Studentene ved Kunstakademiet i Trondheim markerer sin støtte til internasjonale studenter og deres bidrag til vår utdanningssektor og samfunn generelt.

På to år har mange nye skribenter fått testet sine kvalifikasjoner gjennom skriveoppdrag, redaksjonelle innspill og publiseringsmulighet hos oss.

Kunstmiljøet på Nyhavna bidrar til at Trondheim er en av de mest vitale kunstbyer i Norge akkurat nå. Men det kan det fort bli en slutt på.

– Vi ville ha en tomt som betyr noe, og være synlige i bybildet, sier arkitektstudent og markedsansvarlig for TreStykker, Fredrik Lundberg Paulsen.

14. juni 2022 ble det avholdt jurymøte for valg av gjestekritikere til Trondheim. Valget falt på to veletablerte kritikere med tverrfaglig praksis og med ulike innganger til kritikeryrket.

I samarbeid med Lademoen kunstnerverksteder (LKV) utlyser herved ArtScene Trondheim et gjesteopphold for en tilreisende kritiker i mars 2023 og mars 2024.

Utlysning: Gjesteopphold i Trondheim for tilreisende kritiker. Frist fredag 21. mai 2021

Arbeidsmiljørapport om Kunstakademiet er klar i sin tale: Driften av instituttet står til stryk.

Store utskiftninger ved KiT og AD-fakultetet. Også dekan Shetelig trekker sin søknad om ny periode.

Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge mener det ikke har blitt tatt godt nok hensyn til kunsthåndverkets posisjon i MiSTs planer om museumssammenslåing. 1. oktober inviterte de til seminar.

Brev fra Fredrik Shetelig, dekan, fakultet for arkitektur og design, NTNU

Ubalansen mellom en kommersiell og økonomisk sterk aktør fra det private næringsliv, som Britannia Hotel og et mellomstort norsk, offentlig finansiert kunstmuseum, med betydelige kunstverdier, burde synes opplagt.

Det hadde vært oppsiktsvekkende om avtalen på noen vis brøt med god museums- eller forretningsetikk, men det gjør den ikke. Om noe har det vært en fordel at Forselius som mangeårig styremedlem i MiST er inneforstått med spørsmål som angår konservering og formidling. Museale aspekter i avtalen har ikke måttet forklares og forsvares, noe som ofte kan være tilfellet, men har blitt akseptert som forutsetninger.

Et særlig oppsiktsvekkende aspekt ved samarbeidet i Trondheim er at hotelldirektør Mikael Forselius selv også sitter i styret for Museene i Sør-Trøndelag, MiST.

Med knappe midler har vi klart å motvirke det som Åmås-utvalget i sin medierapport beskriver; at kulturfeltet kan bli liggende i en medieskygge når geografiske områder blir nedprioritert.

Søkerlisten til direktørstillingen ved Kunsthall Trondheim er klar. Også denne gang viser den forholdsvis unge kandidater, med mye kuratorisk orientering.

I april åpnet Britannia Hotel etter flere års renovering. I det stille har Trondheim kunstmuseum tenkt økonomisk vinst og plassbesparing i en håndvending; deler av Hebler-gaven har fått påspandert nye rammer og leases ut til Britannia de neste årene.

Kun de første to årene etter at innkjøpsordning for samtidskunst ble overdratt til norske museer har det blitt rapportert særskilt for hvordan disse midlene ble anvendt. Så hva er status ti år senere?

Helena Holmberg slutter i stillingen som Kunsthalldirektør den 1. mars 2019.

Det politiske flertallet holder døra på gløtt for det visuelle kunstfeltet. Mens opposisjonspartiene Rødt og SV går all in.

Med sin utlysning etter «ambassadører» for samtidskunsten er Kunsthall Trondheim paradoksalt nok med på å demonstrere samtidskunstfeltets faktiske bakside, reelle arbeidsoppgaver uten lønn.

Til tross for sterke lovnader fra flere politikere om at det nå er kulturfeltets tur, rokker ikke det ved rådmannen i Trondheim kommune sitt kulturbudsjett. Fagmiljøet er bekymret.

Det er et opptrappende fokus nasjonalt for å rette opp økonomiske utfordringer i kunstfeltet. Hvordan forholder man seg til disse utviklingstrekkene og en svekket kunstnerøkonomi på lokalt plan? Vi har sett på noen tall og pratet med aktører med lang fartstid som kulturprodusenter om deres erfaringer.

For ti år siden var det bare en håndfull nyutdannede kunstnere/kritikere som ønsket å sette akkurat samtidskunsten i Trondheim på agendaen. Det at Næringsforeningen, Litteraturhuset og Kunsthall Trondheim denne høsten slår et slag for at kunsten skal løftes opp som en del av den generelle samfunnsdebatten viser en by i sterk utvikling. 

På Kunsthall Trondheim ble det i starten av mai avholdt et seminar om forholdet mellom vestlig vitenskap og den nær glemte naturkunnskapen hos verdens urbefolkningsgrupper. Eline Bjerkan oppsummerer for oss.

Det frie kunstfeltet står på skuldrene til en tradisjon av skaperkraft og uttrykksbehov som er like gammel som menneskeheten sjøl. Homer, Leonardo da Vinci, The Beatles gikk foran og banet vei for henholdsvis litteratur, naturvitenskap og populærkultur. Dette er ikke jåleri. Hvor hadde vi vært foruten?

Arnesteder for ambisjon støtter Stian Gabrielsen seg på et premiss jeg mener har en svært romantiserende glød. Det synliggjør en misforstått oppfatning av at det er den «ulønnede» og «uorganiserte» kvaliteten ved de kunstnerdrevne visningsrommene som er ensbetydende med etterspørselen eller statusen de har. Helt i tråd med kommersialismen beskrives de som en luksusvare, uten make. 

Det er i mange sammenhenger slik at dette med kunst og kvalitet tas lett på, og noen og enhver kan tenke at de færreste behøver å lære forskjellen på meningsfull og intetsigende kunst. Ny rådgiver for Trondheim kommunes ordning for kunst i offentlige rom er hentet fra staben oppvekst og utdanning, noe som gir grunn til å spørre om Utsmykkingsordningen har mistet samtidskunsten av syne.

Store deler av utstillingsprogrammet for årene fremover er lagt og jeg tror det vil overbevise om at fokuset på samtidskunsthåndverk slett ikke nedprioriteres. Åshild Adsen direktør ved NKIM svarer på André Galis artikkel, publisert tidligere denne uke, og utdyper videre at museet ønsker seg flere gjennomgående kritikker av sine utstillinger. – Det skjerper oss, og løfter debatten. Les tilsvaret:

I Eyal Weizmans foredrag som nærmest konsekvent stiller offisielle forklaringsmodeller og bruk av bilder i tvil, kunne et ankepunkt mot ’forskningsfunnene’ nettopp ha vært bruken av fotografiet som bærer av sannhet – særlig i en digitaliseringens tidsalder, der bildemanipulasjon utvilsomt er like vanlig som politiske løgner.

Trondheim Open som gikk av stabelen tidligere i oktober involverte de fleste kunstaktører og atelierfellesskap i byen. Hovedinntrykket under de fire dagene det foregikk var nok forventningen om Østbyen som kunstarena og at arrangementet fortsatt har mye å gå på før det når ut til flere enn de deltagende selv.

Kulturpolitikerne i fylket sitt vedtak i går om etablering av kunsthall er fortsatt 3 institusjoner for prisen av 1, med regionalt nedslagsfelt som bivirkning.

Visjonen om et striglet og streit møtelokale med fruktfat og kaffekanne ved inngangsdøren, må vike for noe i retning av en unntakstilstandens ramme, hvori det angjeldende masterkull (masterkoordinatoren inkludert) befinner seg et sted mellom opposisjonstrang og oppråddhet.

Uansett hvor ønskelig det kan være for kunstfeltet å få bekreftet sin opplevelse av statlig instrumentalisering på generelt grunnlag, er det på langt nær sikkert, ei heller avklart, at det nettopp er denne telefonen og SMSen som bør stå som beviset på at vi opererer innenfor et kunstfelt med mange faglige og politiske interesser.

I forrige uke kom Helena Holmberg og interimstyret med sin anbefaling for en endelig kunsthall. Valget har falt på den tidligere brannstasjonen i Kongens gate og forslaget ble lagt fram for kulturkomiteen i Trondheim kommune den 26. november.

I etterkant av Kyander sin oppsigelse ved TKM har det versert ulike framstillinger i tradisjonelle lokale,– og sosiale media om hvilke utenforliggende årsaker som må ha forårsaket avgjørelsen. Det kan være nødvendig å nyansere dette bildet og AST har i den anledning snakket med adm dir i MiST, Suzette Paasche.

Det vil være naturlig å oppfatte Conversations som en forhandling om å overskride klassifiseringen keramikk (tro mot kunstnernes mandat som undervisere ved Fordypning for keramikk og leire), men i stedet for å f eks fristille materialet for unødig narrativt støy, våger Conversations kun å erstatte keramikken med et potpurri av uttrykk hentet fra den parallelt estetiske og pluralistiske kategorien samtidskunst.

Styret i Trøndelag Senter for Samtidskunst sin lansering av vårens avkortede utstillingsprogram understreker hvilke utfordringer TSSK nå står overfor.

I Adresseavisen fredag 27. mai, kunne man lese følgende utspill: «Trondheim kommunes kulturfond har en pengesekk på 3 millioner, men mangler gode prosjekter.»Utspillet er interessant i en tid hvor kommunen har blitt kritisert for å forfordele egne politikerstyrte kunstaktiviteter (slik som kultimathule), og hvor disse oppleves å gå på bekostning av friske midler til bærekraftige, uavhengige og selvorganiserte aktører. 

Samtidig med at fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK) forbereder sitt landsmøte og kunstakademiene i Norge utdanner sine kull med årets masterstudenterunder fredelige rammer, pågår en opprustning av en europeisk student- og ‘prekære’ arbeidere bevegelse. 

ArtSceneTrondheim har siden nettportalen så dagens lys i 2009 vært opptatt av utredningen om kunsthall i Trondheim. I tillegg til å åpne for diskusjon om premissene for en kunsthall, tok AST domenenavnet trondheimkunsthall.com som en kommentar til at man opplevde at kultimathule (det offentlige sitt utredningsarbeid om kunsthall i regionen) verken så eller anerkjente samtidskunsten som et eget fagfelt

Kunstpolitikk er å lytte til kunsten og å støtte initiativ som kommer fra kunsten selv. Uten å lytte til kunsten er du ingen kunstpolitiker, bare en politiker. Uten initiativ fra kunsten selv har det ingen mening å ha en kunstpolitikk. Ingen vellykket kunstinstitusjon er blitt til på politisk initiativ eller etter politisk styrte utredninger.