Kunstutdanning overlatt til tilfeldighetene

Kommentar 17.04.2020

Problemene ved Kunstakademiet i Trondheim synes å eskalere fra det ene året til det neste. Studenter og lærere opplever at utdannelsen er siste prioritet. Hvorfor blir ikke kritikken mot instituttet håndtert skikkelig? 

Nok en gang ulmer det blant studenter og ansatte ved Kunstakademiet i Trondheim. Ved jevne mellomrom siden 2005 har det blusset opp debatter i offentligheten om undervisningen ved skolen. Sist gang ordskiftet nådde offentligheten var for knapt fire år siden, den gang lovet instituttleder Florian Schneider bedringer. Han har sittet i posisjonen siden 2014. Men ut fra de nyeste reaksjonene å dømme er forandringene snarere gått til det verre. I det som beskrives som mangel på struktur og ledelse anklages undervisningen og utdanningsforløpet ved Kunstakademiet i Trondheim for å være fullstendig overlatt til tilfeldighetene. 


Fra studentmedvirkning til studentdrevet utdanning

Koronapandemien denne våren kan ha forsterket de underliggende problemene ved KiT og satt studentene i en vanskelig situasjon. Da norske universiteter måtte stenge i midten av mars, skal ledelsen ved KiT ha pålagt studentene å sende skriftlige «proposals» til hvordan de mente undervisningen burde legges opp under det som kan bli en langvarig unntakstilstand. Det er flere internasjonale studenter ved KiT og ringvirkninger forårsaket av pandemien har allerede satt dem i en utfordrende livssituasjon, om de ikke samtidig skal måtte bære ansvaret for å planlegge undervisningen. 

I e-posten, signert tillitsvalgte studenter, listes det opp krav om innspill ned til minste detaljnivå, vedrørende all obligatorisk undervisning, slik som «studio visits», «group critique», «tutorials», «individual studio practice», «evaluation of the individual studio practice» samt «graduation show». Og dette før de ansatte selv skal ha startet på krisearbeidet. 

Informasjon på NTNUs hjemmesider oppgir en overordnet fordeling mellom ca. 40% timeplanfestet undervisning og 60% egeninnsats årlig, og altså ikke 100% egenstyrt praksis.

Denne fremgangsmåten med å skyve ansvar for faginnhold og struktur over på studenter er visstnok ikke nytt. I følge en bekymringsmelding sendt til NOKUT i november 2019 beskrives det hvordan innspill på et oppstartsmøte tilsynelatende blir omgjort til læringsmålene for faget, og at initiativrike studenter blir satt til å koordinere og sette i gang kurs på egen hånd. Dette skaper grobunn for dårlig læringsmiljø.

Avlyste fag, plagierte og resirkulerte emnebeskrivelser  

Hovedanliggende for studentene og lærerne vi har hatt kontakt med synes å være undervisningen og innholdet i utdanningen. At det ikke foreligger korrekte semesterplaner ved oppstart av undervisningsåret, det at kurs stadig avlyses og det at tidspunkt og innhold endres gjør sitt til at informasjonsflyten om undervisningen blir svært uoversiktlig.

Noen av professorene skal ha blitt satt til å holde i flere emner enn de har kapasitet til, og de skal på toppen av dette ha blitt pålagt å gjennomføre intensive kurs, hvor «kvaliteten er veldig varierende» og det at noe er «obligatorisk brukes i hytt og vær», som vi får høre fra en kilde.

Flere kilder uttrykker bekymring over kvaliteten på det faglige innholdet. Det nevnes at plagiering av emner og pensumlister skal ha foregått åpenlyst, og at innholdet i dette materialet virker utdatert. Vi har sett eksempel på at et fag som det frem til nå nylig undervises i på KiT, med stor sannsynlighet er en kopiert versjon av et femten år gammelt performancekurs fra Tisch School of Art, ved Universitetet i New York. (Emnebeskrivelsen/innholdet skal være endret i ettertid).

Dette har opprørt både undervisere og studenter, som viser til kravet i lovverket om at universitetene skal «tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.» En resirkulert pensumliste fra femten år tilbake, fra en helt annen kunstskole, vil kunne slite med å oppfylle disse kravene. Det samme gjelder kurs hvor studentene må utarbeide innholdet selv.

Lærere vi har pratet med medgir at de er overarbeidet. Det vises til at det ikke er nok undervisere, eller at fordelingen av oppgaver ikke fungerer optimalt: – Det å utnytte ressurser og mennesker i høyere utdanning er nok et økende problem. I tillegg til overarbeid, mangler det også pedagogisk kompetanse, skriver en av professorene i en e-post.

Gjestelærere engasjeres stadig sjeldnere og det gjennomføres færre prosjekter.

Det er helt tilfeldig om det inviteres inn gjestelærere, fordi det ikke er budsjett til det. Vi blir i så fall nødt til å organisere det med eksterne midler og forsøke å tilpasse det til resten av undervisningsplanen. Et lite kunstakademi kan ikke tilby alle typer emner eller kvalifikasjoner på egen hånd, det er derfor gjestelærere er en så viktig del av studiet. Det er dessverre studentene som må betale når utdanningen kommer til kort, forklarer samme professor.

I tillegg skal instituttleder ha redusert de ukentlige, obligatoriske mandagsmøtene til kun én mandag i måneden. At dette var et feiltrinn, virker det å være nokså bred enighet om: – Jeg tror det skaper mindre samhold, mindre transparens og mindre følelse av felles fremdrift, uttrykker en kilde.

Det har bare ført til at infoflyten har stanset, skoleledelsen fremstår enda mer lukket, tilføyer en av professorene.


Nedskjæring av de populære fagene

Et fag som stadig vekk får færre midler er Kunst og fellesskapets rom, som ble opprettet i 2004 av Maaretta Jaukkuri og Anne-Karin Furunes. Til tross for relevansen dette faget har, f. eks. sett opp mot satsningen på kunst i offentlige rom, både nasjonalt og i Trondheim, kuttes ressursene drastisk og faget risikerer å fases ut. 

Førsteamanuensis Simon Harvey så seg for eksempel nødt til å slutte i sin stilling hvor han hadde ansvar for teori ved Kunst og fellesskapets rom. Da hans seksårs-kontrakt gikk ut desember 2018, ble han kun tilbudt en redusert adjunktstilling i 20% og uten forskningstid, som den opprinnelige 40%-stillingen hadde. 

Studentene fikk vite om Harveys avgang ved en tilfeldighet. Det ble kjent i forbindelse med at de etterlyste en erstatter for tidligere MFA-veileder Michelle Teran. Hun sluttet brått samme semester for en ny posisjon ved Willem de Kooning-akademiet (WdKA) i Rotterdam.

I en e-post vi har fått tilgang til, relatert til en lang korrespondanse mellom instituttleder Schneider, fagansvarlig David Rych og MFA-studentene, gir Harvey uttrykk for at han skal ha vist sterk interesse av å fortsette å undervise i Kunst i fellesskapets rom: «Of course, there is no obligation for NTNU to offer me any position, but given the staffing crisis that seems to be about to beset the art academy, one would have thought that it would be responsible and prudent to retain current staff.(…)» (05.12.18).

I et brev signert MFA-studentene (10.12 2018) spørres det om hvorfor ledelsen ikke jobber hardere for å beholde Harvey. Det blir stilt spørsmål om hvem som skal ta over hans arbeidsoppgaver og ikke minst ønsker de svar på fremtiden til Kunst og fellesskapets rom. Dette studiet har vært ettertraktet blant studentene, får vi høre. I så stor grad at mange melder seg opp i det flere år da innholdet er nytt hvert semester, til tross for at det kun er poenggivende det første året.

Måten denne situasjonen blir håndtert på av ledelsen bidro til at det ble sendt en bekymringsmelding til NOKUT november 2019.

Oppløsning på flere kanter

Til tross for åpenbare behov innad i administrasjonen blir heller ikke dette håndtert tilfredsstillende under dagens ledelse. Mellom 2014–2017 besatte Håvard Karlsen stillingen som kontorsjef. Han sier at stillingen ble pulverisert og redusert til en ren saksbehandlerjobb, som en konsekvens av omorganisering (og fusjoner) over hele NTNU. 

Omorganisering er riktignok noe som tar lang tid -og er krevende for alle parter – hvem som skal ta tak i oppgaver som eksempelvis økonomi og HR, som tidligere lå under denne stillingen må avklares og kommuniseres i god tid i forveien. Det ansvaret jeg hadde skulle overlates til instituttleder. Dersom vedkommende er uerfaren på dette området så vil det helt klart bli en utfordring for alle, bemerker han. Jeg brukte mye tid på å finne ut hva som var min nye rolle oppi i det hele.

Før omorganiseringen trådte i kraft ble det advart imot slike konsekvenser: – Det er såvidt jeg vet fremdeles sykemeldinger i administrasjonen. Når noen har vært sykemeldt over en lang periode kan det være et tegn på overbelastning, sier han. Selv har Karlsen nylig skiftet jobb.  – Det har gått fem måneder siden jeg søkte permisjon. Såvidt jeg vet er det enda ikke lyst ut et vikariat og dermed ikke satt inn noen til å gjøre denne jobben i mitt sted. Det syns jeg er overraskende, men det er mulig en slik utlysning nå kommer da jeg formelt har sagt opp stillingen ved KiT, avslutter han.  

Videre blir det heller ikke satt inn vikarer når teknikerne på verkstedet sykmeldes, noe som er direkte hemmende for arbeidsprosessen til den enkelte student. En av professorene nevner også behovet for at gjennomføring av nyansettelser og vurdering av Phd-stillinger skal skje etter forskriftene, og med hensyn til kjønnsbalanse. Både avvikling av semesteret og oppgavefordeling lærerstaben imellom blir satt under press slik forholdene er nå. – En stadig mer nedstrippet administrasjon vil gå ut over utdannelsen, påpeker vedkommende. 

En person vi har snakket med er bekymret fordi Kunstakademiets problemer tilsynelatende blir ignorert: – Ingenting blir gjort, men etter mitt syn er det et stort behov for å ta tak i problemene for å få studiet tilbake til hektene igjen. Den eneste måten er å starte med å avdekke problemene, avslutter vedkommende.

Hva med forskningen, da!

En kilde peker på at instituttleder Florian Schneider nok er oppriktig i sitt forsøk på å forme kunstutdanningen for fremtiden, blant annet gjennom forskningsorientert kunstpraksis, men medgir at oppgavene kan synes å ha blitt for omfattende. 

Jeg har ikke inntrykk av at det på noe tidspunkt blir klargjort hva «artistic research» egentlig innebærer for KiT-studentene, opplyser samme kilde.

Storsatsningen “Art & Ocean” og det å få implementert visjonene om en kunstnerisk doktorgrad i planene for NTNUs fremtid later til å få full oppmerksomhet fra instituttleders side. Denne prosessen må forankres både hos ansatte og studenter for å i det hele tatt å kunne gjennomføres med suksess. Vedkommende kilde påpeker videre: En leder som nesten synes at akademiet i nåværende form er en distraksjon, med økonomiske rammer som underkommuniseres, så sier det seg selv at akademiet fremstår lite samlede på nåværende tidspunkt.

Det bør være i NTNUs interesse få avdekket og ryddet opp i de eskalerende problemene som Kunstakademiet i Trondheim synes å streve med. På den ene siden handler det om selve kunstutdanningen og kravene til hva studentene skal forventes å lære i løpet av et utdanningsforløp, samt hvilke pedagogiske kvaliteter og veiledningsmetoder som benyttes. Deretter dreier det seg om hvilken rolle Kunstakademiet i Trondheim skal ha for kunstscenen i regionen og i landet. Til slutt står det om hvilken bagasje man sender nyutdannede kunstnere ut i arbeidslivet med i dag, og som Kunnskapsdepartementet betaler for.

Les også: –Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen, imøtegåelse av Fredrik Shetelig, Dekan ved fakultet for Arkitektur og Design, NTNU.