En samtale med Otto von Busch i Roomservices om Culinary Cartographies

I forbindelse med Bastardfestivalen 2013 arrangerte Roomservices Culinary Cartographies – et deltakende kartleggingsprosjekt om dagligvarers biogeografi. Her skulle ferske råvarer spores tilbake til opprinnelsen for å avdekke hvordan matvarer reiser, og dermed bevisstgjøre beskueren om at maten vi spiser i det daglige, tilvirket gjennom matvareindustrien, mangler referanser til sesong og sosiotekniske forhold.

Roomservices består av akademikerne Evren Uzer og Otto von Busch, som i dette samarbeidsprosjektet går utenfor sin forskerpraksis for å gjøre undersøkelser i mer deltakende, eksperimentelle design- og kunstprosjekter.

Otto forteller: – Med Roomservices har vi mulighet til å ta tak i tema som faller utenfor vår hovedpraksis. Det omhandler sosial organisering, og befinner seg et sted mellom utviklingsarbeid og sosiale eksperimenter. Vi forsøker å sette fingeren på spørsmål som informasjon, demokrati eller ulike landsbyprosjekter. Dette er våre interesser. Spørsmål vi stiller er for eksempel hvorfor byen framstår som samfunnets “forbilde”. Alt skal serveres med mal fra storbyene, mens på landet finnes eller skjer det ingenting. Det bygges utallige kulturhus, det flyes inn fiolinspillere, i stedet for å styrke de sosiale interesser hvert enkelt sted allerede besitter.

Roomservices er frusterte over hvorfor det tenkes kultur på denne måten: – Det bygges nye operahus, men ikke aktiviteter. Poenget vårt er å grave i lokal historie for å kartlegge hva den lokale kulturen egentlig er. Hvordan kan denne så styrkes, istedenfor å importere kultur fra storbyene. Håpet er å finne sosiale punkter og forsøke å komme med bidrag til en slags utvikling, for å forsterke de lokale initiativene. Kulturen er jo allerede her. Livet er her. Denne tankemåten videreføres i prosjektet Roomservices har utført på Rema 1000 under Bastard. Det ligger matpolitikk i den punsjbollen jeg spiser nå, vi må bare se den.

Culinary Cartographies ble arrangert for å synliggjøre den globale matpolitikken. Sammen med sjetteklassinger fra Åsvang skole gjennomførte Roomservices en kartlegging av ulike dagligvarers reise fra opprinnelseslandet, for så å presentere prosjektets materielle manifestasjon i frukt- og grøntavdelingen i en Rema 1000-butikk på Moholt. Hvordan undersøkelsen i klasserommet foregikk fremgår ikke, men valget av daglivarebutikken som arena for å presentere arbeidet fremstår naturlig, ettersom det nettopp er her de fleste dagligvarer kjøpes.

For å vise distansen mellom Norge, Rema 1000-butikken og matvarers opprinnelsesland, ble bittesmå jordkloder hengt opp under prisskiltene i fruktdisken. En litt større installasjon av pappmasjefrukt ble hengt i taket. Butikkavdelingen skulle slik bli omgjort til et «fruktplanetarium» – en global representasjon. Roomservices var også tilstede i butikken i et ønske om å spre bevissthet og kunnskap om matvarepolitikk.

– Roomservices har hatt interesse for matgeografi lenge. Vi fikk ideen til denne kartleggingen for fire år siden da vi var i Auckland å underviste. Den industrielle produksjonen som for eksempel kiwier gjennomgår, illusterer en lite bærekraftig matvarepolitikk. Mange tror fortsatt at frukten de finner i disken er dyrket fram på en naturlig måte. – Og jeg vet for eksempel ikke hva som er i denne punsjbollen jeg spiser nå, jeg bare kjøpte den. Hun som jobber i kafeen her vet det ikke, og sjefen vet det sannsynligvis heller ikke.

Bærekraftig matvareproduksjon er likevel ikke så enkelt å få has på som man skulle ønske. Det er ikke selvsagt at det er mer energiforsvarlig å frakte grønnsaker lokalt, enn fra andre land. Noe av de mest energisløsende, produserte varene er jo tomater fra Norge. Mens politisk stiller det seg annerledes.

Så det er komplekse forhold. Culinary Cartographies fremstår nok slik sett som relativt ambisiøst. Lykkes de i å presentere utfordringene de har arbeidet med i sin kartlegging? Dette synes å komme an på hvordan hensikten skal forstås, og hvem som anses å være målgruppen.

Culinary Cartographies presenteres som et deltakende kartleggingsprosjekt. Ser man på resultatet; utstillingen og dialogen i butikken, er det vanskelig å se en særlig grad av involvering fra kundenes side. Den pedagogiske framgangsmåten, hvor eksempelvis Spania er tusjet inn på globusen over de spanske tomatene, illustrerer riktig nok at tomatene er importerte. Men særlig deltagende er det ikke. Samspillet gjelder nok i hovedsak for de involverte skolebarna i forkant av utstillingen, og ikke kundene som tilfeldigvis tok seg tid til å slå av en prat med Otto i butikken.

Otto reflekterer over om Culinary Cartographies framstår som et samarbeid med de involverte eller som undervisning: – Det er et sammensatt prosjekt, og vi har ikke truffet skolebarna tidligere. Det blir lett at man i prosjektet havner i lærerrollen, men jeg er bekvem med det. Skolen var glade for at vi introduserte en ny pedagogikk. Det er både pedagogikk for barna og for konsumentene i butikken, men å snakke om deltakende som sådan, da utvannes nok det begrepet. Prosjektet er koreografert, og del av et pedagogisk program.

Om Culinary Cartographies kan sies å ha lyktes i å tilføre kunnskap overfor skoleklassen, eller konsumentene på Rema 1000, framstår ganske uklart. Prosjektets troverdighet hviler tungt på hvorvidt det har klart å realisere og gjennomføre noe, og formen kan sies å virke syltynn i forhold til det komplekse sosiopolitiske materialet det bygger på. Og gjør ikke Roomservices seg selv til representanter for den kulturforståelsen de selv finner frustrerende, når de flyes inn utenfra og “belærer” publikum om forhold som allerede ligger her, i den eksisterende kulturen. Kanskje.

Samtidig peker Roomservices på behovet for å trene på å være et samfunn, noe de med Culinary Cartographies ønsker å understreke at de gjør. At man må trene, for å utvikle bærekraftige samfunnsstrukturer.

– Jeg tror at vi ofte forestiller oss at om vi bare opplyser mennesker så vil de ta riktige valg. Men ofte rasjonaliser man på bekostning av kunnskapen en har om bærekraftighet: Jeg kjører bil i dag, det er ikke bra, men det regner jo. Slike avgjørelser tar vi hele tiden. Denne typen sosiale evner må vi trene på. På samme måte må som vi må “praktisere” samfunnet og demokratiet. Vi må øve på deltakende medvirkning, det å se hverandre og å være sammen. Gjennom Roomservices´ prosjekter forsøker vi å aktualisere denne formen for bevisstgjøring og øvelse. Prosjektet er oppsummert i en manual, tilgjengelig på våre nettsider. Denne muliggjør at også flere kan aktivere sosial trening, utover forsøket som ble presentert under Bastard 2013.

Roomservices gjennomførte Culinary Cartographies 10. og 11. september på Rema 1000 Moholt. Prosjektet var en del av Bastardfestivalen 2013.