Tekstile forbindelser

Intervju 17.09.2020

– Tekstiler omgir oss hele livet, i høytid og til hverdags. Vi svøpes i det etter at vi blir født og til slutt når vi dør, sier kunstner Maria Brinch. Jeg har tatt hurtigbåten fra Trondheim til Brekstad en septemberdag, og treffer Brinch idet hun monterer utstillingen Trying To Find You, Swimming Through Stone på Galleri Hans.

Brinch jobber med veggtepper i ull og andre tekstiler, ofte i kombinasjon med maleri, skulptur, mobilfoto, plast og smijern. Den Oslo-baserte kunstneren har tidligere stilt ut på steder som Kunstnernes Hus i Oslo og Entrée i Bergen, samt arbeidet med andre kunstnere i Yangon, Myanmar og Kampala, Uganda. Når hun nå befinner seg på Ørlandet, er det i forbindelse med mottagelsen av Ørland Sparebanks kunststipend 2020. Her viser Brinch nye verker, hvor noen av dem er laget i løpet av den uka hun har tilbragt på halvøya. Brinch forteller at hun leter etter av møtene mellom hverdag og pryd, snarere enn kontrastene mellom dem:

 – Det er er lettvint å tenke motpoler, men det er morsommere med nyanser av grått enn bare svart og hvitt. Jeg vil heller stokke om på bokstavene i alfabetet, enn bare se på A og Å. Når jeg lager veggtepper, vet jeg at jeg jobber innenfor en lang prydtradisjon – og det trives jeg med. Samtidig har det alltid vært funksjonelt. Veggtepper ble for eksempel brukt som isolasjon i hus tidligere, forteller hun.

Fra Trying To Find You, Swimming Through Stone, Maria Brinch. F: Geir Bergersen Huse

Lokalestetikk

I utstillingen kan man se tre bemalte veggtepper i ull og tre tøyskulpturer laget av bemalte, sammenleggbare skittentøyskurver. I tillegg har hun spraymalt tre plastduker. Disse skal komplettere ullteppene. Plastteppene er laget etter at hun kom til Ørlandet, med inspirasjon fra området.

– Når jeg kommer til et sted bruker jeg tid på å ta inn områdets estetikk og stofflighet. Etter hvert forstår jeg stedet, forteller Brinch.

De siste ti årene har Brinch oppholdt seg flere ganger i Myanmar, hvor hun jevnlig samarbeider med lokale kunstnere og tekstilhåndverkere. Hun har også vært utstilt på galleriet Myanm/art i Yangon.

– Jeg la merke til at kvinnene der gikk ut og hang opp klesvasken om morgenen, og hentet den inn igjen etter jobb eller ærender. For meg ble tekstil en inngang til å bli kjent med folk, sier hun. 

Fra Trying To Find You, Swimming Through Stone, Maria Brinch. F: Maria Brinch

Inspirasjonen fra det burmesiske skriftspråket er synlig i de bemalte ullteppene som hun har bragt med seg fra atelieret i Oslo, i form av gjentagende sirkulære mønstre. Nå har hun i tillegg latt seg inspirere av Ørlandets estetikk:

– Aina (Norset, styremedlem ved Ørland/Bjugn kunstforening, journ.anm.) kjører og viser meg rundt her på halvøya. Jeg er på utkikk etter gjenstander som kan brukes når jeg skal sette sammen utstillingen.

Bretter frem og bretter vekk 

Brinch er opptatt av hvordan forskjellige egenskaper ved tekstil kan påvirke det kunstneriske uttrykket. Et vått tekstil vil for eksempel forme seg etter gjenstanden det ligger på. En sentral handling for henne er brettingen av stoffet, som når man henger et tøystykke over en klessnor.

– Når jeg bretter et stoff velger jeg hva som skal vises og ikke. I stedet for å klippe vekk det jeg ikke vil vise frem kan jeg gjemme det, og dermed passe på det. Det er noe sensitivt ved det, som handler om hva fronten må bære av bakenforliggende historier.

Brinch forteller at for henne dreier bretting seg ikke bare om å skjule og vise, men også å frigjøre.

– Når jeg bretter tekstilet én gang frigjør jeg plass, jeg åpner rom for noe annet. Om jeg bretter det to ganger har jeg frigjort et enda større, ofte emosjonelt, område.

Fra Trying To Find You, Swimming Through Stone, Maria Brinch. F: Geir Bergersen Huse/AST

Plast som tekstil

Under studiene på KHIO ble hun lei av det hun kaller romantisering av tekstilet. I stedet synes kunstneren det er interessant hvor ulik status forskjellige materialer kan ha. Selv inkluderer hun alt stoff som er mykt og tøyelig i benevnelsen tekstil, også plast.

– Da jeg kjøpte plast til de tre teppene jeg har laget her på Ørlandet, tråkket den ansatte i butikken på en av dem. Jeg tror ikke hun tenkte over det en gang, plast har så lav rang.

Brinch forteller at plastens negative klimaavtrykk har gitt den enda lavere status, samtidig som hun ser hvor nyttig materialet er for folk.

– Jeg ser det her på Ørlandet, for eksempel, i jordbruk og industri. Jeg ser det også når jeg reiser eller bor lengre perioder andre steder. Plast gir folk muligheter de ellers ikke har råd til, samtidig som det ødelegger miljøet. Det er et problematisk materiale, men jeg må jobbe med materialet for å forstå det – ikke ignorere det.

 

Artikkelfoto: Geir Bergersen Huse/AST

 

Trying To Find You, Swimming Through Stone

Maria Brinch

Ørland/Bjugn Kunstforening, Galleri Hans

5.09. – 10.10.20