Verket Kunstarena er konkurs – ArtScene Trondheim


Verket Kunstarena er konkurs

Nyheter, 07.05.2012

Torsdag 26. april opphørte plakat_verketVerket Kunstarena i Ilsvika i Trondheim, en bedrift som inkluderte den 2-årige kunstfagskolen. Oppsummert er grunnene til dette økonomiske. Verket Kunstarena har den siste tiden hatt større utgifter enn inntekter, noe som resulterte i beslutningen om å erklære bedriften konkurs. Til tross for at denne situasjonen er prekær for de nåværende elevene som skal fullføre det inneværende vårsemesteret, har man fått samlet inn noe økonomisk støtte for at de skal kunne uteksamineres før sommeren.

I 2008 ble Kunstskolen på Rotvoll godkjent som en 2-årig forberedende kunstfagskole. Kunstskolen startet høsten 2008, og flyttet høsten 2009 inn i Spikerfabrikken i Ilsvika, samlokalisert med Atelier Ilsvika og Norsk Fotofagskole. To kull er per i dag blitt uteksaminert av kunstfagskolen, og det tredje kullet var beregnet å skulle starte sin fem uker lange eksamensperiode i slutten av april. Vårsemesteret 2011 ble også deler av foreningens kursvirksomhet flyttet til Ila, og foreningen byttet da navn til Verket Kunstarena.

Etter at Monica S. Rokne sluttet som daglig leder i august 2011, har ikke Verket hatt ressurser som dekker det daglig ansvaret for hele virksomheten. Ifølge tidligere rektor ved Verket Kunstarena, Vigdis Dagsdatter Øien, og faglig leder for kunstfagskolens andre studieår, Linn Halvorsrød, er det mange grunner til at foreningen nå er erklært konkurs. Øien forklarer:

 

 

 

atelier– I etterpåklokskapens navn kan det tenkes at det å bytte navn på en såpass fersk fagskole, midt i oppstartsfasen, var uheldig. Det er noe med å bygge opp en merkevare, både i markedsføringen og som profil. Samtidig som vi aldri har mottatt offentlig støtte for fagskolen vår, har vi likevel vært i konkurranse med lignende fagskoler i Norge som mottar en slik støtte. De kan dermed operere med lavere semesteravgifter og har andre konkurransefortrinn på grunn av dette. Styret har hele tiden vært optimistiske med hensyn til søknader om offentlig støtte som vi har hatt inne. Disse fikk vi avslag på. Dette ser jeg som en viktig faktor.

Ifølge Øien har Verket Kunstarena, både gjennom kursvirksomhet og som kunstfagskole, vært et positivt og bredt kunstfaglig bidrag til regionen. Samtidig viser hun til at Verket har hatt en betydning som arbeidsplass for utøvende kunstnere, som er blitt lønnet for å holde kursvirksomhet der.

Kunstinteressen i regionen har vist seg å være bred, og kursdeltagerne har gjerne kommet fra Oppdal i sør og Steinkjer i nord for å delta på ukentlige kurs. Kursdeltagere i alderen 5 – 95 år har siden etableringen deltatt på ulike kunstaktiviteter. Foreningen ble initiert og startet av skapende kunstnere, og har vært en viktig inntektskilde for flere kunstnere i regionen. Bare de siste fem årene har billedkunstnere mottatt over 4 millioner kroner i honorarer og lønn for sitt kunstfaglige formidlingsarbeid.

Det er selvsagt umulig å si med sikkerhet hvilke følger konkurserklæringen får for regionen, men Øien mener dette er et betydelig tap.

– Trondheim blir vesentlig fattigere når det gjelder tilbud av kunstutdanning og kunstkurs etter denne konkursen. Verket Kunstfagskole har vært den eneste kunstfagskolen i hele regionen. Det finnes nå ingen mellom Ålesund og Kabelvåg. På Østlandet er det mange. Den lokale rekrutteringen til høyere kunstutdanning finnes ikke nå. Det er ganske alvorlig for regionen, synes jeg.

Hvor mange kunstrelaterte arbeidsplasser går tapt som følge av konkursen?

– Ved konkursen den 26. april var vi tre stykker som mistet vår faste arbeidsplass ved Verket. I tillegg har vi hatt gjestelærere inn i prosjekter på begge studietrinn. Det er også snakk om 10-12 personer, fordelt på to år, som har undervist i sitt kunstfaglige spesialfelt. Disse mister også engasjementet sitt. I tillegg har kursvirksomheten blitt gjennomført av 10-15 kunstnere som har undervist et semester, fordelt på dagtid, kveldstid og helgekurs.

billedhogging Det faktum at antall elever ved Verkets kunstfagskole har vært langt lavere enn forventet, har ført til at foreningens utgifter – som i Ilsvika måtte forholde seg til en langt høyere leiekostnad enn tilfellet var med lokalene på Rotvoll – til slutt ble høyere enn inntektene. Det første studieåret hadde fagskolen en kapasitet på omtrent 25 elever. At det høsten 2011 kun startet 13 elever markerer udiskutabelt en nedgang for en privat forening som er avhengig av elevenes semesteravgift. Øien peker på at det kan ha vært forvirrende at fagskole og kurs har delt nettside og profil i markedsføringssammenheng, noe som kan virke utydelig og lite spisset, spesielt fordi disse tilbudene representerer to ulike markeder.

I et brev (datert 17. april 2012) til Morten Wolden og Kjersti Lerseth (v/Trondheim Kommune) og Karen Espelund og Astrid Fuglås (v/Sør-Trøndelag Fylkeskommune), etterspør Verket Kunstarena en samlet finansiell støtte på 100.000 kroner for å kunne dekke utgifter tilknyttet fullføring av semesteret for begge studietrinn. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har i samtaler vedrørende situasjonen informert om at det er mulig å overføre godkjenningen av en utdanning fra en fagskole til en annen. Norsk Fotofagskole i Trondheim – som er samlokalisert med Verket – har under gitte økonomiske forutsetninger vært villige til å overta NOKUTs godkjennelse av Verket Kunstfagskole og sørge for at elevene ved 1. studieår får gjennomført sitt semester, og at elevene ved 2. studieår får gjennomført sine eksamener. Inntil videre er saken ikke behandlet, og det er dermed usikkert om denne støtten vil innvilges fra kommunalt og/eller fylkeskommunalt hold.

Verket Kunstfagskole har tidligere stolfått avslag på søknad om støtte fra offentlig hold, noe som ligger under de kulturpolitiske representanter sitt ansvar. Selv om foreningen ble godkjent av NOKUT under Fagskoleloven i 2008, vil ikke dette si at skolen har innfridd etter de rådende kulturpolitiske krav. Konkurserklæringen kommer i kjølvannet av de mye omdiskuterte uttalelsene om norsk kulturliv fra den australske forskeren Anne Bamford, som siden 2010 har arbeidet på oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur, for å kartlegge kunst- og kulturopplæringen i Norge. Bamford har besøkt både offentlige skoler og private kulturtiltak og konkluderer med at norske myndigheter bruker enorme summer på kultur uten at de egentlig vet hva effekten av satsningene skal være. I lys av disse uttalelsene vil utfallet av Verkets søknad til det offentlige være interessant.

Det vil i løpet av det kommende året vise seg hvilke konsekvenser denne konkursen får for regionen. Inntil videre er Verket Kunstarena et avsluttet kapittel. Imidlertid bekrefter Arild Juul, faglig leder for kunstfotografi ved Fotofagskolen, at Fotofagskolen arbeider med planer om oppstart av en ny kunstfagskole i 2013, og at initiativtakere også arbeider med planer om å etablere en ny organisasjon som kan videreføre kursdriften.