Hacking av hjertet

Utstillingen Strømmer av følelser, kropper av malm (Rivers of Emotion, Bodies of Ore), som nå vises på Kunsthall Trondheim undersøker fenomenet utvinning i bred forstand. Kurator Lisa Rosendal har gjort en solid jobb med å finne frem til 19 verk av 15 kunstnere og kunstnergrupper som belyser begrepet fra forskjellige ståsted; dokumentarisk, undersøkende, kroppslig og poetisk. Det er en omfangsrik utstilling, med hovedvekt på video- og tekstbaserte verk og installasjoner. Både lokale og internasjonale kunstnere er representert og de fleste verk er av nyere dato (2013-2018), med unntak av Marianne Heiers videoinstallasjon Pioneer, som er fra 2007. Det er få visuelt oppsiktsvekkende verk, utstillingen fremstår som behersket, vitenskapelig og undersøkende. Alvor preger mange av verkene, men det finnes også humor og menneskelighet.

Det avmålte uttrykket til tross, et av verkene kan likevel beskrives som et naturlig blikkfang. Hanna Ljunghs skulptur av kobbertråder vokser seg liksom ut og ned fra taket i Kunsthallens hovedrom. Verket, med den omstendelige tittelen Curiosity Cabinet (copper 16,25kg): You, me, rock, mountain-commodities of the quantified universe (copper population) (2018) samt en mindre skulptur med en tilsvarende, innviklet tittel, er verk som er spesiallaget til utstillingen. Førstnevnte skulptur er organisk formet som et gigantisk nett av nervetråder og inneholder tilsvarende mengde kobber som den antatte mengden av dette stoffet i samtlige av innbyggerne i Trondheims kropper. Skulpturene peker på menneskers ufravikelige forbindelse til naturen og formidler samtidig vitenskapelige fakta på effektivt, illustrerende og personlig vis.

Når vi tenker på begrepet utvinning, er det naturlig å anta at det handler om naturressurser som olje, gass, og mineraler – vi mennesker ser nok ikke først og fremst på oss selv som utvinnbare objekt. Utstillingen påpeker ikke bare at våre kropper består av de samme grunnstoffene som vi ellers benytter oss av i et økonomisk perspektiv, men også hvordan menneskers følelser kan utvinnes – i en global skala. Gjennom vår bruk av blant annet sosiale medier, blir personlig informasjon som atferdsmønster og preferanser kartlagt og solgt til kommersielle aktører. I videoen Learning from YouTube (2018) avslører Sean Dockray at Google bruker massive mengder data fra YouTube til opplæring og testing av AI-teknologi. Allerede idag generer algoritmer spillelister for oss basert på våre lyttevaner, og vi får målrettet reklame med utgangspunkt i personlige preferanser. Hva kommer til å skje når algoritmer hacker våre hjerter, tar kontroll over våre følelser og tar viktige avgjørelser i livet for oss?

Ignas Krunglevičus lydinstallasjon Compulsion to Repeat (2017) viser hvor langt teknologien har kommet i å simulere menneskelige følelser. Verket består av to repetitive robotstemmer som fremfører setningsfragmenter (konjugasjoner av verbet “to be” etterfulgt av ulike adjektiv og utropsord), og synes å henvende seg både til hverandre og oss i utstillingsrommet. Stemmene fremviser et variert emosjonelt repertoar, og de er overbevisende når de eksempelvis simulerer overraskelse, likegyldighet eller aggressivitet. Manuset refererer til videoverket Good Boy Bad Boy (1985) av Bruce Naumann, men er blitt endret til å gjenspeile språket i sosiale mediers selvfremstilling. De motstridende beskjedene er på samme tid tiltrekkende og irriterende. Private beskjeder blander seg med opplevelsen av disse i et offentlig rom, akkurat som privat og offentlig sfære blandes sammen i sosiale medier.

Utvinning forandrer både landskap og menneskers liv. De positive sidene ved utvinning – nye arbeidsplasser, økonomisk uavhengighet og vekst – står i kontrast til forurensning og endring av landskap, helserisiko og tap av kultur. Flere verk tematiserer denne ambivalensen. Lise Autogena & Joshua Portways video Kuannersuit; Kvanefjeld (2016) tegner et bilde av en by i det sørlige Grønland hvor innbyggerne er splittet i spørsmålet om uranutvinning. Videoen er et ærlig og nært portrett av mennesker fra ulike samfunnsgrupper og deres tilknytning til hjemstedet, deres bekymringer og drømmer. Mens Autogena & Portway fokuserer på menneskers historier, viser Anja Örn, Tomas Örn & Fanny Carinasdotteri Att använda landskap (Using Landscapes) (2016-17) hvordan gruvedrift griper inn i landskapet og forandrer det for alltid. Videoen handler om Aitikgruvan i Sakajärvi nord i Sverige, som er det største dagbruddet i Europa. Landskapsfoto kombineres med fakta om gruven og korte sitater. De voldsomme sårene i landskapet gjør inntrykk, bruddets enorme dimensjon er både fascinerende og skremmende. Verket får en til å lure på om det egentlig er mulig å skille mellom utvinning og utnyttelse.

Det letes i dag stadig etter nye områder å utvinne fra, men grensen for hva naturen tåler er snart nådd, og det trengs nye strategier for å unngå total kollaps. Påfallende nok, så ble den internasjonale konferansen Minerals and Materials for a Sustainable Future arrangert i Trondheim samtidig som utstillingen åpnet. Hvilke mineralressurser som kreves for å møte kravene til en voksende global befolkning, endringene over til en grønn økonomi samt hvordan en sirkulær økonomi kan oppnås, var tema som ble diskutert. Rikke Luthers The Sand Bank (2018) og Overspill – Universal Map (2016-2018) understreker viktigheten av å ta opp slike spørsmål på et globalt nivå. Sistnevnte består av fire store veggplansjer med illustrasjoner og forklarende tekst og viser hvordan territorier uten eiendomsrett, som Antarktis, atmosfæren, det åpne hav og verdensrommet, utnyttes økonomisk i stadig større grad. Verket ble i 2016 vist på São Paulo-biennalen i Brasil.

Flere verk i utstillingen berører oljeutvinning. Liv Bugges installasjon We Would Not Call Ourselves Trilobite (2017) er et av disse, og består av et lydspor hvor en kvinne forteller om telepatiske møter med en trilobitt. Trilobitten er et utdødd dyr som levde i havet for over 250 millioner år siden. Restene av dens levninger er en vanlig bestanddel i fossilt brennstoff, og dermed er trilobitten på snedig vis knyttet til Norges økonomi. Manuset er poetisk og melankolsk, hvor grenser mellom fortid og nåtid, mellom fakta og fiksjon, utviskes. Trilobitten fremstår noe uvillig (men ikke uvennlig) og litt tilbakeholden (men samtidig intelligent) når den svarer på kvinnens spørsmål, som berører både språk, liv og død. “Without social life, there is no life”, sier trilobitten på et tidspunkt. Mennesker har behov for felleskap. I dag har vi et hypersosialt samfunn på grunn av sosiale medier, men likevel er det mange som føler seg ensomme. Kanskje er det fellesskap i form av å være tilstede i sin egen kropp, sammen med andre kropper, trilobitten henviser til når den forteller: “The exchange of particles is the same as social life”.

Strømmer av følelser, kropper av malm er en utstilling som oppleves aktuell og viktig. Den føyer seg inn i rekken av økologisk bevisste utstillinger på Kunsthall Trondheim. Utstillingen rommer alt fra gamle, «edle» måter å utvinne på, eksemplifisert av Karianne Stensland sitt pågående prosjekt Great Emotions hvor hun skal lage et fantastisk kunstverk av marmor, til teknologigigantenes fråtsing i personlige data, samt det som må anses som rent misbruk av naturen. Tematikken engasjerer mange, og vi har god grunn til å være varsomme og kritiske med tanke på potensialet som ligger i vår tids teknologiske utvikling, kanskje spesielt når det gjelder kunstig intelligens. Utstillingen lykkes i å formidle det komplekse ved dette. Hvem vet, kanskje kan digital utvinning av følelser i fremtiden til og med avlaste vårt overforbruk av naturens ressurser, ved at våre personlige data viser seg enda mer verdifulle.

Filmen Mangeurs de Cuivre (2016) av Bodil Furu blir vist den 15. november.

Inspirasjon fra Yuval Noah Hararis 21 Lessons for the 21st Century, som jeg for tiden hører på i lydbokformat, kan ha forekommet.

Kunsthall Trondheim Strømmer av følelser, kropper av malm,
13. september – 21. desember, 2018

Lise Autogena & Joshua Portway, David Blandy, Liv Bugge, Sean Dockray, Bodil Furu, Marianne Heier, Louis Henderson, Lawrence Lek, Hanna Ljungh, Rikke Luther, Ignas Krunglevičius, Eline McGeorge, Karianne Stensland og Anja Örn, Tomas Örn & Fanny Carinasdotter.

Kuratert av Lisa Rosendal