Ønsket om at et nysgjerrig publikum finner veien inn til kunstrommene, er noe Trondheims tre nye kunstledere enes om.

– Slik jeg ser det, er kunst et berøringspunkt mellom mennesker. For meg vil det å skape noe alltid være forbundet med et publikum, sier Margreth Olin i samtale om hennes film «Fedrelandet».

Filmen sier kanskje noe om hvordan vi kunstnere prøver å abstrahere og skildre verden. Kunsten er som en empatimaskin, en stilisert versjon av virkeligheten som kanskje gjør den litt enklere å forstå.

– Man må tørre å snakke om kvalitetsbegrepet når man analyserer kunstverk, både fra den tiden og det som produseres i dag. I utstillingen har jeg prøvd å løfte frem verk som jeg mener holder et høyt kvalitetsnivå og gi dem det rommet de fortjener.

– Du skal ikke forlate utstillingen med mer faktakunnskap om krigsårene i Norge, men med forestillinger om hva som kunne vært virkelig, sier Ana Dunjić om utstillingen B-SÅPE på Babel.

Jeg forstår i grunnen kunstnerne når de anerkjenner den jobben jeg og styret har gjort. Det er jo ingen andre kunstinstitusjoner som har lobbyert så mye for kunstneres arbeidsvilkår, sier avtroppende leder Randi M. Brockmann ved TSSK.

Det er mange kvinner som ikke lager feministisk kunst, men det er fortsatt et feministisk problem dersom de ikke er kjøpt inn mener Ulla A. Jørgensen bak FLAME.

– En vase er kanskje den verste bruksgjenstanden du kan lage, fordi den kan reduseres til en dekorasjonsfetisj.

Det var opprinnelig viktig at våren og følelsen av nytt liv skulle være tilstede, men så endte jeg opp med å bruke fjorårets døde blomster.

– Jeg mener MiST har et spesielt ansvar for å hjelpe museet i fasen de er i nå. Ved å finansiere et par midlertidige prosjektstillinger for å avhjelpe samlingsforvaltningen vil vi kunne spare flere år. 

Det er ikke kommet noen begjæring fra MiST eller NKIM om å få hjelp til å finne et fast utstillingssted i tiden før museet flyttes til sin endelige tomt, sier Christianne Bauck-Larssen (H)

Nå handler det mer om den enorme stillheten, nærheten til naturen og til de menneskene som er nære, men også den krevende stillheten, den som blir et forstørrelsesglass på egne følelser.

Det ligger mye språk og uttrykk i det å velge et materiale.

Det starter jo med fødselen. Derfra kan man trekke linjen til åpningen av «It´s Just a phase» og fødselen av den her kunstinstitusjonen.

Når vi nå har plantet 140 tujaer på Nyhavna er det nærliggende å forsøke å lese det som en park, som noe som har en samfunnsfunksjon. Det er utrolig hvor små grep som egentlig skal til for å bryte med vanen.

Som kunstner jobber man ofte veldig ensomt, så det å jobbe med en kurator som både har evnen til å lytte og bidra med viktige innspill har vært utviklende og morsomt.

Bjertnæs ser på sitt konstnärskap som en mötesplats, och öppnar upp för både samarbeten och inflytanden. Dessutom har han ambitionen att folkliggöra konsten och sänke tröskeln till visningsrummen. Märit Aronsson mötte honom innan utställningen på Kunsthall Trondheim.

Jeg diskuterte med meg selv om hva som er forskjellen mellom et blinkskudd og et bilde som har noe mer ved seg, noe tilført(…) Jeg kom fram til at det er tiden, men også stedet selv. Som om jeg er en jeger som går inn i skogen, finner meg en plass og venter på byttet.

Kiyoshi Yamamoto rör sig fritt mellan konst och konsthantverk. Det är färgstarkt och slående, men han har själv sagt att det är patetiskt å lage fine ting. För det är alltid något mer; bearbetning av personliga eller kollektiva traumer, en lek med roller eller letande efter identitet.

Vi har pratet med dekan Shetelig for å få større innblikk i prosedyrer og drift av KiT. Vi har også snakket med likestillingsansvarlig Svandis Benediktsdottir fra HR- og HMS-avdelingen ved NTNU, Sissel M. Bergh som er tidligere styreleder Trøndelag Bildende kunstnere og Mari Oseland, masterstudent ved KiT, om omfanget av den vanskelige situasjonen som Kunstakademiet i Trondheim befinner seg i.

Et av de grunnleggende premissene for kunsten er det å skape mening(..). Å gi noe liv. I så måte er kanskje ikke robot- og kunstproduksjon så forskjellig. Bortsett fra at kunsten (…)ikke har noe forpliktelse om å oppfylle noen instrumentell verdi. I motsetning til roboter.

–Det vi vet har vært en viktig suksessfaktor for oss, er at vi fra begynnelse var opptatt av å inkludere kunstnerne og å definere både dem og fagfolk fra museene som likeverdige deltakere. Vi fant hverandre i faginteressen og alle hadde samme mål: Å dokumentere norsk kunsthåndverk. Det var ikke noen personlig prestisje fra noe hold.

I sine 25 år som kunstbyråkrat i Trondheim kommune har Kjersti Lerseth hatt en finger med i alle beslutninger på politisk nivå om byens satsningsområder innenfor kunstfeltet. Når hun nå går av med pensjon på nyåret har AST bedt henne oppsummere hva hun er mest fornøyd med å ha lagt til rette for.

For omlag ti år siden flyttet Yngve Zakarias tilbake til Trondheim etter å ha bodd 20 år i Berlin. Den senere tid har han skapt oppmerksomhet med sitt engasjement for bevaring av naturen på Øya. Parallelt har han dokumentert arbeidene etter kunstnerforeldrene Aina Thiis og Kristofer Leirdal. Dette blir det utstilling av, og den 15. oktober åpner A+K på Trondheim kunstmuseum.

Cladding betyr kledning; og her finnes referanser til både menneskekropper og feminine klær som for eksempel foldeskjørt, men også til bygningskropper og fasadekledning som korrugert metall. Det handler om å kle seg med noe, i forskjellige skalaer.

I dag åpner Propaganda på Justismuseet, som retter fokuset mot hvordan Nasjonal Samling utviklet sitt visuelle uttrykk fra mellomkrigstiden og gjennom andre verdenskrig. Utstillingen fungerer ikke bare som et tilbakeblikk, men skal også si noe om hva propaganda er, og hvordan vi møter det i vår tid.

Jeg opplevde stadig under studietiden at professorene pratet om «den store kunsten» og «den lille kunsten», hvor kunsthåndverket var synonymt med sistnevnte. Opplevelsene på kunstindustrimuseet og diskursen på universitetet førte til at jeg ble stadig mer interessert i problematikken rundt anerkjennelse av denne yrkesgruppen og deres arbeid.

Say, when you get a new phone, you spend time reading the manual and learning how to use it. But, when one sees a work of art for the first time, one can too easily judge it “good” or “bad”, without even thinking. I believe in having a great deal of humbleness, and the desire to learn to appreciate what contemporary art can be.

I to år har studenter ved kunsthistorie på NTNU markert seg i Trondheims bybilde. Med punktvise og stedsbevisste utstillinger har initiativet deres bidratt til å synliggjøre denne byens historiske rom i lys av samtidskunst – og motsatt. AST tok en prat med to av de involverte.

Er menneskene selvstendige tanker i naturen sitt språk? Randi Nygård er aktuell med Isbreen pustar mens vi leitar etter den arktiske tåka, og i sin søken etter et meningsfullt forhold mellom språk, natur og vitenskap kommer hun over uventede sammenhenger. Les intervjuet.

Nå som fallet i oljeprisen har rammet Stavanger er det bortimot fritt fram og Lysende framtidsutsikter der for andre arbeidsgrupper. Som kunstnere for eksempel. Gullgraver og kunstner Anna Ihle, aktuell med utstilling på Babel i kveld, forteller her om gull, arbeidsmoral og alternative framtidsutsikter. Les intervjuet:

–Vi inntar et rom som ikke eksisterer i dag, sier Helena Holmberg om Kunsthall Trondheim. –Vi kan fokusere hundre prosent på samtidskunst. Eline Bjerkan har vært innom den flunkende nye kunstinstitusjonen.

Det er egentlig et litt skummelt og blottleggende grep, ettersom betrakteren får mulighet til å sammenligne mine hommager med de originale maleriene bare ved å bevege seg noen få skritt rundt i lokalet forteller Anders Sletvold Moe om Trøndersk Abstraksjon, som for tiden er å se på Kunstmuseet i Nord-Trøndelag.

Disse slumområdene er så gigantiske, men likevel ikke nedtegnet på kartet. De jevnes med jorden regelmessig av myndighetene. Jeg ville fortelle om «vår slum», for vi har alle skyld i dette.

Vi har familier, så det sier seg selv at å fly rundt på tre måneders residencys blir noe komplisert i vår hverdag. & Co. forteller Eline Bjerkan om hvordan Hvittingfoss av helt opplagte årsaker ble deres utvalgte destinasjon.

Jeg har alltid vært opptatt av å knekke de kodene jeg oppdaget i håndverket, for eksempel strikking. Strikkemønster er også moduler. Disse helt enkle strukturene, som når du gjentar eller speilvender blir til enorme variasjoner og rikdom. Jeg legger til rette for betrakteren å oppdage denne rikdommen.

Meta.Morf er en kunnskapsmettet festival med et tettpakket program hvor det hender noe over alt, samtidig. Eline Bjerkan har derfor bedt Espen Gangvik om å gi noen tips til hvordan vi kan navigere blant biennalens gravitasjonsfelter. Hun lurer samtidig på om vår egen planet fort blir ordinær for festivalen med forkjærlighet for det nyeste innen banebrytende teknologi.

Om man ser på starten av mitt kunstnerskap, der jeg begynner hos Nerdrum og debuterte med Melgaard, så viser det nettopp en diskontinuitet. Et slikt spenn i samarbeidspartnere eller assosierte skal egentlig ikke være mulig i et relativt segregert norsk kunstliv. Gustav S. Borgersen møtte Sverre Koren Bjertnæs før utstillingsåpningen på Galleri Ismene 18. februar.

For meg ga firehead assosiasjoner til en hjerne i full aktivitet, med nevroner som skyter rundt i alle retninger, lik en elektrisk hjerne som nesten går varm. Kristine Dragland forteller Gustav Svihus Borgersen om utstillingen sin som åpner på TSSK 11. februar:

Marthe Karen Kampen inntar Galleri Blunk med sine verker fredag 5. februar. Til vanlig bor hun i skogen på Østlandet med kjæreste, en to år gammel sønn og en drøm om et eget atelier, forteller hun til ArtScene Trondheims utsendte, Eline Bjerkan.

De fleste kunstnerbiografier er egentlig ikke biografier, men hyggelige vennebøker. Vi har skrevet en forskningsbasert, kritisk biografi. Dag Solhjell intervjues om Anne Breiviks retrospektiv:

Hedwig Saxenhuber fra The School of Kyiv tror Kiev har potensial til å bli en «anker-by» i arbeidet med å tenke Europa på nytt. Hun besøker Kunsthall Trondheim 9. desember:

Lars Ø. Ramberg forteller om bakgrunnen for Kapitalistischer Realismus, som avdukes mandag 9. november:

Elven er flyktig og forandrer seg naturlig: den renner over sine bredder, graver nye veier og er på ingen måte like konkret og stabil som en strek på et kart. Og det er umulig å dele en elv i to, på langs.

Bjørn Torske og Stefan Mitterer i Sex Tags gjennomførte nylig en lydperformance i bakgården til Ni Muser, akkompagnert av tordenskrall og Nidarosdomens kirkeklokker. Eline Bjerkan har pratet med Torske om den flere timer lange seansen.

– Jeg forestilte meg scenen å gå inn i skogen, komme over en boksesekk og gyve løs. At det var en fin veksling mellom kontemplasjon og eksplosjon. Eline Bjerkan har snakket med Trude Johansen om The noble art of self defence/Renhårig nevekamp som åpner på fredag.

Helena Holmberg bekreftes ansatt som kunsthallens direktør. Her forteller hun kort om ansettelsen og høstens program.

Det skjer spennende ting på Svartlamon. I en tid der boligmarkedet er ekstremt presset og et mareritt for dem som ikke ønsker å følge samfunnets A4-mal, er det gledelig at noen tar grep som viser andre veier. Haakon Haanes og Trygve Ohren har i sin diplomoppgave involvert flere familier til å bygge boligen sin selv.

«Dette må være en av museets mest verdifulle verker!» kommenterer Tebus der vi passerer et landskapsmaleri signert Pierre Bonnard, som han har plassert midt i en sky av landskapsstudier med lignende koloritt, verker av mer ukjente lokale malere. Effekten er at storheten som følger med en ”ekte Bonnard”, devalueres.

For meg avhenger det også litt på dagsformen. Jeg var for eksempel ned og så på hullet i etterkant, og tenkte «tja, det kunne jo vært dypere». Men ellers handlet det mest om å flytte masse fra et sted til et annet.

Våre verker har det til felles at de fremtrer som minimale, subtile og poetiske. De innehar både spenning og ro, noe som gjør at arbeidene kan oppleves uhåndgripelige.

Jeg ønsker at verkene skal være intenst til stede uten å lage støy; at de utstråler en tilstedeværelse som samtidig er stillferdig og dynamisk. Les Eline Bjerkans intervju med Susanne Kathlen Mader.

Kunsthall Trondheim er for tiden dekorert med Dan Perjovschis ytringsentusiastiske tusjtegninger, slagord og utsagn. Gustav S. Borgersen har utvekslet noen ord med kunstneren.

Når jeg jobber med organiske materialer, får kunsten et preg av å eksistere her og nå, den er ikke vedvarende, men vaskes bort når utstillingen er ferdig.

Johan Börjesson skisserer i dette intervjuet hvordan han tenker at Trondheim Kunstmuseum skal kunne utvikle seg fra et museum gjort på impuls til en institusjon fundert i langsiktig planlegging.

En glad bergenser med sløyfe rundt halsen hilser deg hjertelig velkommen til Enjoy, It´s Later Than You Think, og byr deg samtidig på et glass lørdagsbobler med gratis påfyll. Stedet er Heimdal kunstforening.

– Jag ser mina verk som en del av en tradition. Sedan känns det inte som om jag uttrycker mig, det är mer ett sätt att vara, forklarer Andreas Eriksson om sitt kunstnerskap. 

How to Draw Portraits ligger til grunn for Ane Mette Hols portrettering av Trondheim Kunstmuseums samling. ArtScene Trondheim har fått høre hvordan kunstneren har arbeidet fram utstillingen.

5. oktober åpner utstillingen med de nominerte til Lorck Schive Kunstpris i Trondheim Kunstmuseums lokaler i Bispegata. De fire kunstnerne Tina Jonsbu, Marianne Heier, Lene Berg og Knut Åsdam har fortalt ArtScene Trondheim litt om hva de presenterer, og hva de tenker rundt nominasjonen.

Dronningens gate 28 huser de midlertidige lokalene for Kunsthall Trondheim. I intervju med ArtScene Trondheim legger prosjektleder Helena Holmberg fram høstens program og redegjør for etablering av kunsthall.

Torsdag 2. mai viser Gunnar Wærness og Henrik Skotte sin litterære kabaret «Brødet og Eselet» på Æ Å Trondheim Litteraturfestival 2013. ArtScene Trondheim har snakket med Skotte om forestillingen som skal ta publikum med gjennom samtidens Europa, et glorete dødsrike, på jakt etter «den elendigste av alle».

I utstillingen Gravitasjonens bilder ved Galleri KiT viser for tiden stipendiat ved Kunstakademiet i Trondheim Geir Harald Samuelsen sine seneste verker. ArtScene Trondheim har spurt Samuelsen om forholdet mellom kunst og klatring.

I en serie korte intervjuer vil ArtScene Trondheim framover samtale med aktuelle kunstnere om spesifikke verk i deres kommende eller pågående utstilling. Først ute er Karianne Stensland, aktuell med Storhetstid i Rake