Tusen kvadratmeter kunsthall

Da ArtScene Trondheim i august i år intervjuet Helena Holmberg, prosjektleder for Kunsthall Trondheim, var en leieavtale for temporære kunsthallokaler i Dronningens gate nettopp blitt sikret. I forrige uke kom Holmberg og interimstyret med sin lokalitets- og driftsanbefaling for en endelig kunsthall. Valget har falt på den forhenværende brannstasjonen i Kongens gate. Forslaget om etablering av kunsthall, som også inneholder et estimert driftsbudsjett og en foreslått framdriftsplan, ble lagt fram for Kultur- idrett- og friluftslivkomiteen i Trondheim Kommune den 26. november og KIF-komiteen samstemte (8 mot 1 stemme) med rådmannens innstilling.

På spørsmål fra AST om hva som avgjorde den endelige lokalitetsanbefalingen, svarer Holmberg at brannstasjonen er foreslått av henne i samråd med prosjektets interimstyre. ”Dette er lokaler jeg kan stå inne for. Det er både et fleksibelt lokale, som ligger i sentrum, med mye kultur i næromgivelsene, blant annet Trondheim Folkebibliotek vegg-i-vegg. I dette området befinner dessuten ulike publikumsgrupper seg. Det er et bra forslag”, konkluderer Holmberg.

Det fremkommer tydelig at kunsthallen skal ha bredt nedslagsfelt, både være for et etablert og et nytt kunstpublikum, samtidig som stedet skal ha en ren kunstfaglig profil. Holmberg har også tidligere uttalt at en løsning à la kulturhus aldri har vært aktuelt selv om samarbeid med andre miljøer, som film- og litteraturmiljøet kan være aktuelt.

Det understrekes at det mangler et samlingssted for samtidskunst som plasserer seg imellom de mindre kunstnerdrevne galleriene og det større kunstmuseet i en universitetsby i vekst. Det er allerede, i forbindelse med de temporære lokalene i Dronningens gate, blitt etablert et samarbeid med flere aktører og miljøer fra universitetet. Kunsthallen er planlagt å fortsette med slike samarbeid, som styrker byens profil som kunnskapsby. Det er her fristende å se på dette som et ledd i den større kommunale satsningen Kunnskapsbyen Trondheim, som har pågått noen år.

Den planlagte samarbeidsprofilen later til å ta sikte på å fungere som forenende mellom de kunstrelaterte teoretiske utdanningene ved NTNU Dragvoll, som kunsthistorie og litteraturvitenskap, og den praktiskteoretiske utdanningen ved Kunstakademiet. Det er også positivt å registrere fokuset på nyproduksjon. At halvparten av de 3-4 større utstillingene i året skal være produsert i særlig forbindelse med Kunsthall Trondheim, kan styrke visningsstedets egenverdi i det norske kunstfeltet og markere en vilje til å eksperimentere i større grad enn å lene seg tungt på mottagelsen av turnerende utstillinger. Det gjenstår å se hvilke reaksjoner visjonen vekker i kulturkomiteen, men torsdag 21. november gikk leder i kulturkomiteen, Erling Moe, ut i lokalavisen og meddelte at han både støttet og var imponert over forslaget som nå er lagt frem.

Brannstasjonen – som også var nevnt som alternativ i Grunnlagsdokumentet som ble offentliggjort i desember 2011 – eies av Sparebank 1 og beskrives som en bygning med ”en interessant historie og er en del av byens identitet”. Om plasseringen står det at kunsthallen ”(…) kan bidra til at områdets karakter blir ivaretatt og bidra til å vitalisere Midtbyen og gatelivet i Søndre gate”. Lokalet har et areal på ca. 1000 kvm og det er planlagt å inkorporere et atrium slik at deler av underetasjen og førsteetasje sammen dobler takhøyden, øyensynlig for bedre å tilrettelegge for eksempelvis større installasjoner og performance.

Det er dessuten konkludert med at dette også er det økonomisk sett mest fordelaktige alternativet. I det omfattende forslaget, som altså er rådmannen anbefaling for videre politisk behandling, fremkommer det tydelig at driftskostnadene i hovedsak vil falle på kommunen og fylkeskommunen: ”Det vesentlige ansvaret for kunsthallens driftskostnader kommer i startfasen til å ligge på lokalt og regionalt nivå.” Av et skissert driftsbudsjett på totalt 7,2 millioner kroner ligger i overkant av 4 millioner på kommunen og fylkeskommunen. Det gjenstår å se om dette vil være ferske midler som legges til kulturbudsjettet, eller om det vil måtte bli en økonomisk belastning på bekostning av allerede eksisterende kulturaktører.

Dette budsjettet er på den ene siden realistisk og på den andre siden rimelig, understreker Holmberg. Med et årsbudsjett på i overkant av 7 millioner kroner og med et skissert personale på 4,25 ansatte vil omfanget på kunsthallen i Trondheim overgå Kunsthall Oslo, som har et årsbudsjett på 5 millioner kroner og har 3.5 ansatte. Det kan komparativt sett også nevnes at arealet på 1000 kvm overgår størrelsen på Kunstnernes Hus (800kvm), Kunsthall Oslo (400kvm) og Bergen Kunsthall (500kvm).

Et annet forhold det var knyttet spenning opp mot, er hvilken organisering kunsthallen skal ha. I likhet med Kunsthall Oslo, har interimstyret nå anbefalt at Kunsthall Trondheim organiseres som et A/S. Det vises til at både Museene i Sør-Trøndelag (MiST) og Trøndelag Teater har gode erfaringer med A/S-formen. Eierne vil da være Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, samt et uttalt ønske om å invitere inn en tredje eier. Til tross for at de offentlige etater vil stå som eiere av prosjektet, peker forslaget om å opprette et A/S mot et sted med større kontroll over institusjonens vedtekter og kunsthallens kunstneriske mandat, enn tilfellet hadde vært om kunsthallen eksempelvis skulle være en forening eller stiftelse med medlemmer. Det vektlegges at Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune som eierskap skal handle ut fra en samfunnsinteresse og uten kommersielle interesser.

I det følgende vil det altså være opp bystyret hvorvidt det nåværende forslaget vil bli realisert etter Holmbergs og interimstyrets design. Bystyrets endelige beslutning vil bli fattet i løpet av desember.