Usikkerhet i kulturlivet

Den pågående pandemien har rammet flere kunstinstitusjoner i Trøndelag. Mens offentlig finansierte institusjoner fortsatt har sine faste ansatte i arbeid, virker situasjonen å gå hardt utover de private galleriene, som har mindre reserver og finansieres av salg. De har havnet i økonomisk usikkerhet, måttet permittere ansatte og leter nå etter flere innsparingsmuligheter. 

Permisjoner er foreløpig unntaket hos de store offentlige institusjonene.

– Ingen fast ansatte er permitterte. Planen er at ingen faste ansatte må permitteres om vi så må holde stengt ut året, sier direktør Johan Börjesson ved Trondheim Kunstmuseum (TKM), som siden 13. mars er karantenefast med lette influensasymptomer i Stockholm.

TKM inngår i Museene i Sør-Trøndelag (MiST) som nylig gikk ut med en pressemelding, der administrerende direktør Nina Refseth forteller at en solid egenkapital forhindrer permittering av ansatte, foreløpig, men at sommersesongen vil bli avgjørende for videre valg. Det bekrefter museumsdirektør Åshild Adsen ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM), som også inngår i MiST.

Tilkallingsvikarer og andre som jobber på timer, får derimot ikke mer jobb. Börjesson sier de måtte si opp sine helgevakter og -omvisere. På spørsmål om hva slags kontrakter de har hatt, henviser han til Gunn Bratseth, personalrådgiver i MiST, som svarer på en e-post idag: «Skal du ha en offisiell uttalelse om permitteringer i MiST, så ta kontakt med vår organisasjonssjef Trude Kjelstad». Adsen ved NKIM understreker på sin side at de som jobber timebasert ikke har fått nye timer.

Börjesson anslår at TKM vil tape to millioner om de må holde stengt ut året. NKIM merker også tapet av billettinntektene. – Jeg håper vi ikke går glipp av de viktige sommermånedene, sier Adsen. 

– Kunsthall Trondheim klarte nylig å fri seg fra inngangsbilletter og har derfor ingen inntektstap på denne måten, men faktisk for arrangementer, omvisninger, og fundraisingprosjekter, forteller direktør Stefanie Hessler. Så det er viktig med offentlige støtte og finansiering fra private stiftelser nå. Hun er bekymret for kunstnerne. – Utstillinger må flyttes og utsettes, det kommer til å påvirke oss i hvert fall inn i 2021. Det kan ødelegge både produksjon og salg for kunstnerne. Hun er også bekymret for de private aktørene, som hun ser på som en essensiell del av Trondheims kunstscene.

– Det er viktig at alle kunstinstitusjonene og -aktørene støtter hverandre i denne perioden, private og offentlige. Jeg håper ikke vi mister noen, sier Hessler.

Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) har heller ingen billettinntekter. Begge institusjonene har alle ansatte i full jobb. Daglig leder Randi Martine Brockmann presiserer at TSSK overholder alle kontrakter og fortsetter å betale kunstnere og tilkallingsvikarer for avtalt arbeid som ikke kan utføres, som montering og gallerivakter. De får forsøksvis andre arbeidsoppgaver.

– Det er mye usikkerhet, ingen har vært med på dette før, sier Brockmann. Hun er i likhet med Stefanie Hessler spesielt opptatt av usikkerheten dette innebærer for kunstnerne, som er spesielt utsatt ved tap av inntekt. – Vi vil gjerne åpne så fort som mulig, sier hun. Gjerne for et begrenset antall av gangen, hvis det lar seg gjøre. 

Private gallerier sliter 

For de små, selvstendige galleriene er situasjonen mer prekær. Galleri Ismene har ikke stengt dørene, forteller daglig leder Marte Høiem. Men det er få gjester, så forhåpentligvis er smittefaren minimal, sier hun spøkefullt. Den planlagte utstillingen med Adam Saks over påske er foreløpig utsatt. Omsetningen har falt og de har permittert en av tre ansatte. –Det er selvfølgelig leit, legger hun til. Vi holder oss flytende, vi har flere bein å stå på. De har kuttet utgifter for å holde budsjettbalansen. Høiem sier de på sikt må vurdere å søke erstatning for tapt inntekt, men at de ikke har planer om det ennå. –Det er veldig uvant, vi har alltid greid oss selv, avslutter Høiem.

Inger Marie Bakken ved Trondhjems Kunstforening (TKF) er ikke permittert, men har blitt enig med styreleder om å ta ulønnet permisjon fra sin halve stilling. Hun forteller videre at TKF er i en ansettelsesprosess for å finne en vikar for daglig leder, Elena Perez, som har halvannet års permisjon for å jobbe ved NTNU. Ansettelsesprosessen er midlertidig satt på vent, så foreløpig er det ingen som utfører lønnet arbeid for TKF. Kunstforeningens viktigste inntektskilde er Café Ni Muser, som leier i første etasje. Bakken forteller at Ni Muser skulle ha stengt for oppussing i påsken, men valgte å begynne noen uker før, da gjestene uteble. 

Byens nyeste tilskudd, Dropsfabrikken, er avhengige av salgsinntekter. –Vi må formidle kunst for kr. 350 000 i måneden for å komme i resultatmessig balanse, sier kunstnerisk leder Anniken Storhaug. Galleriet har gjennomført permitteringer og satser nå på salg via nett. Vi ser imidlertid at dette er utfordrende og opplever ca. 90% omsetningssvikt.

– Vi regner med å klare oss blant annet ved å redusere kostnader. Som kunstgalleri må vi være idealister, avslutter hun.

De fleste institusjonene forsøker å tilrettelegge for ulike typer digital formidling, men er foreløpig avventende til hva de tror vil fungere best.

På Inderøy har Nils Aas Kunstverksted måttet stenge både utstillingslokalet og verkstedet. De frykter for billettinntektene, spesielt knyttet til sommeren, og til næringssamarbeidet og reiselivsdestinasjonen Den Gyldne Omvei. Fag- og formidlingsansvarlig Solveig Viken er glad for at de rakk unna de fleste arrangementene under den kulturelle skolesekken, men de står i fare for å miste flere om de må holde stengt etter påske. Til tross for alvoret understreker Viken at de får gjort endel verdifullt arbeid de vanligvis ikke har tid til å prioritere. Hun jobber aktivt for å finne alternative måter å nå publikum på i pandemien.

I karantenekaoset har to kunstnerdrevne aktører gjort noen små initiativer i offentlige og semi-offentlige rom. Med Vinduene har Slå på Kunst laget utstillinger med ulike kunstnere i forretningsvinduer i Trondheim. Vilde Rudjord, Reidun Synnøve Gravelseter og Johan Andrén stiller ut i vinduene til henholdsvis Work-Work, Strå og Sosiologisk Poliklinikk. Og i Erkebispegården kan man oppleve Estuary 3.0 av Afternoon Collective.

Artikkelfoto: Johan Andrén, Sosiologisk Poliklinikk. F. Slå På Kunst