Siste favntak

Kritikk, Stedsfornemmelser, Tekstserier 19.06.2019

Eg har gjort mitt, seier RAKE. Eg er trøytt. Eg må kvile. Det var artig så lenge det varte. RAKE øya flyt av gårde og blir borte. Som Atlantis, som Bas Jan Ader.* 

Når RAKE visningsrom etter 8 år snart er historie, er det på sin plass å se tilbake på det lille, 40 kvadratmeter, kubeformede huset og alt det har rommet gjennom disse årene. RAKE ble startet av billedkunstner Charlotte Rostad og arkitekt Trygve Ohren i 2011. Samtidig som det har vært et visningssted for kunst og arkitektur i Trondheim, har RAKE utmerket seg spesielt for sine prosjekt utenfor selve visningsrommet. I 2013 inviterte Ohren og Rostad rundt førti kunstnere til å innta en rivningsklar jugendgård langs trafikkerte Elgesetergate, noe som resulterte i en måned med kunstaktivitet i bygningen. Året etter inviterte de den spanske kunstneren Jordi Colomer til Trondheim, hvor han viste sine videoer i et dunkelt parkeringshus. Begge var omfattende kollaborative prosjekter med fokus på byutvikling og bygningsvern i Trondheim. Det at jugengården fremdeles består, til tross for rivingsplanene, skyldes nok i stor grad oppmerksomheten RAKE genererte gjennom sitt prosjekt.

Med RAKEs aller siste utstilling, Omfavnelser/ Embrace it, skaper de igjen kunstneriske sammenhenger utenfor visningsrommet. Kunstnerne Jacob Jessen, Edvine Larssen, Magdaléna Manderlová og Elin Már Øyen Vister har bidratt med til sammen fire enkeltverk. Arbeidene har til felles at de forholder seg til Brattøra som sted og utfolder seg i offentlige kontekster. To av dem kommer i tillegg i medieformat som kan oppleves løsrevet fra stedet; som nedlastbar podkast og trykt oppslag i featuremagasinet til Dagbladet. Disse flyktige formatene er særlig interessante sett i kontekst av det eksperimenterende og temporære potensialet i kunst i offentlige rom.

Jacob Jessen, Revolutions, Omfavnelser, RAKE. F: Susann Jamtøy/RAKE.

Utstillingens blikkfang er Jacob Jessens Revolutions (RAKE). Med en kranmotor som hjerte, har RAKE blitt til en roterende karusell. Havet danner en vakker kulisse til karusell-RAKE som tross forvandlingen ikke er blitt tivoliaktig, det er seg selv likt, med sin nøkterne fremtoning og fasade av gjenbrukte vinduer. Fjorden og himmelens omskiftelige fargespill reflekteres i glassflatene, noe som gjør at bygget i det ene øyeblikket gir inntrykk av å gløde for i det neste, å gå i ett med omgivelsene, avhengig av hvilken tid på dagen og hva slags værforhold det er.

Publikum inviteres med på en guidet tur inne i RAKE, av billettører i gul vest. Det er en fin opplevelse å være inne i karusellen, hvor man tar del i byggets sakte bevegelser. I et øyeblikk svever man rett over kaikanten. De mekaniske, knakende lydene fra motoren og lukten av treverk gir assosiasjoner til en gammel treskute.

En omdreining tar omtrent 6 minutter. Billettørene, som veksler på å stå ved bygget, er hyret inn fra ulike kunstinstitusjoner i Trondheim. Med utgangspunkt i sin egen praksis eller RAKE, innleder guidene en samtale om byens kunstscene med publikum. Dette relasjonelle grepet føles inkluderende, og gir verket dybde. Revolutions er visuelt slående når det roterer og noe av det fineste jeg har sett i år.

Værforandringer er også en essensiell del av Magdaléna Manderlovás bidrag When clouds appear like rocks and towers. Publikum blir utstyrt med lydavspiller og hodetelefoner. Rundt om i området på Brattøra er fire stolper utstyrt med sensorer som sporer posisjonen til publikum og mottar innkommende værmeldingsdata via en satellitt. Denne informasjonen blandes så med lyder som kunstneren har tatt opp tidligere i samme område.

Magdaléna Manderlová, When clouds appear like rocks and towers, Omfavnelser, RAKE. F. Susann Jamtøy/RAKE.

Jeg registrerer lyden av bølger, regn, vind og vær, og lyder som ikke så lett lar seg definere. Lydbildet forandrer seg mens man beveger seg rundt; lydene forsterkes og utvikles eller blir svakere og blander seg med andre lyder ofte er det bare subtile nyanser. Det er ikke så lett å forstå hvilke lyder som kommer fra sensorene, og hvilke som er tatt opp på forhånd, ei heller er det en tydelig sammenheng mellom hvor jeg beveger meg og lydenes utvikling. Kan hende må man komme tilbake flere ganger for å få et klarere inntrykk.

When clouds appear like rocks and towers handler om å utforske et steds egenart gjennom dets lydmateriale. Ved å forsterke lyder man vanligvis ikke ville ha lagt merke til fordi de forsvinner i annen støy, åpner verket opp for bevisst lytting og undring.

Elin Már Øyen Vister, Beneath Your Feet (RAKE) / Under Føttene Dine (RAKE) / Raken juelkiej nuelesne
– A sound work for headphones and bodies in movement (In collaboration with Mari Gjertsen), Omfavnelser, RAKE. Foto: Susann Jamtøy/RAKE.

Mens Magdaléna Manderlová lar publikum utforske Brattøra gjennom dets lydlandskap, studerer Elin Már Øyen Vister det samme området ved å ta utgangspunkt i dets geologiske fundament. Beneath Your Feet (RAKE) består av en plakat og en lydfil. Plakaten viser de ulike lagene med leire og stein rett under RAKE og Trondheims geologiske utvikling som by. Lydfilen kan man låne med seg og lytte til på en iPod, mens man rusler rundt ved fjorden. I motsetning til Magdalénas verk som er stasjonert på Brattøra, kan Beneath Your Feet (RAKE) lastes ned på ens egen mobiltelefon som podkast og lyttes til akkurat hvor man vil. I månedlige episoder som utgis helt frem til oktober, møter kunstneren eksperter fra ulike fagfelt til samtaler om fortid, nåtid og fremtid alltid med grunnen under RAKE som utgangspunkt.

Beneath Your Feet (RAKE) føyer seg inn blant aktuelle kunstprosjekt med en følsomhet for og fokus på økologi og ikke-menneskelige sfærer. Verket skiller seg fra en vanlig vitenskapspodkast ved at det inkluderer kunstneriske innslag, samt at Vister forsøker å gi en stemme til naturen selv. Et feltopptak fra isbreen Vatnajökull på Island, joik og en geoingeniør som blant annet forteller om sin favorittbergart, konglomerater, gir meg uventede opplevelser og nye innsikter allerede i podkastens første episode.

Edvine Larssen, Curtain (IV), Omfavnelser, RAKE. Foto: privat.

Edvine Larssens Curtain IV er det andre verket i Omfavnelser som kommer i et stedsuavhengig og skiftende media, i tillegg til å være forankret på Brattøra. Over et tidsrom på 12 uker vil verket utfolde seg som ukentlige oppslag i Dagbladet Magasinet.  

Magasinformatet når ut til et potensielt stort publikum, avisbilaget har rundt 760 000 lesere. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om en tilfeldig leser vil stoppe opp ved verket, eller bla forbi. Jeg er usikker på om følelsen av Brattøra kommuniseres så godt her, tatt i betraktning at store deler av leserne sannsynligvis ikke vet om stedet, eller har vært der.

Inspirasjon fra japansk estetikk og filosofi, som blant annet verdsetter kontemplasjon og skjønnhet i det ufullendte, kan anes i Curtain IV. Det første oppslaget har et enkelt, men dramatisk visuelt uttrykk; en rød halvsirkel svever over en beksvart dobbeltside. Teksturen av treplanker skimtes gjennom den glødende, røde fargen. Den sparsommelige, kryptiske teksten på siden beskriver et kveldsscenario ved havet; solnedgang, en seilbåt som anes i horisonten, en holme farget rød av kveldslyset og en syngende vekter. Hvem er denne vekteren og hva er det vi egentlig ser baugen til en båt, en holme? Teksten følger føljetongformen og åpner opp for flere spørsmål enn den besvarer.

Jacob Jessen, Revolutions (RAKE), Omfavnelser, RAKE. Foto: AST.

Omfavnelser viser hva et kunstverk i en offentlig kontekst kan være. I tillegg til podkast og magasinoppslag, kan verket utspille seg i form av møtesteder og samtaler. De temporære, prosessuelle og flyktige kvalitetene legger til rette for at verkene oppleves samtidsrelevante og aktuelle. Samtidig krever de mer fra sitt publikum: Vi må følge med ukentlig i Magasinet for å se verket til Larssen utvikle seg, og må investere ganske mye tid for å høre flere av Visters podkaster. Det foranderlige ved lydverket til Manderlová gjør at vi antageligvis må komme tilbake til Brattøra for å oppleve variasjonene i det.

Selv om det er vemodig at dette er RAKEs siste sommer, har visningsstedet etterlatt seg en kunstnerisk arv som byen kan bygge videre på. Under Omfavnelser er RAKE tømt for kunst, men selv forvandlet til et kunstverk, en slags arkitektonisk skulptur, som gjennom sommeren vil fylles med samtaler om byens kunstscene en passende siste gest.

 

Omfavnelser/ Embrace it

Jacob Jessen, Edvine Larssen, Magdaléna Manderlová, Elin Már Øyen Vister

  1. juni – 25. august 2019,  RAKE visningsrom

*Utdrag fra RAKE – O – RAKE, Karianne Stensland 2019 – katalogen til Omfavnelser.