Freestyleren Dan Perjovschi

Kunsthall Trondheim er for tiden dekorert med Dan Perjovschis ytringsentusiastiske tusjtegninger, slagord og utsagn. Gustav S. Borgersen har utvekslet noen ord med kunstneren:

ArtScene Trondheim: Prosjektet ditt, der du tegner opp en rekke slagord og enkle tegn og symboler på veggen, synes umiddelbart å ligne uttrykket til sosialaktivistiske bevegelser på 1980- og 90-tallet, som for eksempel Figuration Libre. Er det å tegne direkte på den hvite galleriveggen å anse som den ultimate kunstneriske frihet?

Dan Perjovschi: Ikke absolutt frihet, men definitivt fri. Jeg beskriver ofte min praksis som free style. Jeg har ikke en stramt regissert plan eller nøyaktig komposisjon i tankene når jeg starter. Etter å ha sett lokalet jeg skal jobbe i, ser jeg for meg hvilke typer linjer jeg vil ha og hvor tett uttrykket skal være. Prosessen er et slags vekselspill, hvor tegningene går over i – eller tar over – hverandre.

AST: Kan du kommentere hvorfor uttrykket kun er utført i svart-hvitt?

DP: Vel, det er både å anse som et statement og et konseptuelt valg. Tidligere i mitt kunstnerskap var det rett og slett på grunn av dårlig økonomi og jeg måtte begrense utvalget. Etter å ha studert maleri over flere år begynte jeg å mislike det og foretrakk etterhvert grafisk kunst. Da Ceaușescus diktatur endte i 1989 medførte dette en enorm frihetsfølelse. Opphevingen av den strenge sensuren resulterte i en oppblomstring av aviser og andre trykksaker. Dette påvirket meg ytterligere og fikk meg til å rendyrke det grafiske uttrykket.

AST: Du nevnte at du ikke planlegger detaljert på forhånd. Kan metoden nærmest karakteriseres som stream of consciousness?

DP: Utførelsen av tegningene foregår svært spontant og i et hurtig tempo, men jeg gjør research i forkant. Jeg har et slags mentalt repertoar av tegninger som jeg benytter meg av i flere sammenhenger. Selve utstillingen er alltid et resultat av dette reportoaret og ideer som dukker opp underveis i møte med stedet, i samtale med lokalbefolkningen der utstillingen finner sted og ved at jeg leser aktuelle nyheter. Mine tegninger er ikke grafitti, ikke tegnestriper eller art brut, men har i seg elementer fra alle disse uttrykkene. De er samtidig både spontant utført og tidsbasert.

AST: Mengden av statements kan, til tross for at de skal symbolisere ytringsfrihet, nesten få en litt kvelende effekt på den besøkende. Mange steder i utstillingen parafraserer du, eller mimer sosiale medier. Er tettheten i uttrykket ditt en slags kommentar på nettopp sosiale medier og den enorme mengden meninger som konstant postes via virale kanaler?

DP: I utstillingen i Trondheim etterlot jeg mange tomme felter på veggen. Utstillingen består av omtrent hundre tegninger, eller tegn. For meg framstår de som ord: oppleves en tekst bestående av ca 60 ord, kvelende? Og på spørsmål om sosiale medier, vil jeg nok si nei. Utstillingen er i større grad en kommentar på hvordan man tenker i løpet av en dag, en uke eller et år; store tanker, småprat, tåpelige ideer, dypere refleksjoner etc. Hvis man samler alle disse tankene, som utsagn, i et rom vil det se ut som en av mine utstillinger. Morsomme, skarpe, grunne, dype, generelle eller lokalt forankrede uttalelser, hverdagsliv og global panikk, side om side.

AST: Visuelt sett er uttrykket du benytter deg av svært enkelt og utsagnene er store – nærmest uten nyanser. I hvilken grad inviterer du betrakteren til å ”velge side”, så å si?

DP: Nyansene kommer nok ikke frem om man ikke ser etter dem. Tegningene kan umiddelbart virke direkte og klare, men konteksten som tegningene har oppstått under åpner forhåpentligvis opp for mer nyanserte tolkninger. Utsagnene er dessuten sammenstilt slik at ett utsagn eller uttrykk kan ses i relasjon med et annet. Om man har hastverk vil man kanskje kun oppfatte det direkte ved kunsten, men selv om uttrykket er umiddelbart og hurtig betyr ikke dette at utstillingen ikke har flere lag. Hvis man setter av tid og er åpen er det en hel verden å oppdage i utstillingen i Kunsthall Trondheim.

AST: Kunsten din er veldig her-og-nå – den befinner seg på veggen og kan vanskelig bli omgjort til en salgsvare. I hvilken grad vil du betegne prosjektet ditt som en kommentar på kunstmarkedet?

DP: Ja, det vil jeg si at den er. Men jeg selger notatbøkene mine, som jeg bruker flittig i forarbeidet før en utstilling. Disse er innlemmet i en rekke museumssamlinger og fungerer som egne avtrykk i kunstmarkedet.

Dan Perjovschi
Freedom of Expression (2005) 18. okt – 14. des 2014
Kunsthall Trondheim