Rødgrønn formidlingskunst eller blå Bergensdrømmer?

I Adresseavisen den 12.12-2010 kom Høyres kulturpolitiske talsperson Kjetil Utne, med et utspill som antydet at vi kom til å få en kommunevalgkamp der kulturpolitikken kommer til å stå sentralt. Utne påpeker at Høyre vil se til Bergen for inspirasjon noe som har ført til diskusjoner på atelieene i Trondheim. Bergensmodellen innebærer blant annet en større grad av frie midler til kunst og kulturtiltak der kunsten “spiller førstefiolin”. Det kom ikke noe svar fra de Rødgrønne da saken kom opp før jul og vi overbringer spørsmålet til lederen av kulturkomitéen i Trondheim kommune. Harald Nissen (Miljøpartiet De Grønne)

– Angående Bergen så var Trondheims kunstplan fra 2005 laget med inspirasjon fra Bergen med en samlet strategi for å løfte kunsten, fra administrativt hold. I Trondheim var det bred politisk enighet om kunst og kulturplanen både fra høyre og venstre, men det var de Rødgrønne som gjennomførte den etter at vi kom i posisjon i 2003.
– Høyresuksessen Utne viser til fra 97 var i tillegg til å være én sommer med fantastisk vær, også et 1000 års jubileum, men en strategisk kulturplan går ut over et jubileumsår. Høyre er uredelig her for det var bred politisk enighet om kulturplanen som bystyret vedtok.

I Adresseavisen 20 /12 2010 utaler du at det er “dumt å se til Bergen for gode ideer”. Holder de rødgrønne fortsatt fast på utsmykningsordningen som den beste løsningen for Trondheim.

– Vi har mye å lære av Bergen, jeg har aldri hatt problemer med å stjele gode ideer. Hvorfor det ikke har skjedd i enda større grad i Trondheim har ulike årsaker. Men Handlingsplanen for kunst og kultur i Trondheim har hentet inspirasjon fra Bergens kulturplanlegging. Verkstedsituasjonen i Trondheim er omtrent den samme som i Bergen. Vi støtter flere verksteder, bla Lademoen og Gregusgate. Da Marienborg alternativet kom opp støttet vi også det. Et problem i Trondheim er nok imidlertid at kunstmiljøet i byen har framstått som mer splittet enn i Bergen. Det har for eksempel gitt seg utslag i trondheimskunstnernes manglende evne til å posisjonere seg i forhold til de nasjonale stipendordningene. Dette er ordninger som styres av kunstnerne selv nasjonalt. Her kan ikke lokale politikere gjøre noe. Her har miljøet selv en jobb å gjøre. Bergensere har vært flinkere, selv om de også har klaget på at den prosentvise fordelingen går i Osloområdets favør. Her kunne Billedkunst gått dypere i materien med sin tidligere dekning av fordelingsproblematikken. Men det virker som at kunstmiljøet egentlig ikke tør ta denne debatten i sin fulle bredde. Hverken nasjonalt eller lokalt. Når det gjelder utsmykkingsordningen, så er det flere årsaker til at den har fått såpass mye plass. På grunn av all den offentlige byggeaktiviteten på 2000- tallet ble denne ordningen tilført betydelige midler. Du finner vel ikke noe tilsvarende i Norden. Den har gjort det mulig å kanalisere penger på  en annen måte enn til tradisjonell utsmykking til det enkelte nybygg.

Harald Nissen fremhever langsiktighet som viktig i kulturpolitikken:

– I 2004 budsjettet fikk jeg inn en post om at vi skulle løfte frem feltet for elektronisk kunst. Denne støtten utviklet seg etter hvert til også å omfatte en framtidig støtte til en kunstbiennale. MetaMorf var en sterk idé som flere ønsket å følge opp. I dag er MetaMorf den biennalen som kommunen ønsker å satse videre på. Dette hadde aldri gått hvis ikke de folkene som lanserte ideen hadde hatt et langsiktig perspektiv og faglig tyngde. I denne saken var det Espen Gangviks (leder for Meta.Morf. red anm.) evne til å engasjere politikere, administrasjon og kunnskapsmiljøet som var utslagsgivende.

Var det noen andre en du som var bevisst dette?

– For en del andre politikere framsto nok dette med elektronisk kunst som litt eksotisk på begynnelsen av 2000-tallet. Noe som imidlertid ikke gikk så veldig bra var studentbiennalen Manufacturing Today (arrangør Kunstakademiet i Trondheim, kurator Cristina Ricupero red.anm). Jeg kan vel si det nå, den var vel egentlig en katastrofe – en utstilling med glade amatører! Her var det i utgangspunktet en velvilje fra det offentliges side til å støtte opp om et lokalt initiativ som skulle generere internasjonal kunst i Trondheim.

Høyre vil “ikke kutte i overføringene og gi flere stipender med raskere svar”. Om høyre mener alvor med sine ord om å se til Bergensmodellen kan dette bety mer frie midler til kunsten enn det de Rødgrønne kan tilby?

– Sist tirsdag behandlet vi i Kulturkomiteen en stor sak om kommunale tilskudd til – lag organisasjoner – tiltak. Her er det gjort et godt forsøkt å rydde opp i tidligere støtteordninger. Systemet skal bli mer gjennomsiktig, det skal bli kortere behandlingstid på mindre støttebeløp og forutsigbarheten skal bli større. Når det gjelder frie midler til det profesjonelle kunstfeltet så ligger det fast. I de siste årenes budsjettforslag har ikke jeg sett noe til at partiene på høyresiden har gitt noe mer til det frie feltet enn partiene på rødgrønn side.

Vi kommer ikke utenom utsmykkingsordningen når man diskuterer kunsten i Trondheim. Ordningen har både vært sterkt kritisert fra faglig hold, men blir fremhevet av politikerene som en vellykket ordning.

– Jeg er enig med noe av det Utne sier men en del av det har vi på rødgrønn side allerede gjort. Ting er i tilegg på gang. Dette er saker det er bred politisk enighet om!

Hvordan vil de Rødgrønne møte disse utfordringene og kritikken?

– Gjennom utsmykkingsordningen er det satt av en prosentdel til utsmykking i hvert offentlig bygg. I Trondheim er pengene samlet i et fond, slik at pengene også kan brukes til f.eks. temporære prosjekter som generator. Generator er et eksempel på at utsmykkingsfondet kan brukes til andre typer kunst prosjekter. Så sjonglering er mulig, men offentlige bygg skal ha utsmykking! Legitimeringen av ordningen overfor politikerne og byens befolkning gjør at det er noe begrenset hvor mye man kan eksperimentere før det blir diskusjon.

Er politikerene redde for den diskusjonen?

– NEI! Den har vi da tatt! Jeg forsvarte utsmykkingen ved Lohove barnehage (av Karianne Stensland og Edvine Larssen. Red. anm.) Den eksperimentelle samtidskunsten skal ha en plass i dette, det er jeg villig til å forsvare. Samtidig er det en kjensgjerning at en del samtidskunst krever sitt publikum! Det må  være en balanse mellom det tilgjengelige og eksperimentelle. Selv kan jeg selvfølgelig ønske meg mye mer utfordrende samtidskunst, men det er samtidig en realitet at utsmykkingsordningen må kunne tilfredsstille ulike kunst og utsmykkingsbehov skal den ha bred legitimitet over tid.

Hvordan vil de Rødgrønne møte Høyres utfordringer?

– Det vi er interessert i å diskutere med Høyre om er om vi bruker nok penger til samtidskunst generelt. Som politiker er jeg enig at vi trenger flere frie midler. Men Høyre vil også ha en utfordring med FrP for å danne et politisk flertall. I FrPs budsjettforslag er det ikke samtidskunsten som står høyest på deres kultur agenda.

Du har flere ganger påpekt et Trondheim har et “større uforløst potensiale som kulturby en andre norske byer” Hva er dette potensialet?

– Jeg mener veksten innenfor film, musikk og scenemiljøet i byen viser dette. Her har det vært miljøer som har vært i stand til å bygge opp hverandre. Samtidig mener jeg vi har lagt til rette for mye kulturell infrastruktur i Trondheim det siste tiåret. Når det gjelder kunstmiljøet har det skjedd en del positive ting. Grømølna er en tilvekst når det gjelder visningsrom. Indirekte har flere av de kunstnerstyrte galleriene som for eksempel Babel løftet trondheimsmiljøet. Dette har også blitt støttet økonomisk. Men til syvende og sist er det miljøene selv som må generere det nye. Vi kan ikke vedta politisk at kunsten skal være nyskapende.

Men kunstmiljøet lider under at det ikke produseres og vises utstillinger av internasjonal kvalitet.

– Det er ikke helt riktig. Vi har fått på plass Meta.Morf. Trøndelag senter for Samtidskunst har vist internasjonal samtidskunst, noe også Trondheim Kunstmuseum har gjort. Jeg var selv med på å få på plass utstillingen med kunstnerduoen Elmgreen og Dragset på kunstmuseet, som styremedlem der skaffet jeg sponsormidler til utstillingen.

Men Meta.Morf arrangeres en gang vært annet år?

– Det er klart vi trenger mer enn en kunstbiennale hvert annet år. MetaMorf har imidlertid satt en standard som vi må strekke oss etter.

Foruten Meta.Morf har ikke Trondheim andre aktører som har den kompetansen en slik biennale krever og Nissen påpeker at kunstmuseet ikke har vært bevist nok sitt ansvar når det kommer til å bygge opp et større publikum for samtidskunsten:

– Det er bra at en direktør setter preg på programmet men skjebnen ble at direktør Lium gjennom ti år kjørte samme strategi. Men det har også vært en del gode retrospektive utstillinger, Harriet Bakker, Solberg, Per Kleiva osv. men det har vært for lite annet og det har vært et stort problem.

En Kunsthall har vært forsøkt utredet i snart fem år nå men Nissen tror at en kunsthall i Trondheim ligger noen år frem i tid men påpeker at ønsket er der fortsatt:

– Flere av oss ser fram til realiseringen av det private kunsthallprosjektet på Rosendal. Det er et lokale med stort romlig potensial. De som står bak dette prosjektet har i hvert fall tidligere vist å ha en evne til å orientere seg i samtidskunsten.Når det gjelder Bergen kunsthall var det mye som klaffet. De var heldig med direktøren, som er godt orientert på det internasjonale samtidskunstfeltet. Og det klaffet rett og slett med tidsvinduet som åpnet seg for akkurat dette prosjektet. Det er min erfaring at mye skal gå veien når slike prosjekter skal realiseres.

Men Kultimathules rapport har ikke kommet med noen brukbare resultater så langt?

– Det er riktig. Rapporten ble for sprikende. Akkurat det ble da også påpekt da den ble lagt frem fra flere hold, blant annet fra meg. Rapporten manglet en spissing. Noe som jeg tror er noe av årsaken til at diskusjonen har blitt en smule opphisset. For å si det mildt!

Kunstnerene involvert som fagekspertise i Kultimathule som ikke leverte det som passet bestillingen ble skviset ut!

– Jeg registrer at tonen er rimelig uforsonlig for øyeblikket. Det synes jeg er veldig uheldig. Samtidskunstmiljøet i Trondheim faller ikke på om man har en kunsthall i dag eller ikke. Når det er sagt kunne det nok være greit å få en offisiell oppdatering på hva som er status for prosjektet. Her sitter vel MiST (Museene i Sør-Trøndelag) med nøkkelen.

Hvilke utfordringer er det Trondheim har som gjør at samtidskunsten har havnet i bakevja her?

– Jeg er ikke helt enig i at samtidskunstfeltet har havnet helt i bakevja i Trondheim. Jeg vil heller si at samtidskunsten står svakere i Norge enn det den gjør i de andre nordiske landene. Og da kanskje særlig når det gjelder visningsrom og institusjoner som produserer utstillinger. Den stemoderlige behandling av Samtidskunstmuseet i Oslo gjennom mer enn 10 år er vel et godt eksempel på det. Sånn sett er Kunsthallen i Bergen noe å strekke seg etter. Jeg synes absolutt at det er kunstnere i Trondheim som kommer opp med interessante ting som kan være helt på høyden med det som skjer i Oslo og Bergen. Men det er en realitet at det totale kunstmarkedet er større i Bergen og særlig Oslo. Det kjøpes mer samtidskunst der.

Du mener Utne med sitt utspill på mange måter slår inn åpne dører?

– Ja, det gjør jeg. Vi har allerede sett til Bergen og tatt gode ideer fra dem når det gjelder kultursatsning. Samtidig må vi ta utgangspunkt i de faktiske forholdene her. I Bergen finnes det mer privat kapital som er villig til å investere i samtidskunst. Når det gjelder interessen for samtidskunst så tror jeg den går litt på kryss og tvers politisk. Derfor har jeg i hvert fall prøvd å forankre de prosjektene vi har fått til her i Trondheim bredest mulig politisk. Jeg har ikke opplevd Høyre som den største fanebæreren for samtidskunsten i Trondheim det siste tiåret.

Hvorfor skal en kunstner stemme på de Rødgrønne ved det forestående kommunevalget?

– De andre partiene får nesten svare for seg selv. Men jeg er ikke tvil om at de rødgrønne partiene har vært mest lydhøre overfor den profesjonelle delen av kulturlivet i Trondheim. Jeg har stor tro på at kunstmuseet i årene framover vil ta et større ansvar for samtidskunsten. Men jeg ser selvfølgelig behovet for at de mindre visningsrommene i byen også blir styrket.

Tekster i sammenheng med Intervjuet:

Høyre om! en ny kulturpolitikk? Intervju med Kjetil Utne, Kulturpolitisk talsperson for Høyre, Trondheim
Hustavle for regionale kunstpolitikere
, Dag Solhjell
Alle skal med, alle skal kunne søke! – i kunsthallen med museumsstrategiske rammer, leder
Vad är samtidskonst? Överallt?, Lars Vilks