Att vandra genom Inger Sitter. Naturfølelse. på Trondheim kunstmuseum är som att röra sig genom en gradvis och djupt personlig transformation; från intellektuellt begriplig figuration till en materiell och existentiell frigörelse.

I «Øvelser i å reparere» ved Trøndelag senter for samtidskunst, bruker Erle Saxegaard galleriet som et tempel for personlige helbredelsesritualer.

Nils Aas Kunstverksted fyller 30 år og utstillingen «Skyggene som danser rundt lyset» markerer starten på jubileumsåret.

«Breaking Ranks» av Pilvi Takala setter spørsmål om etikk, relasjoner og makt i sentrum, mens selve den estetiske opplevelsen kommer i andre rekke.

Veslemøy Lilleengens Brytningstid er en velkommen påminnelse om hvordan røttene våre kan gi feste i en uoverskuelig hverdag.

Outi Pieskis universum blir tillgängligt eftersom «Eatnamastit» inte «bara» är en konstutställning men till dels en etnografisk introduktion till samisk kultur.

Verkene av Louise Bourgeois (1911–2010) har alltid slått meg som sentrert rundt isolasjon. Hele produksjonen er som et slags lukket rom vi glimtvis får innblikk i.

I Edvine Larssen si utstilling Isfjellteknikk, visast minimale og kolossale papirverk om kvarandre i ei verd som er skjør og mektig samstundes.

De vävar som visas på Galleri Ismene framträder som en tydlig följetong i Brit Fuglevaags verksbiografi, med hennes blick fortsatt riktad framåt.

Til tross for det ryddige inntrykket i Hanne Lippards «All the same bright» skal man ikke stå her lenge før det begynner å skake i sammenføyningene.

Verka i «Babel remix» samlar seg rundt temaet «gymtime». Særleg det bevarte gymsalgolvet minner om frileiken kor ein fekk lov til å leite fram det mest obskure og kule utstyret frå lageret.

Mona Orstad Hansens verk følger i fotsporene av modernismen, med fokus på flater, linjer og farger på hvit bakgrunn.

Tre ulike utstillinger på K.U.K skal la oss dvele i grenselandet mellom det håndfaste og det forestilte, men lokalene kunne gitt mer rom til å drømme seg bort.

Årets Lorck Schive kunstpris-utstilling med Marthe Ramm Fortun, Toril Johannessen, Silje Linge Haaland og Anawana Haloba har en selvsagt dramaturgi.

Det nye kunstnerdrevne galleriet OMNIBUS er startet ut av nødvendighet. Lise H. Johansen har vært på åpningen.