Med en kollektiv kunstforståelse ser mange verdien av å forankre kunsten sin på stedet; med familien, i tilknytning til historien, eller med forestillinger om fremtiden.
Kunstnere i periferien
Kunstnere som er bosatt i utkantstrøk er ikke bare nærmere forandringer i naturen, men også i industrien. Med klimaendringer og det grønne skiftet oppstår komplekse samfunnsutfordringer. Hvordan behandles dette tematisk av kunstnere som lever tett på denne utviklingen?
Ligger det en sanselig tiltrekning til grunn hos de kunstnerne som forsaker et liv i kunstmetropolen?
Siden moderniteten har kunstnere oppsøkt periferien, som en tilbaketrekning fra det kulturelle sentrum. Er det andre årsaker til at kunstnere flytter ut av storbyene nå enn tidligere?
