Marius Meli – ArtScene Trondheim


Marius Meli

er utdannet master i litteraturvitenskap. Han er kommunikasjonsansvarlig for Bildende Kunstneres Hjelpefond

Skribentens tekster

Kritikk, 19.06.2012

Det umulige hjemmet

I Betweenuscolada i Rake formidles en velkjent post-tematikk, men utstillingen er overbevisende i kraft av sin humor.

Kritikk, 04.05.2012

Veving som organisering

Med en blanding av naturmaterialer, funnede objekter, tekstilkunst og fotografier har Line Solberg Dolmen bygd noe som ser ut som en krysning av de arkitektoniske motsatsene kuppel og fuglereir.


Intervju, 06.01.2012

Om det museale – intervju med Tone Hansen

Hvordan er et institusjonskritisk perspektiv forenelig med rollen som direktør ved Henie Onstad kunstsenter? Marius Meli i samtale med Tone Hansen – om det museale. 

Reisebrev, 16.12.2011

Om Tone Hansens «Kulltegninger» og Håkon Blekens kulltegninger

I samtale mellom forfatter Tone Hansen og billedkunstner Håkon Bleken om boken Kulltegninger – Håkon Bleken var materialet tjenelig til å kaste et lys over en generell utvikling innenfor kunstfeltet, som at aktmodellen nå er borte, og at kunstnere av i dag ser i hver sin retning.

Kritikk, 08.12.2011

Konfus kontekst

Kunstfotograf Erik Reitans utstilling på Blunk, Konveks/konkav, har absolutt ikke falt for fristelsen det kan være å forsyne publikum med fengende narrativer eller bevegende tematikk. Isteden gir han oss landskapsskildringer med mye rom. Tomheten er påtrengende både i fotografiene og i utstillingsrommet hvor opphengingen er en avgjørende del av uttrykkets fysiognomi.

Media Acts, Tekstserier, 29.11.2011

Om tekst og bilde – Jacques Rancière på Media Acts

Konferansen Media Acts samlet en skare av forskere innen medie- og visuell kultur, med en vinkling mot det performative ved mediale og estetiske uttrykk. Sentralt for arrangementet sto Jacques Rancière som selv ikke først og fremst er medieteoretiker, men politisk filosof. I forelesningen What do Images do with Words? presenterte han deler av sin filosofi ved å adressere forholdet mellom språk og bilde.

Kritikk, 29.10.2011

Hjemme best?



Oslo Open ble i år 2000 startet opp etter initiativ fra kunstnere som ville bringe publikum inn i atelierene sine. Den selvorganiserte strukturen oppsto som et positivt alternativ til den institusjonaliserte distribusjonen av kunsten. I tillegg ga det kanskje muligheten til å ta innersvingen på galleristene og innkjøperne gjennom en DIY-tilnærming til markedsføring? Etter hvert vokste Oslo Open til å omfatte også kunst i offentlige rom, performancer og foredrag, gjerne med tematisk fokus, noe som ga arrangementet et tydeligere definert innhold.

Kritikk, 10.10.2011

The Indians are Coming

Når Trondheim Kunstmuseum har satt seg fore å sette sammen en utstilling i forbindelse med NTNUs arrangementskompleks India 2011, er kunsten allerede plassert i rammer som oppfordrer til å lese den representativt under tittelen The Indians are Coming. Her iscenesettes det indiske gjennom malerier utvalgt av en TKM-delegasjon ledet av konservator Cathrine Hovdahl Vik på befaring i India, og i samarbeid med Centre of Modern Art Calcutta.

Kritikk, 07.09.2011

TKM vs. Marius Amdam: Sacro et Profano

I Sacro et Profano inviterer Marius Amdam publikum til en personlig samtale om ‘dominans’; hvor motsetninger mellom generasjoner, kunstnerskap og det stedsbundne testes. Marius Meli har vært å sett utstillingen TKM vs. Marius Amdam

Kritikk, 25.06.2011

Blodig Alvor?

Blodig alvor er en utstilling som evner å vise både tendenser og bredden i norsk kunst på åttitallet. Et vell av verk er omtrent jevnt fordelt i de tre kategoriene billedkunst, video, og vanskeligere klassifiserbare uttrykk. En så omfattende åttitallsantologi kan selvfølgelig utløse en kanondebatt. Ikke minst fordi forståelsen av det estetiske åttitallet er under utvikling, og det finnes ubeskrevne blad hva kunsthistoriepensa angår.

Kritikk, 03.06.2011

Endlos Y Endlos, Refill 2 Go

Å kalle utstillingen på Blunk for “utstilling” blir noe upresist ettersom den er spredd, ikke bare fysisk, men også over i den abstrakte verdensveven. Sammensetningen er kalt en installasjon av kunstnerduoenEndlos Y Endlos