While the exhibition «Based in Berlin» started on-going, pragmatic discussions about cultural politics in Berlin, the Berlin Biennale is surrounded by vivid, and controversial discussions about the general role of the artist, and his or her involvement in society and (global) politics.

Når billedkunstnere udbytter de underpriviligerede eller producerer ekstremt værdifulde værker, reagerer massemediet med sensationslyst. Overskridelseskunsten klæber til mediesfæren og ved at den samme skandalehistorie køres igen og igen, udmatter medierne sprog, tænkning og kulturel erindring.

Vad är det som får konstkritiker och företrädare för det politiska och intellektuella etablissemanget att angripa kulturelitism? I Joakim Bordas bidrag til tekstserien «Postkulturell næring» tar han et nødvendig oppgjør med en framtredende antielitistisk argumentasjon som preger norsk kunstoffentlighet.

Definisjonen på et fagfelt som manøvrerer i et politisk landskap hvor kulturnæring fremmes som ideal og benyttes som bevilgningsårsak i kulturpolitikken, kan omtales som Den store kulturdepresjonen. En opptrappende bevissthet om, og reaksjoner mot et politisk og kapitalistisk usunt samspill kan betegnes som en potensiell utvei ut av denne tilstanden.

I tekstserien «Postkulturell næring: Kunst, makt, politikk» går vi nærmere inn på hvordan byråkratistyrt kunstpolitikk, unyansert mediedekning i nasjonal kunstpresse og en «management-forståelse» av kunsten påvirker dagens kunstoffentlighet, holdninger og kunsten som produseres under disse forholdene.

A few months before the 1979 UK general election, Margaret Thatcher promised the Chairman of the Arts Council that her government would continue to support the arts. But once elected, she cut spending in all areas of public policy, and the cultural field was no exception. Thatcher’s belief was that the obsolete system of arts patronage should not be compensated for solely by the state, and she appointed Norman St John-Stevas as Arts Minister, who argued that the private sector must be looked to for new sources of funding.

Mens diskusjoner om forholdet mellom kunst og politikk utgjør viktige kritiske bidrag i en internasjonal kunstkontekst, settes dette sjelden på dagsorden i en norsk eller nordisk sammenheng.