Status, Kunsthall Trondheim – ArtScene Trondheim


Status, Kunsthall Trondheim

Intervju, 27.08.2013

Siden 1. april i år har Helena Holmberg jobbet som leder for planleggingen av en kunsthall i Trondheim. ArtScene Trondheim har møtt henne i Holmbergs midlertidige kontor i Trondheim Kunstmuseums lokaler i Bispegata og pratet om temporære kunsthallokaler, bygningsforlag for den endelige kunsthallen, finansiering, profil og program.

– Sist gang vi pratet ble det understreket at det allerede i høst var planer om å sette i gang prosjekter. Hva er statusen til de temporære kunsthallokalene?

Kommunen har på min anbefaling leid lokalene i Dronningens gt. 28 for temporær kunsthalldrift. Lokalene åpnes for publikum fredag den 13. september. Nettsiden vår, med den temporære kunsthallens logo – designet av Peter Thörneby – vil lanseres allerede 2. september. Denne nettsiden vil utover høsten oppdateres fortløpende.

– Det later til å være en fin beliggenhet. Små, men lyse og sentrale lokaler.

Ja, jeg er fornøyd med lokalene. Jeg tror det er viktig at både de midlertidige lokalene og den fremtidige kunsthallen er «i midten». Midt i folkestrømmen, i fine sentrale lokaler, som likevel ikke ligger tett opp i trafikken. Dette skal være et sted det skal virke naturlig å «stikke innom». Vi disponerer to etasjer. Første etasje vil fungere som visningsrom mens andre etasje vil kunne fungere både som residency for besøkende kunstnere, men også som lokaler for annen aktivitet. Kanskje for seminarer og lignende. Det er viktig å legge til rette for et fleksibelt og åpent sted i konstant aktivitet.

– En slik åpen profil kan vel lett lokke til seg friere fra ulikt hold?

Vi styrer unna samarbeid som kan virke svekkende på stedets kunstfaglige profil. Vi ønsker uansett ikke først og fremst faste samarbeidspartnere, men et dynamisk, impulsivt og aktivt sted som kan samarbeide med mange ulike aktører. Hva gjelder plasseringen i sentrum er dette med på å tydeliggjøre ønsket om å ligge «midt i». Det er viktig at kunsthallen – dette gjelder de midlertidige lokalene, så vel som den fremtidige kunsthallen – ikke skriver seg inn i en allerede eksisterende kontekst. Det ville eksempelvis vært uheldig, slike jeg ser det, om vi skulle ha plassert oss i andre bydeler der det allerede er etablert en «kunstkontekst».

– Du nevner at første arrangement går av stabelen allerede i midten av september. Hva står på programmet?

Jeg hørte om arrangementet Kulturnatt som arrangeres i hele byen og syntes at dette var en fin setting å lansere første prosjekt i. Denne dagen starter vi visningen av den serbiske kunstneren Neša Paripović’ film N.P 1977 (1977).

– I Paripović’ film ses en mann som tilsynelatende ustanselig tar seg frem i et bylandskap, uten å bry seg om de hindringer som kommer i hans vei. Kan dette verksvalget leses som et statement?

Ja, på en måte. Jeg synes først og fremst at denne filmen har en god energi i seg. Karakteren – kunstneren selv – tar seg over, under og rundt hindre. Han tar snarveier overalt for å nå frem til et enda uavklart mål. Han er ikke sportslig. Han er ingen flanør. Han er ujålete, men bestemt. På mange måter kan dette verket anses å være emblematisk for prosessen med å planlegge og legge forholdene til rette for en kunsthall i Trondheim.

– Kan du skissere hvordan høsten så langt ser ut hva gjelder utstillinger og aktiviteter?

Jeg har innledet et samarbeid med krefter fra NTNU i forbindelse med at lyd-, performance- og videokunstneren Hong-Kai Wang (f.1971, Taiwan) er invitert hit i oktober. Da presenteres blant annet hennes Music while we work fra 2011. Senere er et samarbeid med forfatteren og litteraturskribenten Lotta Lotass (f. 1964, Sverige) planlagt.

Som sagt er første prosjekt visningen av Neša Paripović. Denne etterfølges av ungarske Tibor Hajas’ film Self Fashion Show fra 1976 og deretter vises en av de første filmene til kroatiske Tomislav Gotovac, nemlig Pravac (Stevens-Duke)/Straight line (Stevens-Duke) fra 1964. Alle disse tre videoverkene har Kunsthall Trondheim lånt fra Kontakt, kunstsamlingen til det Wienbaserte selskapet Erste Group.

I året som kommer vil lokalenes 2. etasje i tillegg fungere som residency for to kunstnere, og kunsthallen vil slik skape nyproduksjoner allerede i sine første aktivitetsmåneder. Ulla West (f.1954, Sverige) vil jobbe med sitt prosjekt i høst, med påfølgede utstilling på nyåret. Lina Selander (f.1973, Sverige) har jeg tidligere arbeidet med i forbindelse med et bokprosjekt og to utstillinger. Hun jobber i krysningen mellom foto, film og vitenskapshistorie og planlegger et samarbeid med Vitenskapsmuseet.

Til våren kommer også Alex Villar (f. 1962 NY) og Simen Engen Larsen (f. 1983, Norge). Sistnevnte er nyutdannet master fra Kunstakademiet i Trondheim og for øvrig så langt den eneste av utstillerne som allerede er tilknyttet den midtnorske kunstscenen. Men et oppdatert program vil som sagt bli å finne utover høsten og våren på nettsidene våre.

– Hvordan har planleggingen så langt forløpt? Hva med finansiering. I mars signaliserte kommunaldirektør for kultur og næring og tidligere styringsgruppemedlem Morten Wolden at Prosjekt Kunsthall Trondheim hadde «en god tone» med Kulturrådet.

Det er søkt om 1-årige midler fra Kulturrådet i første omgang. Svar på denne søknaden kommer i slutten av september. En innvilgning av denne vil få stor betydning for driften av og aktiviteten i de midlertidige lokalene vi nå disponerer i Dronningens gate. Det er viktig for Kulturrådet at kunsthallen disponerer faste lokaler, som vi nå har skaffet. Om Kulturrådet innvilger søknaden tror jeg også at dette vil sende positive signaler til de lokale politikerne.

Om vi ser på Bergen Kunsthall, mottar disse såkalt statlig virkesomhetsstøtte. Dette er en langsiktig støtteordning man i større grad må «gjøre seg fortjent til» å få. Dette er altså noe for den endelige kunsthallen å strekke seg mot. Ved årsskifte vil vi også søke midler fra Rom for Kunst til byggeprosessen. Men den store økonomiske diskusjonen vil riktignok ikke dreie seg om finansiering av bygg, men finansiering av drift: Hvor mange som eksempelvis skal kunne ansettes og betales for å holde en velfungerende kunsthall i gang. Det er derfor viktig å presisere at premisset for en realisering av en kunsthall er at både kommunen og fylkeskommunen stiller med finansiering. Uten disse bli det enkelt og greit ingen kunsthall.

– Hvordan har samarbeidet mot et nytt visningssted for samtidskunst fungert? Enkelte stemmer har jo hvisket om flerbrukspotensiale á la større kulturhus tidligere i kunsthalldebatten.

Det har jeg opplevd som nokså uproblematisk. De gangene det har vært ytret ønsker om et hus med flerbruksfunksjoner, opplever jeg at jeg har blitt hørt. Jeg tror ikke på kulturhus. Det er noe for små steder. Det har hele tiden vært viktig at kunsthallen planlegges å være et selvstendig og ikke-kommersielt visningsrom for kunst.

– Lokalitetsspørsmålet har unektelig preget de siste årenes kunsthalldebatt. Hvor nært er dere et endelig vedtak angående dette?

Den 1. oktober skal jeg legge frem plan for organisering av det videre arbeidet, eksempelvis om det skal være en stiftelse eller et A/S. Samme dato skal jeg legge frem en anbefaling om endelig bygningsvalg for kommunen. Disse skal på sin side bestemme om de vil gå for denne anbefalingen eller ikke i slutten av november.

– Så vi har det klart for oss; Hva er de forskjellige bygningsalternativene man har å velge mellom?

Jeg har allerede avvist Åhlénsgården (Olav Tryggvasons gate 30) som aktuelt bygningsforslag, blant annet på grunn av for lav takhøyde. De fire alternativene vi da står igjen med er to eksisterende bygg, henholdsvis den gamle Postgården fra 1911, som også ligger i Dronningens gate og den forhenværende Brannstasjonens lokaler i Kongens gate. To nybyggalternativer foreligger også: Et energieffektivt Powerhouse One i Brattøra eller et nybygg på Peter Egges plass, altså byrommet bak Trondheim Folkebibliotek.

– Siden du sier «anbefaling» til bygningsforslag later ikke din beslutning å være vedtaksdyktig?

Nei, om kommunen sier nei til min anbefaling, er vi like langt. Men jeg håper selvsagt at kommunen sier ja til bygningsforslag så vi kan ta nok et skritt videre i retning en endelig kunsthall.