Intervju – ArtScene Trondheim


Inger Blix Kvammen arbeider i sølv og fotografi. De oftest heklede eller vevde sølvsmykkene er ikke ment å bæres på kroppen, men bærer selv på en historie som handler om tid, dialog og tradisjonell håndverkskunnskap.

– Man må tørre å snakke om kvalitetsbegrepet når man analyserer kunstverk, både fra den tiden og det som produseres i dag. I utstillingen har jeg prøvd å løfte frem verk som jeg mener holder et høyt kvalitetsnivå og gi dem det rommet de fortjener.

Jeg forstår i grunnen kunstnerne når de anerkjenner den jobben jeg og styret har gjort. Det er jo ingen andre kunstinstitusjoner som har lobbyert så mye for kunstneres arbeidsvilkår, sier avtroppende leder Randi M. Brockmann ved TSSK.

Det er ikke kommet noen begjæring fra MiST eller NKIM om å få hjelp til å finne et fast utstillingssted i tiden før museet flyttes til sin endelige tomt, sier Christianne Bauck-Larssen (H)

Nå handler det mer om den enorme stillheten, nærheten til naturen og til de menneskene som er nære, men også den krevende stillheten, den som blir et forstørrelsesglass på egne følelser.

«Hva vil historien? Hva vil objektet?». Det er en ekstrem form for lytting, et tålmodighetsarbeid. Det handler om å være lenge nok på et sted, i en situasjon, til at det begynner å snakke med deg. Og så begynner dialogen.

Når vi nå har plantet 140 tujaer på Nyhavna er det nærliggende å forsøke å lese det som en park, som noe som har en samfunnsfunksjon. Det er utrolig hvor små grep som egentlig skal til for å bryte med vanen.

– Når jeg kommer til et sted bruker jeg tid på å ta inn områdets estetikk og stofflighet. Etter hvert forstår jeg stedet, forteller Maria Brinch. Hun er mottager av Ørland Sparebanks kunststipend 2020.

Vi har pratet med dekan Shetelig for å få større innblikk i prosedyrer og drift av KiT. Vi har også snakket med likestillingsansvarlig Svandis Benediktsdottir fra HR- og HMS-avdelingen ved NTNU, Sissel M. Bergh som er tidligere styreleder Trøndelag Bildende kunstnere og Mari Oseland, masterstudent ved KiT, om omfanget av den vanskelige situasjonen som Kunstakademiet i Trondheim befinner seg i.

Annika Borg har kastet seks terninger 101 ganger per dag siden 1994. Til høsten markeres 25 år med det stadig pågående prosjektet med en utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst.

Nylig ble det tre-årige programmet Atelier Babel lansert. Veslemøy Lilleengen og Yanir Shani er to av kunstnerne som er valgt ut til å arbeide og motta lønn på 100 000 kroner hver under atelieroppholdet.

Jeg kan selv huske da det fantes 25-øringer, og da de ble avskaffet så føltes det faktisk som at 50-øringen ble mindre verdt, fordi den ble degradert til det minste myntenheten. I slike tilfeller må man reforhandle forholdet til disse objektene, som på mange måter også blir ikoniske.

Det var nyfikenheten på världen som tog mig till konsten. Alla förklaringar som jag fick från skolan, böcker och universitetet, de var bra, men inte tillräckliga. Det var alltid något mer som jag ville förstå.

Et av de grunnleggende premissene for kunsten er det å skape mening(..). Å gi noe liv. I så måte er kanskje ikke robot- og kunstproduksjon så forskjellig. Bortsett fra at kunsten (…)ikke har noe forpliktelse om å oppfylle noen instrumentell verdi. I motsetning til roboter.

–Det vi vet har vært en viktig suksessfaktor for oss, er at vi fra begynnelse var opptatt av å inkludere kunstnerne og å definere både dem og fagfolk fra museene som likeverdige deltakere. Vi fant hverandre i faginteressen og alle hadde samme mål: Å dokumentere norsk kunsthåndverk. Det var ikke noen personlig prestisje fra noe hold.

De siste to årene har Trondheim kunstmuseums samling vokst, blant annet med noen sentrale norske kunstverk av Vanessa Baird og Lotte Konow Lund. ArtScene Trondheim har snakket med Johan Börjesson omkring hans og museets innkjøpspolitikk, samlingens identitet og utfordringer i det å bygge en samling videre.

Hvis du tar en verbal diskusjon med for eksempel myndighetspersoner, så vil du hele tiden kunne bli ført rundt problematikken på grunn av retorikk, men med kunsten brukes ikke sånne tilslørende knep; det går rett inn i erkjennelsesenteret! Og følelselivet til folk.

Når Trondhjems Kunstforeningen åpner dørene på søndag er det med ønske om å vise byen noen av de rikholdige og sammenflettede fortellingene huset bærer på. Samtidig har man stort håp om at også publikum kan bidra med å fylle hullene i kunstinstitusjonens egen historie. Gustav S. Borgersen har snakket med kurator Rebeka H. Blikstad og medarbeider Kathrine H. S. Skarsholt om arbeidet bak:   

Utstillingen er definitivt opptatt av å sette søkelyset på hvordan vi forvalter ressursene rundt oss, med en miljøpolitisk inngang til dette spørsmålet. Debatten om olje er jo allmenn, men vi har ikke noen debatt om grus, som jo også er en endelig ressurs og samtidig en stor norsk eksportvare.

Snart 20 år har gått siden Maria Lind introduserte oss for den deltagerbaserte kunsten da hun jobbet som kurator på Moderna Museet i Stockholm. Märit Aronsson har pratet med henne i anledning hennes juryarbeid for Lorck Schive Kunstpris 2017 om tendenser i samtidskunsten med røtter i 1990-tallets kunstpraksis, kunst i offentlige rom, relativa periferier og om kunstinstitusjonen som en generøs spydspiss.

I sine 25 år som kunstbyråkrat i Trondheim kommune har Kjersti Lerseth hatt en finger med i alle beslutninger på politisk nivå om byens satsningsområder innenfor kunstfeltet. Når hun nå går av med pensjon på nyåret har AST bedt henne oppsummere hva hun er mest fornøyd med å ha lagt til rette for.

For omlag ti år siden flyttet Yngve Zakarias tilbake til Trondheim etter å ha bodd 20 år i Berlin. Den senere tid har han skapt oppmerksomhet med sitt engasjement for bevaring av naturen på Øya. Parallelt har han dokumentert arbeidene etter kunstnerforeldrene Aina Thiis og Kristofer Leirdal. Dette blir det utstilling av, og den 15. oktober åpner A+K på Trondheim kunstmuseum.

Cladding betyr kledning; og her finnes referanser til både menneskekropper og feminine klær som for eksempel foldeskjørt, men også til bygningskropper og fasadekledning som korrugert metall. Det handler om å kle seg med noe, i forskjellige skalaer.

Jeg opplevde stadig under studietiden at professorene pratet om «den store kunsten» og «den lille kunsten», hvor kunsthåndverket var synonymt med sistnevnte. Opplevelsene på kunstindustrimuseet og diskursen på universitetet førte til at jeg ble stadig mer interessert i problematikken rundt anerkjennelse av denne yrkesgruppen og deres arbeid.

Say, when you get a new phone, you spend time reading the manual and learning how to use it. But, when one sees a work of art for the first time, one can too easily judge it “good” or “bad”, without even thinking. I believe in having a great deal of humbleness, and the desire to learn to appreciate what contemporary art can be.

Mot slutten av studiene ble jeg kjempefrustrert av å ikke kunne kommunisere med andre enn de i kunstverdenen, personer som allerede kjenner kodene. Jeg begynte å se på mulighetene om å gjøre utstillinger i andre kontekster. Sammen med Pfelder og Stefan Schrøder, gjorde jeg prosjektet street level ute i Nygårdsgaten i Bergen. Bergen er et fint sted til å få til samarbeid og sette ideer ut i livet.

I to år har studenter ved kunsthistorie på NTNU markert seg i Trondheims bybilde. Med punktvise og stedsbevisste utstillinger har initiativet deres bidratt til å synliggjøre denne byens historiske rom i lys av samtidskunst – og motsatt. AST tok en prat med to av de involverte.

Er menneskene selvstendige tanker i naturen sitt språk? Randi Nygård er aktuell med Isbreen pustar mens vi leitar etter den arktiske tåka, og i sin søken etter et meningsfullt forhold mellom språk, natur og vitenskap kommer hun over uventede sammenhenger. Les intervjuet.

I tend to get lost all the time. It´s genetic; my father is like that, too. I’m always lost. Shingo Yoshida reiser regelmessig. Han er en nomade i kunstens navn. Det har ledet han til steder som Norge, Sibir, Patagoniga og jungelen i Brasil. Märit Aronsson skaiper med han akkurat i det han er kommet tilbake fra et besøk i Frankrike. Les tredje intervju i serien Livet som Konstnär.

Nå som fallet i oljeprisen har rammet Stavanger er det bortimot fritt fram og Lysende framtidsutsikter der for andre arbeidsgrupper. Som kunstnere for eksempel. Gullgraver og kunstner Anna Ihle, aktuell med utstilling på Babel i kveld, forteller her om gull, arbeidsmoral og alternative framtidsutsikter. Les intervjuet:

Fremmedgjøringen som vi alle kan føle på når vi står ovenfor en verden som er konstruert og styrt av en logikk som det ikke alltid er lett å forstå, forener både innfødte og immigranter i vår tid. Det gjør eksil til en allmenn tilstand.

Political and social avant-gardes have always insisted on the fact that everyone can be an artist. Now capitalism has made this possible and the readymade is definitely a space where the category of value is put into a crisis and faced with its paradoxes.

Det er egentlig et litt skummelt og blottleggende grep, ettersom betrakteren får mulighet til å sammenligne mine hommager med de originale maleriene bare ved å bevege seg noen få skritt rundt i lokalet forteller Anders Sletvold Moe om Trøndersk Abstraksjon, som for tiden er å se på Kunstmuseet i Nord-Trøndelag.

Ju längre jag kommer från min egen MFA-examen i 2007, desto fler varianter av konstnärsliv ser jag utveckla sig både hos dem jag gick på kunstakademiet med, och hos andra kollegor jag möter på, skriver Märit Aronsson. I en serie intervjuer går hun her nærmere inn på hva bakgrunnen som kunstner kan ha å si for hvordan man lever sine liv. Første samtalepartner, Gunhild Moe, arbeider med utgangspunkt fra Suldal, og er en av kuratorene for Momentum 2017.

Jeg har vært opptatt av å gå gjennom hvilke historiske premisser som lå til grunn for Hannah Ryggens kunstuttrykk – både de formale og de samfunnsmessige. Det innebærer både en diskusjon om forholdet mellom modernisme og folkekunst, og mellom kunst, livsbetingelser og samfunnsforhold. Hjørdis-Linnea Myhre møtte Marit Paasche i anledning utgivelsen Hannah Ryggen. En Fri.

Vi har familier, så det sier seg selv at å fly rundt på tre måneders residencys blir noe komplisert i vår hverdag. & Co. forteller Eline Bjerkan om hvordan Hvittingfoss av helt opplagte årsaker ble deres utvalgte destinasjon.

Jeg har alltid vært opptatt av å knekke de kodene jeg oppdaget i håndverket, for eksempel strikking. Strikkemønster er også moduler. Disse helt enkle strukturene, som når du gjentar eller speilvender blir til enorme variasjoner og rikdom. Jeg legger til rette for betrakteren å oppdage denne rikdommen.

I samtale med TSSKs styreleder Edith Lundebrekke og daglig leder Randi Martine Brockmann forsøker Marit K. Flåtter her å gå i detalj om hva kunstnersenterets rolle er i utsmykkingssaker og samtidig få innsikt i hvordan stedet stiller seg til debatten og de endringsforslag som er lagt fram. Les Kunst i offentlige rom 2.0

Mange har hørt Tommy Olsson beskrive kunstscenen i Trondheim på 1990-tallet som søsterplaneten til Berlin. Færre har fått med seg samme sted og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum beskrevet som omdreiningspunktet for tendenser i norsk kunsthåndverk. Men hvordan ser situasjonen ut nå? André Gali tar oss med på en omvisning.

Meta.Morf er en kunnskapsmettet festival med et tettpakket program hvor det hender noe over alt, samtidig. Eline Bjerkan har derfor bedt Espen Gangvik om å gi noen tips til hvordan vi kan navigere blant biennalens gravitasjonsfelter. Hun lurer samtidig på om vår egen planet fort blir ordinær for festivalen med forkjærlighet for det nyeste innen banebrytende teknologi.

Om man ser på starten av mitt kunstnerskap, der jeg begynner hos Nerdrum og debuterte med Melgaard, så viser det nettopp en diskontinuitet. Et slikt spenn i samarbeidspartnere eller assosierte skal egentlig ikke være mulig i et relativt segregert norsk kunstliv. Gustav S. Borgersen møtte Sverre Koren Bjertnæs før utstillingsåpningen på Galleri Ismene 18. februar.

For meg ga firehead assosiasjoner til en hjerne i full aktivitet, med nevroner som skyter rundt i alle retninger, lik en elektrisk hjerne som nesten går varm. Kristine Dragland forteller Gustav Svihus Borgersen om utstillingen sin som åpner på TSSK 11. februar:

Marthe Karen Kampen inntar Galleri Blunk med sine verker fredag 5. februar. Til vanlig bor hun i skogen på Østlandet med kjæreste, en to år gammel sønn og en drøm om et eget atelier, forteller hun til ArtScene Trondheims utsendte, Eline Bjerkan.

Jeg ser jo på dokumentaristen som en poet. De nære, menneskelige portrettene sett i en større samfunnsmessig kontekst blir et portrett av vår tid og våre verdier, og samtidig hvilke verdier som står på spill. Märit Aronsson har pratet med Margreth Olin.

Bjørn Torske og Stefan Mitterer i Sex Tags gjennomførte nylig en lydperformance i bakgården til Ni Muser, akkompagnert av tordenskrall og Nidarosdomens kirkeklokker. Eline Bjerkan har pratet med Torske om den flere timer lange seansen.

– Jeg forestilte meg scenen å gå inn i skogen, komme over en boksesekk og gyve løs. At det var en fin veksling mellom kontemplasjon og eksplosjon. Eline Bjerkan har snakket med Trude Johansen om The noble art of self defence/Renhårig nevekamp som åpner på fredag.

Det skjer spennende ting på Svartlamon. I en tid der boligmarkedet er ekstremt presset og et mareritt for dem som ikke ønsker å følge samfunnets A4-mal, er det gledelig at noen tar grep som viser andre veier. Haakon Haanes og Trygve Ohren har i sin diplomoppgave involvert flere familier til å bygge boligen sin selv.

T. ex. känner jag att jag inte har något särskilt som jag vill säga med min konst. Det är inget jag vill tillföra eller hävda. Däremot vill jag ringa in något som redan finns, men som kan vara svårt att se. Att ge rum för det, istället för att ta det.

– Alt du ser her er laga spesifikt til denne utstillinga, seier Idun Baltzersen (N). Ho og Kristie MacDonald (CA) er residenskunstnarar på Lademoen Kunstnerverkstader. Øyvind R. Kvarme møtte dei på Babel, der dei nett hadde starta å montera Illusjonar og reproduksjonar som åpnar 19. juni.

«Dette må være en av museets mest verdifulle verker!» kommenterer Tebus der vi passerer et landskapsmaleri signert Pierre Bonnard, som han har plassert midt i en sky av landskapsstudier med lignende koloritt, verker av mer ukjente lokale malere. Effekten er at storheten som følger med en ”ekte Bonnard”, devalueres.

– Jag har tänkt mycket på nedmonterandet av den skandinaviska modellen eller folkhemmet om man så vill. Konstnärshemmet är en produkt av det samhället och står på vissa sätt i en skarp kontrast till dagens verklighet. 

The upcoming event 10 working days, where shows, lectures, presentations and exhibitions are held in a rapidly order, one will try and find out what exactly is the role of art and the artist in a post-industrial society. Art Scene Trondheim invited Florian Schneider to elaborate:

For meg avhenger det også litt på dagsformen. Jeg var for eksempel ned og så på hullet i etterkant, og tenkte «tja, det kunne jo vært dypere». Men ellers handlet det mest om å flytte masse fra et sted til et annet.

– Walking takes the land back to something experienced as opposed to surveyed for purposes of owning. Doing a remote walk emphasizes the uncertainty because I and the other walker will not have the same experience. It also weakens territoriality.

Johan Börjesson skisserer i dette intervjuet hvordan han tenker at Trondheim Kunstmuseum skal kunne utvikle seg fra et museum gjort på impuls til en institusjon fundert i langsiktig planlegging.

Annica Karlsson Rixon har blivit känd framförallt för sina porträtt av människor inom olika typer av identitetskategorier. De senaste åtta åren har hon bl. a. arbetat med queermiljön i S:t Petersburg i sitt forskningsprojekt State of Mind, i samarbete med Anna Viola Hallberg. Märit Aronsson pratade med Annica Karsson Rixon medan hon bodde på Husly, Svartlamon för att slutföra den sista delen i doktorerandet.

Kunstnerne og designerne Siv Støldal, Harald Lunde Helgesen og Ida Falck Øien utgjør prosjektet og labelen HAiK som inngår i utstillingen Skreddersydd. ArtScene Trondheim har pratet med to av HAiKerne, Lunde Helgesen og Falck Øien.

Ingun Myrstad avrunder sin kuratorutdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen med utstillingen Skreddersydd som åpner på Trøndelag Senter for Samtidskunst i morgen. ArtScene Trondheim har pratet med Myrstad om utstillingen.

The Polish artist Anna Baumgarts new film PKF 1947, will form the basis for the conference § 100, The Arts and Freedom of Speech in The Contemporary World, which will take place at Lademoen Kunstnerverksteder on friday the 14th. In 2010 Baumgart participated in the Falstad Kunst project with the film Fresh Cherries. Martin Palmer has spoken with Baumgarts about her practice.

Olof Nimar, gjestekunstner ved Lademoen Kunstnerverksteder, er aktuell med utstillingen Kim på Babel medio februar. Per Kristian Nygård har tatt en prat med Olof Nimar før utstillingen.

Ulla West har för tilfället en arbeidsperiod på Kunsthall Trondheim där hon arbetar med at bygga sin version av Onda Andens Bibliotek, från en av Thomas Bernhards böcker. – Det är inget att sticka under stol med att det är intellektuellt; det består ju av böcker, ord och tankar, berättar West i denna intervju.

I rivningsklare Elgesetergt 30 b foregår nå forberedelsene til Constant. Decay. Utstillingen med bidrag fra over førti kunstnere, arkitekter og skribenter åpner den 5. oktober. ArtScene Trondheim har pratet med intiativtagerne Charlotte Rostad og Trygve Ohren.

Kurt Johannessen har en markant position inom performancekonsten i Norden och är annars känd för sina teckningar och Artists Books. I torsdags öppnade hans retrospektiva utställning Eg er det tilfeldige sin plan og meitemarken si reise på Trondhjems Kunstforening. Märit Aronsson träffade honom för en intervju.

Torsdag 2. mai viser Gunnar Wærness og Henrik Skotte sin litterære kabaret «Brødet og Eselet» på Æ Å Trondheim Litteraturfestival 2013. ArtScene Trondheim har snakket med Skotte om forestillingen som skal ta publikum med gjennom samtidens Europa, et glorete dødsrike, på jakt etter «den elendigste av alle».

I utstillingen Gravitasjonens bilder ved Galleri KiT viser for tiden stipendiat ved Kunstakademiet i Trondheim Geir Harald Samuelsen sine seneste verker. ArtScene Trondheim har spurt Samuelsen om forholdet mellom kunst og klatring.

Kunstviter Pontus Kyander tiltrer direktørstillingen ved Trondheim Kunstmuseum fra høsten 2011. Han kommer fra stillingens som direktør ved Sørlandets Kunstmuseum SKMU hvor han har fått gode skussmål for sin innsats med å «internasjonalisere» institusjonen. I de knappe to år han har vært ved SKMU, har han blant annet kuratert storsatsningen Screaming from the Mountain, som åpnet i juni i år.

I Adresseavisen den 12.12-2010 kom Høyres kulturpolitiske talsperson Kjetil Utne, med et utspill som antydet at vi kom til å få en kommunevalgkamp der kulturpolitikken kommer til å stå sentralt. Utne påpeker at Høyre vil se til Bergen for inspirasjon noe som har ført til diskusjoner på atelieene i Trondheim. Bergensmodellen innebærer blant annet en større grad av frie midler til kunst og kulturtiltak der kunsten “spiller førstefiolin”. Det kom ikke noe svar fra de Rødgrønne da saken kom opp før jul og vi overbringer spørsmålet til lederen av kulturkomitéen i Trondheim kommune. Harald Nissen (Miljøpartiet De Grønne)

I Adresseavisen den 12.12.2010 kom Høyres kulturpolitiske talsperson Kjetil Utne med et utspill som antydet en kommunevalgkamp der kulturpolitikken vil stå sentralt. I nevnte intervju skisserer Utne en drøm om å gjenreise kulturbølgen i Trondheim fra jubileumsåret 1997 og Utne kommer med lovnader om at med Høyre i posisjon vil Bergensmodellen bli lagt til grunn for endringer i regiones kulturpolitikk. Bergensmodellen innebærer en noe annen satsning en det vi har sett i Trondheim. I Bergen er det blant annet i større grad satset på frie midler til kunst og kulturtiltak og kunsten «spiller førstefiolin”. (jfr. Bergen kommunens kunstplan).