Lorck Schive: Heier, Jonsbu, Åsdam eller Berg

Lørdag 5. oktober åpner utstillingen med de nominerte til Lorck Schive Kunstpris i Trondheim Kunstmuseums lokaler i Bispegata. De fire kunstnerne Tina Jonsbu, Marianne Heier, Lene Berg og Knut Åsdam har fortalt ArtScene Trondheim litt om hva de presenterer, og hva de tenker rundt nominasjonen.

– En nominasjonsutstilling som denne vil nødvendigvis være knyttet opp til de enkelte kunstnernavnene som stiller ut. Hvordan skal du presentere ditt kunstnerskap i løpet av utstillingsperioden? Hva vil publikum bli presentert for?

Tina Jonsbu: Jeg viser tegninger som ganske tydelig refererer til tidligere arbeider jeg har gjort, og som også er en videreføring av disse. Men utstillingen vil først og fremst være et bilde på hva jeg jobber med nå.

Marianne Heier: Jeg tror arbeidet mitt er ganske typisk for hvordan jeg har jobbet de senere årene, både innholdsmessig og formalt. Det heter «Kjære venner» og består av en installasjon bygget av restene av en Moelvenbrakke, og en tale jeg skal holde på åpningen. Moelven har produsert standardiserte brakkemoduler siden 1950, først hovedsakelig som et hjelpemiddel i arbeidet med gjenreisningen av Nord-Norge. For øyeblikket er det mellom 75 000 og 125 000 utleide brakker plassert rundt omkring på norske byggeplasser og i tilknytning til forskjellige institusjoner. De er tilstede overalt hvor det bygges, overalt hvor landskapet er i regulert endring. Oljen gjør at norsk økonomi er i vekst, noe som kommer til uttrykk blant annet gjennom en serie ambisiøse signalbygg. Men det mest norske, mest gjenkjennelige bygget, må likevel være den beskjedne Moelvenbrakken. Den er så allestedsnærværende at vi nesten er blinde for den. Den dukker opp før noe skjer, er i bruk mens ting tar form, for så å forsvinne igjen og dukke opp et annet sted. På sett og vis kan man si at den nettopp er et bilde på ’den norske modellen’, Norge som sosialdemokratisk prosjekt. Åpningstalen min er en forkortet versjon av Siv Jensens tale til landsmøtet i FrP tidligere i år, der nettopp ’den norske modellen’ utsettes for kraftig kritikk. I etterkant av åpningen vil talen spilles av som lydspor i rommet.

Lene Berg: Jeg skal vise filmen Ung Løs Gris (2013), som også ble vist på den nordiske paviljongen på årets Venezia-biennale.

Knut Åsdam: Jeg skal vise en filminstallasjon. Det vil i dette tilfellet si en arkitektonisk, romlig installasjon med en film inni. Rommet har to innganger og man kan se filmen uten forstyrrelser eller fra baksiden gjennom flere lag med gjerder. Rommet er bygget opp av billige byggematerialer fra industrielle områder som har en viss tilknytning til noen motiver i filmen. Installasjonen lager ulike rom for at man skal kunne konsentrere seg om filmen. Filmen er 41 minutter lang, en novellefilm, med nesten hele handlingen lagt til en bensinstasjon. Filmen er et psykologisk blikk på økonomi, arbeid og olje.

– Om du tildeles Lorck Schives Kunstpris 2013, pålydende 500.000,- kroner, har du noen formening om hvilken betydning det vil få for ditt kunstnerskap? Vil det eksempelvis kunne føre til en endelig realisering av en planlagt idé eller et ønsket prosjekt?

Tina Jonsbu: Det er selvfølgelig alltid viktig å kunne finansiere prosjektene mine, og det som har vært utrolig fint med denne nominasjonen, er at vi har fått produksjonsmidler til å lage utstillingen. Nå har jeg mest fokus på at den skal bli bra.

Marianne Heier: Jeg syns først og fremst det er ærefullt å bli nominert, og fint å få dekket produksjonsutgiftene til et nytt verk. Jeg har ikke forholdt meg særlig til konkurranseaspektet eller idéen om en ytterligere premie. Som kunstner er man i virkeligheten utsatt for konkurranse hele tiden, så man venner seg ganske raskt til å ikke tenke så mye på det for heller å konsentrere seg om selve arbeidet. Men det er klart det er veldig mye penger, og for den som vinner vil det selvfølgelig innebære muligheten til å realisere større ting man kanskje ellers ville hatt vanskelig for å få finansiert.

Lene Berg: Det er klart at en sånn sum penger ville merkes og gjøre det lettere å gjennomføre neste prosjekt. Derfor sa jeg også ja når jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg å bli nominert. Men jeg tenker så lite som mulig på prisen og hva som kan bli konsekvensene av den. Det følger et slags ubehag med å være nominert til noe sånt, som om ens arbeid har blitt forvandlet til en slags lotteri-situasjon. Uansett hvor bra juryen er, så er det i bunn og grunn ganske corny å konkurrere innen kunst, det er rett og slett ikke en konkurransegren. Når jeg allikevel sa ja var det dels fordi prissummen er såpass høy og dels fordi vilkårene for å delta virket rimelige og godt gjennomtenkte. Jeg har vært med på det motsatte, og da har jeg takket nei til å delta.

Knut Åsdam: Det ville naturligvis vært kjempefint å vinne prisen, og den ville nok forsvinne inn i produksjon som du nevner. Ellers vil vel ikke en slik pris bety noe for meg som kunstner, men utstillingen vil forhåpentligvis skaffe publikum til de ulike verkene her i Trondheimsregionen.

Lorck Schive Kunstpris er en norsk kunstpris som deles ut annen hvert år og for første gang 16. november 2013
Les også De nominerte til Lorck Schives kunstpris.