Med en kollektiv kunstforståelse ser mange verdien av å forankre kunsten sin på stedet; med familien, i tilknytning til historien, eller med forestillinger om fremtiden.
Tekstserier
Thula Kopreitan mener kunsttidsskriftene risikerer institusjonalisering. Hun har en oppfordring til redaktørene; Selv om vi lever i urolige tider, må vi ikke slutte å ta sjanser!
Kunstnere som er bosatt i utkantstrøk er ikke bare nærmere forandringer i naturen, men også i industrien. Med klimaendringer og det grønne skiftet oppstår komplekse samfunnsutfordringer. Hvordan behandles dette tematisk av kunstnere som lever tett på denne utviklingen?
Tidsskrifternes krise er primært et resultat af dårlig økonomi og lave læsertal, men på indholdssiden er det måske i ubalancen mellem det smalle og det brede at den kommer mest til udtryk. Det viser anden del af ArtScene Trondheims serie om de norske tidsskrifter, hvor Samtiden, Prosa og Norsk Shakespearetidsskrift anmeldes.
I sommer sto en knallgul Madonna-figur utenfor Vår Frue kirke i Trondheim. I løpet av den knappe tiden statuen befant seg der, ble det åpenbart hvilke utfordringer som møter kunst i offentlig rom. Samtidig fikk vi et mulig frampek på kunstneriske valg for tusenårsjubileet i 2030.
Ligger det en sanselig tiltrekning til grunn hos de kunstnerne som forsaker et liv i kunstmetropolen?
Det fantes et nærmest utopisk element ved Program for kunstnerisk utviklingsarbeid fra 2003 til 2020, man «organiserte frihet», men med et håp om at akademia skulle kunne tilby reell fordypning i høyst ulike kunstnerskap, på kunstens premisser.
Finnes det én klar vinner blant de ti forslagene til minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet? Eller viser konkurranseutkastene at minnestedkulturen krever en kollektiv løsning?
Tidsskriftene og kritikkfeltet får ikke nok offentlig støtte, og mister i tillegg terreng blant leserne. I en serie tekster vil ArtScene Trondheim gjøre en vurdering av et utvalg norske tidsskrifter – hva lokker de leserne med i 2024?
Det er samtalen med mennesker – ikke maskiner – som står igjen som det mest givende fra besøket på Meta.morf.
Siden moderniteten har kunstnere oppsøkt periferien, som en tilbaketrekning fra det kulturelle sentrum. Er det andre årsaker til at kunstnere flytter ut av storbyene nå enn tidligere?
The recently opened PASS Center for Practice-based Art Studies at the University of Copenhagen is all about forging stronger reciprocal links between academia and the field of artistic practice. Rhea Dall interviews Mikkel Bogh, head of PASS.
Nyåpnede Center for Practice-based Art Studies ved København universitet ønsker å være en brobygger mellom akademia og kunstfeltets praksiser. Rhea Dall har intervjuet leder Mikkel Bogh.
Research is an important starting point for much of the ecology-oriented work in the contemporary art field. But what happens when scientific data encounters the inherent freedom of art?
Forskning er et viktig utgangspunkt for mye av samtidskunstens økologisk-orienterte kunstfelt. Men hva skjer i møtet mellom vitenskapelige data og kunstens iboende frihet?
Joen Vedel believes that the debate about artistic research is rather boring and unproductive. Together with Nabil Ahmed at KiT, they call for the creation of new fantasies, motivated by the fact that there is no other solution.
Has artistic research in academia resulted in a distinction between the criteria for art in traditional arenas, such as galleries and museums, and that in art education? If so, what are the consequences for the development of the art field?
Har kunstnerisk utviklingsarbeid ved kunstutdanningen medført et skille mellom kriteriene for kunst ved tradisjonelle arenaer som gallerier og museer på den ene siden, og kunstutdanningen på den andre? Hvilke konsekvenser har i så fall dette for utviklingen av kunstfaget?
Joen Vedel mener debatten om kunstnerisk forskning er temmelig kjedelig og uproduktiv. Sammen med Nabil Ahmed ved KiT etterlyser de det å skape nye fantasier, motivert av at det ikke finnes noen annen utvei.
Opinion, Polare randsoner, Text Series, Eline Bjerkan 04.02.2022
Perhaps it is their faith in the moral rectitude of art that lets artists feel their consciences are clear, unlike other tourists who visit Svalbard for inspiration.
Kommentar, Polare randsoner, Tekstserier, Eline Bjerkan 04.02.2022 04.02.2022
Kanskje er det nettopp overbevisningen om kunstens moralske kompass som renvasker kunstnere, til forskjell fra andre turister, på inspirasjonsflukt til Svalbard?
