Ane Mette Hol i Samlingen

How to Draw Portraits ligger til grunn for Ane Mette Hols portrettering av Trondheim Kunstmuseums samling. ArtScene Trondheim har fått høre hvordan kunstneren har arbeidet fram utstillingen:

Foruten tegning er du kjent for å jobbe med både lyd og video. Hvor mange medium viser du denne gangen? Presenteres arbeider fra hele ditt kunstnerskap eller er det hovedsakelig snakk om nyere arbeider?

Utstillingen består av en rekke arbeider helt siden 2007 og fram til i dag. Jeg har også produsert nye arbeider til denne utstillingen som aldri har vært vist før. I hovedsak er det tegninger og tegnede objekter, men jeg viser også et lydverk og tre animasjoner, hvor en er 16mm film.

Det fortelles at dine arbeider denne gangen har forelegg i bilder fra overvåkningskamera? Hva ligger til grunn for valget av denne spesifikke visualiteten?

Tegningene som er fra et overvåkningskamera, eller webkamera, er After Day and Night (2010), et prosjekt jeg jobbet med i flere år og som jeg fullførte da jeg hadde atelier på Künstlerhaus Bethanien i Berlin. Resultatet ble en 24 timers animasjon basert på tegninger, hvor et utvalg nå henger på Trondheim Kunstmuseum. Det som interesserte meg var å skape en evig syklus hvor bildene i filmen samtidig gir et inntrykk av at de står stille. Animasjonen forandrer bilde hvert minutt, basert på at webkameraet oppdateres med samme hastighet. Men det er få hendelser som kameraet klarer å fange. Filmen beveger seg så sakte at det knapt er mulig å se den, og arbeidet tester vår oppfattelse og opplevelse av tid. Animasjonen spilles i realtime på museet i en medieboks.

All den tid dette er en såkalt I samlingen-utstilling: Hvordan har du i forkant av utstillingen tilnærmet deg de øvrige verkene fra museets samling? Har eksempelvis enkelte verker spilt en spesiell rolle hva gjelder dynamisk potensial, tekniske kvaliteter eller tematiske likheter/ulikheter?

Jeg har valgt å bruke en tegning av innholdsfortegnelsen fra en tegnebok. Boken heter How to Draw Portraits av Charles Wood, og jeg syntes det var en interessant innfallsvinkel siden Trondheim Kunstmuseum sin samling består av en betydelig andel portretter. Jeg har vært mange ganger i museets magasiner for å lete etter arbeider. Det er mye historie man kan finne der, og det ble også veldig personlig å stå foran alle disse arbeidene som viser ulike kunstnere sitt liv. Det er mange kunstverk som har en personlig stemme. Det har preget meg. Man kan også si at denne utstillingen er et portrett av Trondheim Kunstmuseums samling. Jeg kunne ha fokusert bare på tegning men det var aldri aktuelt. Selv om det til slutt endte opp med en god del grafikk, tegning og skisser som ikke har vært vist før.

Museets lokaler varierer i stor grad hva gjelder belysning, størrelse og luftighet: Er utstillingen inndelt i avdelinger?

Jeg har delt inn utstillingen og rommene i museet ut i fra de ulike kapitlene som er hentet fra innholdsfortegnelsen i How to Draw Portraits, for eksempel Materials, Lighting, Significance of Clothes, Age and Character og Drawing Mother. Dette har fungert som et prinsipp i forhold til hvilke kunstverk jeg skulle velge. Slik kan man si at det har vært forutbestemt hva jeg kunne velge, og hvor jeg kunne plassere verkene. Jeg kunne slik sett ha valgt arbeider som bokstavelig illustrerte de ulike kapitlene, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett bort i fra dette og tolket det på min egen måte. Ved inngangen til utstillingen har jeg plassert tegningen fra tegneboken i et monter, og slik viser den hvordan utstillingen er oppbygd og hvilke valg som ligger til grunn for kurateringen. Slik har også kurateringen blitt en del av et selvstendig verk.

Du har, mer eller mindre direkte, kommentert utbredte kunstteoretiske spørsmål, som ofte omhandler motsetninger à la original versus kopi, håndverk versus mekanisering. I denne forbindelse later det likevel til at flere av arbeidene dine plasserer seg i en mellomposisjon?

Forholdet mellom original og kopi er tilstede i alle arbeidene mine. Det er et tema som jeg lenge har vært opptatt av. Man kan finne referanser til kunstteori som omhandler dette temaet direkte i noen av mine arbeider. Men ofte er arbeidene basert på rester etter kunstproduksjon og utstillinger, slik at mange arbeider refererer til seg selv og til sin egen diskurs. Sammenhengen som arbeidene vises i er alltid viktig, både for å kunne forstå dem men også for at man skal kunne lese betydningen av det, og det har også vært viktig i denne utstillingen. Her er både samlingen og mine egne arbeider satt inn i en ny kontekst.

Du har gjort prosaiske emner som maskeringstape, smussomslag, støvpartikler, oppussingspapir og lignende til gjenstand for minutiøse studier. Det later åpenbart å foreligge et markant verdisyn bak disse motivvalgene? Vil det bryte med ditt prosjekt å gjenskape/kommentere sensasjonelle eller spektakulære scener?

Jeg ville nok uansett ikke valgt det som er mest iøynefallende. Det som ofte ligger bak noen av motivvalgene mine, slik som et brukt sandpapir eller malebeskyttelsespapir som er installert i et hjørne av lokalet, er et ønske om å kunne infiltrere konteksten som arbeidet presenteres i. Men disse arbeidene handler like mye om en visualisering av tid, og de vil alltid være noe mer enn det materialet de representerer. Slik som animasjonene som utforsker vår egen forventning av å se på det vi faktisk ser på.

I samlingen: Ane Mette Hol
8. feb – 18. mai 2014,
Trondheim Kunstmuseum
Flere bilder fra utstillingen.