Få lokalpolitikere kjenner på ansvaret for å sikre den norske befolkningen tilgang på nok mat i flere generasjoner. I Grønn strek har Furu filmet tett på politiske forhandlinger i Rådhuset, i det hun beskriver som «et dokumentarisk kammerspill om dyrkamark og lokaldemokrati»

«Trondheimsandletet»: Fra Cicignons barokke gatemønster fra 1681, til byens nåtidige Hennes & Mauritz-butikker. Hva er det som utgjør en bys «aura» og hvordan bidrar globalisering til å forandre den enkelte bys identitet?

Felles for essayene i tekstserien Om minnetap og byutvikling er at de tar utgangspunkt i det UNESCO definerer som immateriell kulturarv. I det tredje bidraget ser vi på utgangspunktet for sammenslåingen av Trondheims mest sentrale museer Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim Kunstmuseum. I tillegg til de arkitektoniske utfordringene berører dette en faglig debatt om hierarki og definisjoner.

Myndighetene i New Zealand har bestemt at elven Whanganui er å betrakte som et menneske – et radikalt grep som tilsier at elven har de samme juridiske rettighetene som en person. Det gjør det enklere å slå ned på og forebygge forurensende skader gjort «mot» elven, og for dominerende kapitalistiske stater er dette en ny måte å behandle natur på. Dette essayet retter søkelys mot de politiske, kunstneriske og etiske faktorene i utbyggingen av ny idretts- og messehall på naturskjønne Øya i Trondheim.

Beslutninger om hva som anses verneverdig eller ikke tas ofte i semi-offentlige fora, og oppdages sjeldent i tide av befolkningen. Eline Bjerkan diskuterer betydningen av immateriell kulturarv i tilknytning til Hertling & Andreassens kunstprosjekt We are here for a good time (not a long time).