Flere kunstnere, færre atelierer?

Unge Kunstneres Samfund har igangsatt en undersøkelse for å kartlegge ateliersituasjonen i de fem største byene i Norge. 2.000 kunstnere i Trondheim, Stavanger, Oslo, Bergen og Tromsø har inneværende uke fått tilsendt spørreundersøkelsen som skal gjennomføres av Telemarksforskning. Atelierundersøkelsen vil kunne gi et nyansert bilde og en felles forståelse av hvordan arbeidssituasjonen hos norske kunstnere har endret seg de siste tyve årene og fram til i dag.

Utgangspunktet for kartleggingen er at atelierforholdene i de større byene har vært oppfattet som mangelfulle over flere år. Den offentlige debatten, som i stor grad har vært anført av hovedstadens kunstnere, har vært preget av uttalelser om uforutsigbare leiekontrakter. Rimelige industrilokaler som har fungert godt til atelierformål erstattes av påkostede byggeprosjekter. Det er rift om de få, kommunalt subsidierte atelierene, og med en gjennomsnittlig kunstnerøkonomi vil det være utenkelig å konkurrere mot mer betalingssterke leietagere i det private markedet for næringseiendommer. Resultatene fra den UKS-initierte undersøkelsen vil dermed kunne benyttes som grunnlag og bli retningsgivende for det videre kunstpolitiske arbeidet med å bedre atelier- og produksjonsforholdene.

Det er forøvrig syv år siden Trondheim kommune med konsulentbistand fra PricewaterhouseCoopers gjennomførte en evaluering av de kommunalt subsidierte atelierfelleskapene i denne regionen. Formålet var blant annet å bryte opp misforholdet med livstidskontrakter på de gjeveste atelierene, og forsøke å tilrettelegge for at nyetablerte kunstnere i større grad kunne bosette seg her. Evalueringen trakk fram at Oslo kommune på den tiden opererte med de gunstigste leieprisene for atelierer de eier, mens Trondheim har vært blant de mest aktive i utviklingen av et ateliertilbud til kunstnere i sin kommune. Dekningsgraden for Trondheim var skissert til 48,7 %. Til sammenligning så hadde Bergen kommune i samme periode en dekningsgrad på 17, 4 % i, mens Oslo kommune lå på lave 13, 2 % i forhold til registrerte kunstnere i sin region.

Selv om kommunens egenbestilte evaluering konkluderte med at “Trondheim kommune kan i stor grad sies å ha lykkes med sin satsning på atelierfellesskap – og andre støtteordninger – for lokale kunstnere”, så kan det likevel påpekes at evalueringen – og kommunens nye retningslinjer for atelierordningen av 2012 – ikke har klart å reversere misforholdet mellom nyetablerte og eldre kunstneres tilgang til atelierer: De tidsbegrensede kontraktene (3 + 3 år) som ble innført har ikke tilbakevirkende kraft. I tillegg førte evalueringen til at Trondheim kommune styrket sin medbestemmelsesrett over ordningen og sitter nå med egen representant i juryen for tildeling av ledige atelierer.

Resultatet av Unge Kunstneres Samfunds atelierundersøkelse vil offentliggjøres april 2014.