• Subtil havaktivisme

  • Kritikk 11.02.2020

  • Jeg har som oftest forestilt meg havet som en flate. Et utstrakt, horisontalt areal, litt som en gigantisk eng – men så er jeg også vokst opp ved skogkanten i et land som ikke grenser mot noe hav. Havrom er i så måte et bedre begrep, for det gjenspeiler det enorme, tredimensjonale rommet som skjuler seg under overflaten.

Kartlagt identitet

Kritikk 14.02.2020

Etter å ha beveget blikket over begreper om båtliv, reindrift og fiske, kunna, ajnj, torvlandskap og Oksbåsen, finner jeg imidlertid en liten flekk markert med Tråante, eller Trondheim. Jeg vet hvor jeg er, og det blir endelig mulig å se hvilken vei kartet er hengt opp.

Sansefellesskap

Minikritikk 12.02.2020

De danser maleriene, strekker seg på tå, spriker med fingre og bein. Dyrene prøver å forstå med hele kroppen. Jeg synes dette er en skikkelig befrielse; kanskje ikke alt behøver å tolkes med hode, tanker og samvittighet?

Stedsfornemmelser

Fornemmelsen av Nyhavna

I dette langdiktet reflekterer forfatter Marte Huke rundt Nyhavnas fortid, nåtid og mulige fremtid.

Dette er en tungsindig utstilling, der selv blomstene har dødsansikter. Stråhle har tematisert naturens forfall ved menneskets hånd, og i utstillingsteksten maler han et bilde av dommedag.

Hedda Hørrans kunst befinner seg i spennet mellom det solide og det luftige. Det tunge og det lekne. Det stramme og det tullete. Styrken hennes ligger i måten hun setter alt dette sammen på. Det er fengende, forførende og finurlig – og det er strødd frø overalt.

Jeg savner en tydeligere begrunnelse for at et slikt fellesnordisk prosjekt med overbevisning kan la seg overføre til 2020.

@artscenetrondheim