Brødet og Eselet

Torsdag 2. mai viser lyriker Gunnar Wærness og kunstner Henrik Skotte sin litterære kabaret «Brødet og Eselet» på Æ Å Trondheim Litteraturfestival 2013. Gjennom fortelling, sang og musikk skal de ta publikum med gjennom samtidens Europa, et glorete dødsrike, på jakt etter «den elendigste av alle». ArtScene Trondheim har snakket med Skotte.

– Hva ligger bakenfor de artistiske navnevalgene Brødet og Eselet?

Vi liker eselet. Det er et standhaftig, tålmodig og stoisk trekkdyr – all utakk til tross. Og vi liker brødet: Dumt som et brød, og like nødvendig. De er sånne som du ikke savner før de er borte.

– Det tyske kabaretmiljøet på 20-tallet blandet – med en samfunnskritisk undertone – nettopp musikk og poesi i en underholdende eskapistisk totalpakke. Her ble det realistiske framført med det fantastiske i en politisk trykket periode, i et Europa på vei inn i «de harde 30-åra». Er Brødet og Eselets utforskning å regne som et forsøk på å forstå eller distansere seg fra det samtidige Europa?

Vi vil ikke distansere oss. SV snakket en gang så pent om å dele godene. Det låter for bra, og forutsetter at du har et gode å dele. Vi foreslår derfor å dele elendigheten istedet. Det begynner med at vi lager elendigheten, det vil si gir den form. Eselet kan ikke annet enn å være esel. Brødet forsøker å være alt mulig annet enn et brød. Den idealistiske presidenten får se seg selv forvandlet til en skurk. Den revolusjonære vil mest av alt være pen. Terroristene er mest rastløse og vet ikke stort om årsakene bak det de holder på med. Og fisken har gått opp på land. Landet «Del-likt» blir sakte men sikkert et sted der alle er gisler hos alle. Istedet for løsninger gjentas gamle ordspråk. Alle synser og er synlige, men ingen deltar. Det er en tragisk verden, men servert som fornøyelse.

– En velbrukt vending er påstanden om at et samfunn kan dømmes etter hvordan det behandler sine svakeste. Er det dette som ligger bakenfor ønsket om å finne «den elendigste av alle»?

Ønsket om «å finne den elendigste av alle» var noe vi sa til Kulturrådet for å få penger. Et drama må jo handle om noe. Så vi tenkte at det så ut som en handling.

– Pressemeldingen åpner med setningen «Å få et refreng i hodet er bedre enn å bli belært». Utsagnet kan tolkes i flerfoldige retninger, eksempelvis som demokrati versus diktatur, mainstream versus Den Gode Smag etc. Er setningen å regne som kabaretens omdreiningspunkt?

Vi liker bedre å bli sunget for enn å bli belært. Det var derfor vi sa det. Det er jo vi som er omdreiningspunktet. Derfor prøver vi å synge så godt vi kan: For at det ikke skal bli for pinlig å være omdreiningspunkt. Vi har opplevd at det meste av tekstmaterialet var for kunstferdig og kompakt. Vi har skrotet det meste, og blitt sittende med noen refrenger.

– I en avisartikkel stod det at Gunnar Wærness står for tekst og du står for lyd/musikk. Er oppsetningens visualitet av noen som helst betydning?

Vi deler på å lage hele greia: Tekst, musikk, kostymer, scenografi, lys, regi og produksjon. Når vi skal oppføre dette på Teaterhuset Avant Garden i slutten av september, blir det visuelle viktig. For torsdagens forestilling har vi derimot tatt ytterst lett på scenografien. Vi har egentlig ingen. Men vi skal ta på oss rene skjorter.

Brødet og Eselet framføres under åpningen av Æ Å Trondheim Litteraturfestival 2013
på Rockheim, 2. mai kl. 22.00.