Sjokkert over behandlingen av studentene

Intervju and 19.06.2020

Kunstakademiet i Trondheim (KiT) synes å ha problemer med undervisningstilbud og ledelse. Til tross for årevise runder med kritikk fra studenter og ansatte har problemene likevel eskalert de seneste årene

Hittil har AD-fakultetet ved dekan Fredrik Shetelig gitt uttrykk for at NTNU ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene, eller fastholdt at problemene må tas internt. Dette samtidig som at kravet om innsyn og transparens står ved lag blant studenter og ansatte.

Vi har pratet med Shetelig for å få større innblikk i prosedyrer og drift av KiT. Vi har også snakket med likestillingsansvarlig Svandis Benediktsdottir fra HR- og HMS-avdelingen ved NTNU, Sissel M. Bergh som er tidligere styreleder Trøndelag Bildende kunstnere og Mari Oseland, masterstudent ved KiT, om omfanget av den vanskelige situasjonen.

Mari Oseland er masterstudent ved KiT. Sammen med en gruppe studenter står hun bak et kritisk brev til ledelsen (omtalt på artscene.no tidligere) som har blitt signert av 60% av studentmassen. Nå har også 46 kunstnere ved Rotvoll kunstnerkollektiv, Lademoen kunstnerverksted og Rake arbeidsfellesskap signert et støttebrev til studentene.

Vi ber Oseland om å oppsummere ståa: – Det overordna problemet med KiT er at instituttet er dårlig drevet, og har vært det lenge, forteller hun. – Helt grunnleggende ting som en felles plattform for informasjon eksisterer ikke, noe som gjør studiehverdagen uforutsigbar og stressende. Dette gjør også at fag og forelesninger kolliderer, noe som er helt unødvendig på et så lite institutt, mener Oseland

– Vi mangler en fungerende studieplan, semesteroversikt og ofte pensumlister, og professorer står uten budsjett til undervisning ut semesteråret. Noen emner samsvarer ikke med emnebeskrivelsene, andre dukker opp eller blir avlyst uten forvarsel. Flere av emnene og kursene virker nå å være satt opp for å imøtekomme krav rundt studiepoeng og -mål, men er uten faglig innhold, samtidig som de gode, gjennomarbeide emnene forsvinner eller nedprioriteres, forteller hun.

Se også sak i Adresseavisen, «Studenter mener lederen må gå av» (18.06.20) 

– Både studenter og ansatte beskriver arbeidsmiljøet som svært krevende og dere oppgir at det eksisterer en fryktkultur. Kan du fortelle hva du mener ligger i dette? 

– Jeg tror mange av de ansatte ved instituttet er under et stort press. Ofte blir studenter møtt med en nedlatende tone og fraser som «I am not your mother» blir brukt. Jeg har sett studenter bli skjelt ut og hysja på av stressa ansatte. Flere studenter har også nevnt upassende og påtrengende kontakt fra undervisere til alle døgnets tider, og at arbeidene deres brukes i ansattes egne prosjekter. Alt dette fører til en nokså paranoid stemning, sier Oseland. Hun beskriver tilliten mellom studenter, ansatte og ledelsen som minimal, utenfor de grupperingene som har oppstått som følge av konflikter.

 

Bekrefter eskalering

Svandis Benediktsdottir jobber som likestillingsrådgiver i HR- og HMS-avdelingen, NTNU. Hun bekrefter at henvendelsene fra KiT har økt de siste årene. 

– Jeg har ikke total oversikt over saker som er rapportert inn, men jeg har fått flere henvendelser de siste årene. Dette gjelder saker som manglende involvering og inkludering, maktovergrep og trakassering, det er hva jeg kommer på umiddelbart. Dette omfatter både studenter og ansatte, forteller Benediktsdottir. På spørsmål om hvordan hun oppfatter situasjonen, sier hun at hun er sjokkert over behandlingen av studentene, og at hun er målløs over at det har fått pågå over så lang tid.

– Både ansatte og studenter skal ha vurdert å slutte, eller har sluttet? 

Ja, det stemmer. Jeg kjenner til et tilfelle hvor studenten måtte fullføre sin mastergrad ved et annet universitet på grunn av forholdene på Kunstakademiet. Det er én for mye, sier Benediktsdóttir. Hun bekrefter at sakene som er rapportert inn gjennom årene også skal ha nådd øverste ledelse ved NTNU. 

Vi spør dekan Fredrik Shetelig i en epost om han kan kommentere hvordan situasjonen ved Kunstakademiet har fått eskalere på denne måten: 

Arbeidsmiljøet ved KiT er vanskelig og har vært det i lengre tid, svarer Shetelig. Vi er nå i gang med å forberede et prosjekt for å få en dekkende oversikt over arbeidsmiljøsituasjonen ved KiT i samarbeid med NTNUs HR- og HMS-avdeling. Vi kan dessverre ikke gå inn på aspekter i arbeidsmiljøet før vi har rukket å orientere og diskutere med de ansatte hvordan prosessen skal gjennomføres. På et allmøte fredag 19. juni vil prosjektet bli lagt fram for orientering og diskusjon med de ansatte.

Han tilføyer: – Når jeg i mitt første tilsvar skriver at vi ikke kjenner oss igjen i ArtScenes beskrivelse refererer dette eksplisitt til påstanden om at situasjonen har forverret seg de siste årene og at undervisningen og utdanningsforløpet virker å være overlatt til tilfeldighetene. Fortsatt er det min klare oppfatning at dette ikke stemmer. Her er noen eksempler: Fra 2014 skal alle ansatte følge NTNUs rutiner for bruk av jobb-mailadresser og Outlook kalender slik at kolleger og studenter kan kontaktes og vite når man er tilgjengelig. I 2015 ble både bachelor- og master-utdanningene revidert med nye studieplaner som balanserer individuelt kunstnerisk arbeid med prosjektbaserte emner (kurs). Fra 2016 er alle undervisere pliktige å utvikle individuelle arbeidsplaner for kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning for å kunne fordele kapasitet og kompetanse i undervisningen. I 2016/17 ble det gjennomført en ekstern evaluering av begge studieprogram ved KiT med forbedringsforslag som er tatt til følge. Fra 2017 skal alle studenter ha både en hovedveileder og en bi-veileder. Fra 2018 er emnene i studieplanene koblet opp mot en kalender for å kunne planlegge og ha oversikt.

I 2015 fremmet Trøndelag Bildende Kunstnere (TBK) kritikk mot hvordan Kunstakademiet ble styrt. Sissel M. Bergh var leder for kunstnerorganisasjonen på den tiden: – TBK valgte å fremme kritikken fra studentene fordi anklagene var såpass alvorlige. Studentrepresentanter som var kritisk til ledelsen skal ha blitt truet med at deres utdanning ikke ville bli godkjent eller at de ikke ville få økonomisk støtte til avgangsprosjektene sine, forteller Bergh. – Flere av medlemmene våre har vært studenter ved KiT og hadde kjennskap til lignende forhold, derfor valgte vi å involvere oss, fortsetter hun.

Bergh trekker frem behovet for å kunne ettergå de valgene som gjøres av ledelsen:  – Det som var viktig for TBK var å løfte frem hvordan KiT synes å mangle strukturer for å forhindre maktmisbruk, nepotisme eller trakassering. Gjentatte varsler om mangler ved undervisningen og lite åpenhet om beslutninger som tas av ledelsen ble ikke fulgt opp. Dekanen skal ha innkalt dem til et hastemøte hvor stemningen beskrives som anspent:  – Han gav oss beskjed om at det ikke ville bli ført referat, noe vi fant underlig, sier Bergh.


Fortsatt kritikkverdige forhold

I brevet fra studentene denne våren inngår en lignende kritikk, beskrevet i vår tidligere dekning av saken. Studenter og ansatte skal gjentatte ganger ha etterlyst dokumentasjon eller forklaring på de valgene som gjøres. Mari Oseland sier de har stilt spørsmål ved hvilke prioriteringer dagens ledelse gjør: Jeg forstår ikke hvorfor ikke nødvendige stillinger er førsteprioritet, og jeg lurer på hvor besparelsene går, når de ikke kommer studentene til gode. Flere har bedt om relevante forelesere og muligheter for å knytte bånd til den lokale scenen. Likevel blir vi stadig sittende med internasjonale forelesere hvor vi ikke opplever annen relevans enn at de er fra ansattes eller ledelsens nettverk, bemerker hun

Shetelig er innforstått med kritikken:

Studentene opplever situasjonen på KiT som krevende på tross av et godt etablert studenttillitsvalgt system, studentrepresentasjon i viktige fora og et forbedret kvalitetssikringssystem for tilbakemeldinger fra studenter til emneansvarlige og utdanningsprogramansvarlige, svarer han på spørsmål fra AST om hvorvidt han har forståelse for at studenter og ansatte reagerer på manglende innsyn, transparens og kommunikasjon.

Shetelig er opptatt av å se fremover. Han forteller at det nylig er gjennomført et allmøte med studentene hvor ledelsen har fått viktige innspill på hvordan studiehverdagen oppleves og hva som bør forbedres. – Vi utarbeider nå en handlingsplan for videre utvikling på grunnlag av innspill som kom i allmøtet og de fem punktene i oppropet fra studentene: Informasjonsflyt, faglig kvalitet, anstendig behandling, transparens og håndtering av konflikt. Takk til studentene for åpenhjertige og gode tilbakemeldinger, skriver han

 

Ansettelser og habilitet

I kritikken som TBK fremla tilbake i 2015 ble det stilt spørsmål ved om KiT skreddersyr et prosjekt for kunstnerisk forskning basert på kompetansen som instituttleders partner besitter, for deretter å utlyse en forskningsstilling hvor det i praksis bare finnes en person med riktig kompetanse. Sissel M. Bergh utdyper: – TBK mener å ha grunnlag for kritikken da vi noterte oss at stillingsutlysningens søknadsfrist var mot slutten av september 2015, mens hun skal ha vært ført opp som ansatt forsker på Kunstakademiets hjemmeside allerede i begynnelsen av september dette året. 

TBK konfronterte dekanen med at læringsmiljøet på KiT vil kunne lide hvis man sorterer vekk den kunstfaglige kompetansen blant de ansatte, mens rekrutteringen systematisk hentes fra ledelsens eget nettverk:

Disse trekkene gjorde at vi også spurte dekanen om det eksisterte noen retningslinjer for hvor tette bånd det kunne være mellom for eksempel ansatte og studenter. Det var uunngåelig å ikke få med seg hvordan en relasjon mellom en ansatt med lederansvar og en student kunne føre til skjev behandling av studenter, forklarer Bergh

– På våre spørsmål om dette uttrykte dekanen tydelig til oss at TBK ikke hadde en sak. Sissel M. Bergh forteller videre: – I stedet for å besvare eller imøtegå kritikken, kritiserte Shetelig styret i TBK for at vi involverte oss, og sa at kunstnerorganisasjonen ikke hadde mandat til å legge frem kritikken. Han påsto videre at det ville være skadelig for Kunstakademiet om kritikken fortsatte, fordi det, ifølge ham, var liten interesse ved NTNU for å opprettholde institusjonen overhodet, forteller Bergh.

– Vi trodde at våre spørsmål ville bli tatt på alvor eller i det minste besvart, men i stedet opplevde vi at den samme ledelsen som det var fremmet kritikk mot ble satt til å besvare vår henvendelse.– Kunstakademiet har gjennom å ha ødelagt sitt demokratiske spillerom, latt seg redusere til en irrelevant og autoritær institusjon, konkluderer Sissel M. Bergh.


Shetelig har sendt AST ytterligere kommentarer (18.06.20):  

Han påpeker at utsagnene fra TBK ligger fem år tilbake i tid. Korrespondansen strekker seg over seks måneder. Shetelig skriver: – Uten å ta nærmere kontakt med meg eller KiT valgte TBK å sende mail med nye spørsmål og påstander til fakultetet med kopi til rektor, hele NTNUs styre og advokaten til Norges bildende kunstnere. 

Deretter navngis ytterligere to personer som deltok i møtet mellom TBK og dekanen. Han sender AST et utdrag fra en e-post fra TBK (15.10.15) hvor det angivelig bes om en oppsummering av de tiltak som er gjort for å bedre strukturene på KiT, og han skriver at ytterligere spørsmål ble besvart i e-postkorrespondanse i etterkant av møtet. Shetelig skriver:  –Jeg kan ikke helt kjenne igjen tonen som beskrives i tekstutdraget dere har sendt meg.

Påstander om nepotisme ble besvart og avkreftet. NTNUs etiske regler gjelder og skal praktiseres. Videre sier Shetelig: – Utsagn om at jeg skal ha forsøkt å styre TBK engasjement, påpeke potensiell skadeeffekt og henvise til lite engasjement fra NTNU ovenfor KiT er nok knyttet til at jeg har uttalt meg kritisk til en fremgangsmåte der TBK sendte mail 23.09.2015 med påstander om KiT til rektor, hele NTNUs styre, advokater, m.fl fremfor å undersøke saken direkte med kunstakademiet eller fakultetet.

 

Forsvarer phd-prosedyrer

I arbeidet med denne saken har AST fått innsikt i et tilfelle hvor en person skal ha blitt lovet en forskningsstilling ved KiT, men da vedkommende flyttet til Norge og Trondheim, viste det seg at stillingen ikke eksisterte. Denne personen skal ha forsøkt å få kontraktfestet arbeidsforholdet gjentatte ganger uten å lykkes: «Jeg fikk satt opp et møte for å diskutere noen av disse sakene med dekanen på AD-fakultetet, men det var som å tale til døve ører,» forteller personen i en e-post til AST.  

Vi spør Svandis Benediktsdottir om hvorvidt NTNU-ledelsen kjenner til slike eksempler som i verste fall medfører lovbrudd. – Jeg kan ikke svare på vegne av ledelsen ved NTNU. Samtidig er jeg klar over at dette har skjedd, og at vedkommende som snakket med meg har sluttet ved instituttet.

Dekan Shetelig på sin side forsikret i et nylig publisert brev på AST at NTNUs prosedyrer og gjeldende nasjonale lovverk har vært fulgt når det gjelder alle ansettelser, også tilsetting av nye stipendiater. Vi spør om han kan gå god for at alt blir gjort etter forskriftene når det eksisterer slike tilfeller som den beskrevet ovenfor. På det svarer ikke Shetelig direkte, men sier følgende: – Dette er den tredje omgangen der vi på ulikt vis får fremlagt ulike negative påstander om KiT basert på anonyme kilder eller hendelser som er opp til syv år gamle. Ryktene omkring KiT i det lokale kunstmiljøet viser at det er stor interesse for KiT. Det er jo for så vidt bra at man bryr seg, men tonen er såpass mistenkeliggjørende at dette i seg selv påvirker arbeidsmiljøet for både studenter og ansatte negativt. 

AST har kjennskap til at det skal være utlyst tre PhD-stillinger (en tilknyttet programmet Art and Ocean (2018) og to stillinger knyttet til kunstens nye rolle og arbeidsbetingelser i dagens samfunn (2019)), men likevel skal det være ansatt fire, snart seks nye PhD-stillinger i 2020. Vi ber Shetelig oppklare hvorfor det forekommer misforståelser rundt antall nye phd-kandidater eller stipendiater, deres veiledere, datoer for oppstart, og de doble utlysningstekstene beskrevet i ASTs dekning av saken. 

Etter avvikling av stipendiatprogrammet ved PKU (Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, red.anm.) lå det foran oss et stort og viktig arbeid for å utvikle og etablere det nye ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU. For å gi ytterligere kvalifisert utviklingskapasitet til dette arbeidet lyste vi ut en ph.d-stilling og en postdoc-stilling. På dette tidspunktet hadde KiT utviklet gode relasjoner til NTNUs tematiske satsningsområde Havrom gjennom det gode samarbeidet mellom KiT og det internasjonalt anerkjente Thyssen-Bornemisza Art Contemporary Foundation (TBA21). NTNU Havrom stilte derfor opp med delfinansiering av postdoc-stillingen og kompetanse fra IE-fakultetet i vurderingskomiteen for de to stillingene i tillegg til kompetanse fra HF- og AD-fakultetene. 

Shetelig føyer til: – Etter etablering av det nye ph.d.-programmet i 2019 har fakultetet og KiT jobbet hardt med å bygge opp nok finansiering til å kunne starte opp med en solid gruppe stipendiater som søkere til det nye ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid. Da stillingene ble utlyst hadde vi klar finansiering til to stipendiater. Derfor ble det lyst ut to stillinger. Underveis i prosessen har vi lykkes med å skaffe ekstra finansiering til flere stipendiatstillinger. Rektor valgte å prioritere kunstnerisk utviklingsarbeid ved å tildele én stipendiatstilling til hvert av vertskapsfakultetene HF og AD. Takket være langsiktig arbeid for å bygge opp tverrfaglige relasjoner med andre fagmiljø ved NTNU har det lykkes KiT å få finansiert ytterligere to stipendiatstillinger fra NTNUs tematiske satsingsområder Havrom og Bærekraft. På kort tid har altså KiT 5 ph.d.-stipendiater, hvorav finansiering til tre av dem kom på plass etter at stillingene var lyst ut.

Etter en juridisk vurdering ble det klarlagt at KiT hadde anledning til å benytte søkermassen (totalt 126 søkere, hvorav 76 kvinner) til å tilsette på alle de fem finansierte stillingene slik at alle de nye stipendiatene kunne starte opp samtidig som en gruppe. 16 av disse var kvalifiserte og ble vurdert videre. Fagmiljøet ved KiT ble invitert til å gi sine innspill til vurderingskomiteen som bestod av høyt renommerte fagpersoner med kunstneriske meritter på høyt internasjonalt nivå og erfaring innen kunstnerisk utviklingsarbeid: Maria Lind, David Rych og Alexandra Murray-Leslie.

Det er også viktig å forstå at tilsetting av stipendiater ikke er det samme som å bli tatt opp som ph.d-student. Ansettelse ved institutt (i dette tilfelle KiT) muliggjør opptak av kvalifiserte kandidater til ph.d-programmet. Med en godt utviklet prosjektbeskrivelse vil kandidaten så bli tatt opp i ph.d-programmet av ph.d-rådet (i dette tilfellet ph.d.-rådet for kunstnerisk utviklingsarbeid ved de to fakultetene AD og HF) og tildelt veileder.

Prosjektbeskrivelser og tildeling av veiledere er i tråd med NTNUs ordinære praksis, bedyrer Shetelig – Jeg vil be leseren merke seg at finansieringen av alle disse stillingene kommer i tillegg til den ordinære budsjettrammen for KiT og representerer en netto vekst i fagmiljøet ved KiT, fortsetter han.

Avslutningsvis sier Shetelig at han oppfordrer det lokale kunstmiljøet til å ta godt imot nye stipendiater og andre nyansettelser når de starter opp.

Mari Oseland uttrykker på sin side: KiT har lokalene, størrelsen, studentene, professorer og alle andre nødvendige forutsetninger for å være et godt akademi for billedkunst. Her kunne tilknytning til Trondheim og andre institutt ved NTNU åpnet mange dører for kunstnere under utdannelse. Likevel har ledelsen bestemt å styre skuta i retning av internasjonal “artistic research”, og å bruke skolen som gardintrapp for egen forskning og nettverksbygging. Dersom det virkelig er dit de vil, og dersom de skal unngå den evigvarende bølgen av kritikk, må de fornye kriteriene for opptak av studenter og være oppriktige om hva skolen har å tilby.

På spørsmål om det er satt i gang tiltak for å bedre den vanskelige situasjonen ved Kunstakademiet svarer Svandis Benediktsdottir: De jobber med etablering av et prosjekt for utvikling av gode rutiner og et godt arbeidsmiljø. Selve konseptet skal diskuteres i lokalt samarbeidsutvalg og det er bra.


Dekan Fredrik S
hetelig har fått innblikk i kritikken som fremkommer i dette intervjuet og blitt bedt om å kommentere de konkrete sakene. I hans svar til AST går han imidlertid ikke inn på de spesifikke punktene, men har i stedet sendt en lengre tekst hvor han tar stilling til kritikken på et overordnet nivå (11.06.20). Shetelig har sendt AST ytterligere kommentarer (18.06.20) som er tilføyd i teksten.

Les ASTs tidligere dekning av saken.