Postkulturell næring: Kunst, makt, politikk

ArtSceneTrondheim introduserer ‘Postkulturell næring’ med teksten Third Wave Privatisation of Cultural Provision in the UK, av den Glasgowbaserte kurator og skribenten Rebecca Gordon-Nesbitt.

Gordon-Nesbitt er første bidragsyter i en tematisk serie artikler som med ulike vinklinger vil se nærmere på forholdet kunst, makt og politikk. Det at en faglig nasjonal kunstpresse ikke har for vane å vektlegge eller videreformidle ringvirkninger av en offentlig kunstpolitikk, kan resultere i at norsk kunstoffentlighet går glipp av kritiske reaksjoner mot en byråkratisk- og regulativ forvaltning av eget fagområde. Ved å spole raskt forbi et slitt, men velanvendt ‘kunst som næringsbegrep’ vil vi med Postkulturell næring tilrettelegge for diskusjon om forutsetninger for kunstproduksjon.

Politisk bevissthet om premissene for eget fagfelt har med forsterket kraft blitt belyst de senere årene, hvor krav om strukturelle endringer og reformer i kulturpolitikken artikuleres. Dette som en konsekvens av en økt kommersialisering av kunsten og en strategisk bruk av kunst for å utforme og realisere politiske, økonomiske og representative interesser.

I en politisk urolig samtid kan man argumentere for at dersom fagforeninger erstatter et kunstfaglig fokus med en forhandlingsvillig samtale, vil organisasjoner som skal ivareta kunstfeltets faglige interesser sakke akterut som kunstfaglig- og politisk alternativ. På hjemmebane kan regionen Kreative Trøndelag gjennom de siste tiårenes offentlige kunstplaner, utropes til foregangskommune for ensidig næring- eller konsensusfokus, på bekostning av kunnskapsproduksjonens egenverdi; kunstfaglig, intellektuell, men også sosial eller samfunnsmessig verdi. ArtSceneTrondheim har i en periode –med mangefasettert mottagelse hos lokale aktører og fagforeninger – tatt til orde for en økt vektlegging av faglig kvalitativ argumentasjon om premissene for eget fagfelt.

I Postkulturell næring: Kunst, makt, politikk vil vi fortsette å gå nærmere inn på hvordan byråkrati-styrt kunstpolitikk, unyansert mediedekning i kunstpresse nasjonalt og/eller en management forståelse av kunsten påvirker dagens kunstoffentlighet, holdninger og kunsten som produseres under disse forholdene.

I teksten Third Wave Privatisation of Cultural Provision in the UK av Rebecca Gordon-Nesbitt blir vi konfrontert med hvordan en blind tiltro til privatisering av kunstens infrastrukturer og en corporate takeover, gjennom en neoliberal samfunnspolitisk epoke, har resultert i en ubehagelig kulturell bakrus og finansiell uføresituasjon.

Om Rebecca Gordon-Nesbitt: Having worked as a curator in London, Glasgow and the Nordic countries, Rebecca Gordon-Nesbitt receded from direct participation to concentrate on research into the infrastructure of the art world, its institutions and economies, increasingly deploying an investigative methodology. Ongoing research into cultural policy under neoliberalism has led her to seek alternatives in the immediate aftermath of the 1959 Cuban Revolution. Her work is motivated by a belief in the radical potential of art. 

Se også http://www.shiftyparadigms.org/

Relaterte tekster: Unntakstilstanden, eller kunsten etter demokratiet av Eivind Slettemeås og Kunstneriske kompromisser i offentlige rom en tekstserie med bidrag av blant andre Dag Wiersholm, Demokrati som samfunnsmessig kontroll, Simon Harvey, Brattøra: Minding the Gap Between Art and Urban Planning og Niels Henriksen, Karriere vs Christiania; kunst, offentligt rum og dansk kulturpolitik.

Postkulturell næring: Kunst, makt, politikk er en fortsettelse av ArtSceneTrondheim´s interesse for å diskutere instrumentalisering av kunst. Serien er muliggjort med finansiering fra Institusjonen Fritt Ord og KORO/URO.