Etiske utfordringer i samarbeid mellom museum og hotell

Kommentar 15.04.2019

Den 27. mars publiserte ArtScene Trondheim (AST) saken om Trondheim Kunstmuseums samarbeidsavtale med nye Britannia Hotel om utlån fra kunstsamlingen. Brorparten angår et større utvalg fra den såkalte Hebler-gaven, en betydelig samling grafiske verk donert til museet i 2011. Saken har vakt oppsikt og debatt i etterkant fordi samarbeidsavtalen åpner opp for en rekke spørsmål tilknyttet samlingsforvaltning, kravet om museers egeninntjening og museumsetikk.

Det umiddelbart oppsiktsvekkende er hvordan en representant for det private næringslivet, for en liten prosentandel av kunstverkenes estimerte verdi i årlig avgift og med museets velsignelse, forsyner seg av en offentlig kunstsamling. 

Andre reaksjoner går ut på at leieavtalen som Britannia har inngått med TKM, hvis hensikt er å «styrke hotellets kulturelle profil» jamfør en pressemelding utsendt av museet den 29. mars, setter det offentlige og ikke-kommersielle museet i en uheldig konkurransesituasjon ved å gå inn på det som er enkeltkunstnere, private gallerister og kunstkonsulenters marked.

Hotelldirektør Mikael Forselius t.v og museumsdirektør Johan Börjesson under åpningen av Britannia Hotel (F. fra TKMs pressemelding, av Lee-Wright.)

Videre er det oppsiktsvekkende at det skal ligge i et offentlig museums mandat å skulle bidra til å bygge opp en privat, kommersiell aktørs renomme. To dager etter at AST sin sak ble publisert, utsendte museet sitt presseskriv. Her skriver museumsledelsen at de anser samarbeidsavtalen som «en naturlig forlengelse av museets formidlingsoppdrag». Videre står det altså at «formålet er å forsterke Britannia Hotels allerede sterke kulturelle profil», og kunstmuseets direktør Johan Börjesson siteres blant annet med følgende:

«Britannia, slik det nå gjenoppstår, er ikke bare Trondheims stolthet. Det skriver seg inn i en internasjonal sammenheng av hoteller med svært høyt ambisjonsnivå. Vi ser på ønsket om samarbeid med Trondheim kunstmuseum som en speiling av dette. Det er et unikt samarbeidsprosjekt, som vi er veldig glade for.»

I forrige sak uttrykte Hanne Beate Ueland ved Stavanger Kunstmuseum: «Jeg kommer til å løfte denne saken til diskusjon i vårt nasjonale museumsnettverk fordi jeg synes den er prinsipielt interessant, og det vil være nyttig for museumsdirektørene å drøfte saken med tanke på fremtidige vurderinger av våre samlinger. Vi er mange rundt i Norge som sitter med presserende magasinutfordringer. Dette er saker som det er vanskelig å få politisk gehør for. Da kan saker som dette være problematiske, fordi politikere fort ser «lettvinte» løsninger.»

Flere andre norske museer, som også er driftet på betydelige offentlige midler, bekrefter at forespørsler fra det private næringsliv nærmest konsekvent avslås, men at et stadig økende politisk krav angående økt egeninntjening, får konsekvenser for overveielse av mulige samarbeidsparter. Museumsforbundet har ved flere anledninger de senere årene hatt museumsetikk på agendaen på sine årlige nasjonale museumsmøter. I Bergen i 2014 var etikk hovedtema, og også i Hamar året etter var etikk et tema særlig knyttet til sponsing i museene.

«Korridorkunst», fra montering av Hebler-gaven , F. TKM

Et særlig oppsiktsvekkende aspekt ved samarbeidet i Trondheim er at hotelldirektør Mikael Forselius selv også sitter i styret for Museene i Sør-Trøndelag (MiST). I pressemeldingen fra TKM skrives det at samarbeidsavtalen er inngått mellom «Britannia Hotel og Trondheim kunstmuseum/Museene i Sør-Trøndelag». Forselius sitter dermed i en dobbeltrolle. Det opplyses om at hotelldirektøren både er stolt og forventningsfull til at Britannia Hotel nå blir ett av byens store utstillingslokaler for kunst. I en tøff hotellbransje, der mye gjøres for å hevde seg, selge en profil, skape et image og gjøre seg lønnsomme, er det vanskelig å avgjøre hvor en hotelldirektørs «personlige» interesser glir over i promoteringen av det businessforetaket han selv er direktør for. Dermed har både MiST og Britannia med denne avtalen havnet i en situasjon hvor de utfordrer regelverket til The International Council of Museums (ICOM).

Som de fleste museer av betydelig størrelse er MiST medlem av ICOM og Norges nasjonalkomité, kjent som ICOM Norge. Medlemskapet innebærer en tilslutning til et felles museumsetisk regelverk.

På ICOM Norges hjemmesider heter det: «Det museumsetiske regelverket er et referanseverk for etiske prinsipper i museumsvirksomheten og beskriver allment aksepterte hovedlinjer for hvordan museer og museumsarbeidere skal forholde seg til etiske problemer i tilknytning til museumsarbeid. Utvikling og oppdatering av det museumsetiske regelverket er en av ICOMs kjernefunksjoner. Alle museumsarbeidere bør gjøre seg kjent med regelverket og gjøre sitt beste for å overholde det i sitt daglige virke.»

I § 2.26 i regelverket, om personlig bruk av museumssamlinger, står det blant annet: «Museets ansatte, styret, deres familiemedlemmer eller andre med nær tilknytning, skal aldri tillates å overta gjenstander fra museumssamlingen, selv midlertidig, for personlig bruk.» Disse formuleringene mer enn antyder prinsippet om armlengdes avstand mellom personer tilknyttet samlingen og deres bruk av samlingen de står i kontakt med.

Nina Refseth, admin.dir. i Museene i Sør-Trøndelag, F. MiST

At disse saksforholdene satt opp mot dette forpliktende regelverket er problematiske, avvises derimot av administrerende direktør i MiST, Nina Refseth. Hun gjør i en e-post riktignok oppmerksom på at denne avtalen er «uvanlig», og at de derfor er særlig aktpågivende overfor problemstillinger som kan oppstå. Hun mener at det i dette tilfellet ikke er tale om personlig bruk av samlingen fra Forselius’ side, all den tid låneavtalen er inngått mellom TKM-direktør Börjesson og MiST-styret på den ene siden og selskapet hvor Forselius er direktør. Hun skriver:

«Britannia har ingen direkte økonomisk vinst, det er deira kulturelle profil som i så fall blir styrkt. Det finst også andre døme på at museumsobjekt blir framviste i andre kontekstar, som da Dalemspenna vart vist på eit Amfi på Steinkjer i 2015. Munchmuseet har også ein avtale om visning av verk på Gardermoen.»

Liv Ramskjær, generalsekretær i Norsk Museumsforbund. F. Thomas Johannessen

Norges museumsforbund er interesseorganisasjonen for museumspolitisk arbeid og faglig utvikling. Det jobber følgelig aktivt for at ICOMs museumsetiske regelverk følges av alle sine tilknyttede institusjoner. Generalsekretær i museumsforbundet, Liv Ramskjær, uttrykker både over telefon og per e-post at situasjoner som dette kan føre til interessekonflikt.

«Vi ser at med økte krav til inntjening og offentlig-privat-samarbeid (OPS) vil jakten på nye forretningsområder kunne utfordre dette regelverket på ulike måter.», skriver hun og sier også at «årsaken til at vi er opptatt av å diskutere dette er at det i relasjonene mellom sponsorer og museer lett kan oppstå interessekonflikter. […] ICOMs museumsetiske regelverk har bestemmelser knyttet til styrets, ansattes og nær familie og bekjente av disses rolle i bruk eller overtagelse av museumsgjenstander. I lys av dette kan en utleieavtale der styremedlemmer i museet inngår føre til rolleblanding og interessekonflikt på grunn av ubalanse mellom partene.»

Ramskjær forteller videre at de er i gang med å se på problemstillinger knyttet til utleie fra museumssamlingene for å kunne etablere felles retningslinjer: «Sammen med Norsk ICOM har Norges museumsforbund nettopp startet opp et prosjekt som skal vurdere behov for konkretisering og tilpasning av det internasjonale regelverket til norske forhold. Vi vet foreløpig ikke hva resultatet av dette arbeidet vil bli, men ett av områdene vi har antydet at det kan være behov for å se på er: Sponsing/gaver/utleie fra samlingen.»

Kunstmuseet har ikke på nåværende tidsspunkt framskaffet dokumentasjon av eller oversikt over verksutvalget som lånes ut til Britannia Hotell, på oppfordringer fra ArtScene Trondheim.