Betydningen av kritisk diskurs

Kommentar 15.04.2019

Idet ArtScene Trondheim nå relanseres med splitter nye nettsider befinner vi oss midt i en brytningstid for mediene.  

I omstillingen til digitale plattformer har nemlig den ene avisen etter den andre gitt avkall på kulturjournalistikken (Kurer, Nrk P2, 02.03.19). Dette påvirker infrastrukturen i hele kulturfeltet og rammer kunstnere og kulturinstitusjoner direkte.

Fra vårt ståsted opplever vi for eksempel at en sparringspartner som Adresseavisen ikke har ressurser til å følge opp kultursaker av høy betydning som vi spiller inn de har rett og slett ikke nok kvalifiserte journalister på jobb. Med det overlates kunnskapen om og oversikten over dette samfunnsområdet til tidsskriftene, og da først og fremst de som er digitalt tilgjengelige.

10. april i år kom også nyheten om at Narvesen som på de siste femten årene har gått fra å være den viktigste distribusjonskanalen for papiraviser og tidsskrifter i fysisk format, til å bli et utsalg for drops og snus sparker 30 tidsskrifter ut av bladhyllene på grunn av for lave salgstall. Ifølge dekningen i Dagsavisen arrangerer Tidsskriftforeningen krisemøte over påsken.

Hvis idealet er et rikt kulturliv med vurdering, refleksjon og debatt, med skribenter som bidrar til å skape et godt og utviklende språk om kunsten, kan ikke betydningen av dette fagområdet overses. Når dagsavisene overlater dette samfunnsområdet til (de digitale) tidsskriftene, må landets offentlige støttespillere på banen. Bare de siste par årene har vi da også opplevd bevegelser knyttet til satsningen på kunst- og kulturjournalistikken nasjonalt.

Senest i forrige uke ble det offentliggjort at Kulturrådet innfører en permanent støtteordning for tidsskrifter og kritikk: «Rådet ser på kunstkritikk og tidsskriftenes kommentarstoff som en undervurdert del av kunst- og kulturfeltet», skriver de på sine nettsider, og signaliserer at de vil kompensere for misforholdet mellom produksjons- og resepsjonsstøtte.

Robuste kritikermiljøer med regional forankring som har muligheten til å følge den lokale kunstscenen over flere år blir derfor stadig viktigere, og dessuten et demokratisk anliggende. For kulturfeltet generelt er det også av betydning at de oslobaserte redaksjonenes blindsoner tettes slik at flere miljøer er en aktiv del av kunstoffentligheten, og selv utgjør sentrum for nye offentlige samtaler.

ArtScene Trondheim har bidratt til å reflektere over, synliggjøre og formidle byens og regionens kunstscene for en større offentlighet i snart en tiårsperiode. Dette har hatt tydelige ringvirkninger på alt fra kulturpolitikk, institusjonsliv og enkeltkunstneres karrierer. I likhet med andre norske tidsskrifter har vi, med knappe midler (oseaner unna hva pressestøttede aktører mottar) klart å motvirke det som Åmås-utvalget i sin medierapport beskriver; at kulturfeltet kan bli liggende i en medieskygge når geografiske områder blir nedprioritert.

Våre nye nettsider med domenenavnet artscene.no er tilpasset dagens teknologiske krav. Observante lesere vil kunne oppdage at vi har tatt vekk kommentartråden under tekstene. I stedet oppfordrer vi til å diskutere saker med oss i sosiale medier både gjennom enkeltskribenters profiler og ASTs egne plattformer. Med støtte fra stadig flere tilskuddsordninger de senere årene har vi satt som mål å være en pådriver i utviklingen av den digitale kunstkritikken.

Vi håper våre lesere vil sette pris på den nye nettsiden, og at innholdet inspirerer til mye bruk!

 

Inneværende år har AST støtte fra tre tilskuddsordninger hos Norsk kulturråd (Prosjektstøtte Visuell kunst, Kunst og kulturkritikken samt Regional bransjeutvikling). Opprettelse av to deltidsstillinger (20% og 30%) er muliggjort med driftsstøtte fra Trondheim kommune og Trøndelag fylke. Vi har også mottatt støtte til norsk journalistikk fra institusjonen Fritt Ord og LOK-midler fra KORO.