Høyre om! en ny kulturpolitikk?

I Adresseavisen den 12.12.2010 kom Høyres kulturpolitiske talsperson Kjetil Utne med et utspill som antydet en kommunevalgkamp der kulturpolitikken vil stå sentralt. I nevnte intervju skisserer Utne en drøm om å gjenreise kulturbølgen i Trondheim fra jubileumsåret 1997 og Utne kommer med lovnader om at med Høyre i posisjon vil Bergensmodellen bli lagt til grunn for endringer i regiones kulturpolitikk. Bergensmodellen innebærer en noe annen satsning en det vi har sett i Trondheim. I Bergen er det blant annet i større grad satset på frie midler til kunst og kulturtiltak og kunsten «spiller førstefiolin”. (jfr. Bergen kommunens kunstplan).

I anledning det forestående kommunevalget har ArtSceneTrondheim (AST) latt begge parter komme til orde og intervjuet leder av kulturkomiteen i Trondheim Harald Nissen Miljøpartiet de Grønne og Høyres kulturpolitiske talsperson Kjetil Utne, for å få noen ideer om hvordan kulturpolitikken vil utarte seg under henholdsvis de Rødgrønne eller Høyre.

Hvordan forstår du Bergensmodellen og hvilke endringer vil man kunne se for seg med Høyre i posisjon?

– Slik jeg oppfatter Bergensmodellen handler mye om at de har vært gode til å planlegge. I Bergen kommune har man ikke bare jobbet for å bygge opp gode kompetansenettverk men også fått mye økonomisk støtte fra eksterne støttespillere. De har hatt en åpen utveksling av ideer og politikerene har vært flinke til å lytte til kunstnerne fremfor å styre ovenfra og ned. Når jeg foreksempel var i Bergen og ble vist rundt på gallerier og andre kulturarenaer der fikk jeg inntrykk av at det var en god dialog mellom kunstnere, kulturarbeidere og politikere. De får helt enkelt flere midler for de har lykkes i å skape gode nettverk og kompetanse. Dette skaper igjen en selvforsterkende situasjon som gjør at folk blir værende. Det er også derfor utviklingen i Bergen blir omfavnet av nasjonale myndigheter.

– Bergensmodellen er jo bare sunn fornuft! Skal man samarbeide må man ha tillit til hverandre;se f.eks på livekonsertene i Bergen! Her lyktes man i å få store artister, gjennom private aktør og kommunen støtter opp om dette.

Dette er jo en indirekte kritikk av kulturpolitikken i Trondheim?

– Men det er jo mye som er bra her også.

Men det er en stor forskjell på Bergen og Trondheim. I Bergen har man tilrettelagt bedre for kunstnerne og kunsten, og de kan skilte med at 90 % av nyutdannede kunstnere (tall fra Billedkunst 2009) blir igjen i byen etter endt utdanning. I Trondheim drar over 90 % etter utdanningen!

– Jeg tror det i mindre grad har med politikk å gjøre. Vi er avhengig av private aktører, ikke bare kommunale og kommersielle initiativer. Planer som gir rom for alternative tanker og ideer er nøkkelen! Fridtjof Riis kom f.eks. med et utspill om en kunsthall og dette ble avfeid både av Harald Nissen og Suzette Paasche i Museene i Sør-Trøndelag (MiST). Jeg oppfatter de negative holdningene fra MiST og politikere overfor initiativet til Riis var fordi det ikke var i tråd med kommunens planer. Da jeg var i Bergen forhørte jeg meg om hvordan politikerne tenker der, og hvordan de forholder seg til kunstplanen. Svaret jeg fikk var at de generelt lytter til, og er åpne for å realisere ideer om de er god nok, selv om de viser seg å ikke være i overenstemmelse med det de allerede har tenkt. Dette mener jeg har med holdninger å gjøre. Det må skapes rom for å tenke annerledes hvis målet er å tilrettelegge for for mangfold i kulturlivet.

Men i starten av valgkampen er vi ennå på visjonsplanet. Hvordan vil det se ut rent konkret, blir budsjettene annerledes med Høyre i posisjon?

– Med unntak av FrP, så har alle budsjettert med omtrent like mye på kulturtiltak. Uansett om det blir blått eller rødgrønt så vil det bli sånn, det har heller ikke hindret Bergen der Høyre samarbeider med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Så FrP er ikke problemet her men i forhold til å være i opposisjon så vil vi kunne utrette mer i posisjon. Høyre vil sitte i førersetet når kulturpolitikken utformes dermed har vi også et større ansvar for å ta initiativ. Men Høyre er jo et konservativt parti som ikke endrer alt over natten. Kursendringen er at vi vil lytte til det som genereres fra miljøene og følge det vi kaller Bergensmodellen, med fokus på kompetanse og møteplasser.

Skal kunsten få spille førstefiolin?

– Ja! Vi skal tilrettelegge for å skape ressurser til kunst og kulturfeltet. Det blir rammer men med en glidende overgang.

Administrasjonen i kommunen og fylke har gjennom Kultimathule brukt 6 024 506 kroner til sin egeninitierte utredning. Hva er din kommentar til det?

– Det virker usedvanlig mye i forhold til hva man har fått utrettet. Madeleine Park kommenterte dette som vaffelspising uten kokrete planer og 6 millioner er et stort beløp i kommunal sammenheng. Høyre har programfestet at vi vil etablere en kunsthall, men har ikke tatt standpunkt til dens innehold. Jeg er litt usikker på hvor jeg står her. Jeg var på Kunsthall Rotterdam der de viste andre ting en samtidskunst og dette kan jo bidra til å øke interessen for samtidskunsten med at andre utstillinger trekker folk til samtidskunsten. Jeg ble imponert over mangfoldet av utstillinger her. Det var første gang jeg forstod hva en kunsthall var. Men jeg forstår at kunstmiljøet vil ha en samtidskunsthall som drives etter prinsipper som f.eks. Bergen kunsthall gjør. Jeg vet ikke om jeg er enig i det, men det er riktig at man må ha en kurator og ledelse som har en klar politikk! Mange er jo skeptiske til samtidskunsten fordi de ikke forstår det. Tanken med en kunsthall må jo være at den kan åpne øynene til folk for noe de ikke har sett før.

Det trengs tid for å bygge opp en publikumsgruppe?

– Det er ikke alt man vil forstå med første øyeblikk. Vi må utfordre oss og ha respekt for at verden og kunsten er mangfoldig. Under en teaterfestival i Trondheim (Bastard, Avant Garden red.adm.) i høst var det en skuespiller som dreit på scenen. Jeg har vanskelig for å forstå at det er kunst men det er ikke opp til meg å definere. Kunstens oppgave er jo å få mennesker til å tenke nytt og da vil en kunsthalls oppgave være å stimulere til det.

De Rødgrønne og kommunens kunstadministrasjon synes å frykte negativ omtale. Reaksjonene på utsmykkingen i Lohove barnehage ble slutten på temporære utsmykkinger etter ett negativt avisoppslag i 2008. Sett i et større perspektiv så blir ordningenen også beskylt for å være en kunstpolitisk sovepute, og en medvirkende årsak til kompetanselekkasjen fra byen. Ordningen prioriterer tradisjonelle uttrykk som et fåtall kunstnere jobber med og viser ingen signaler om å utvikle sin forståelse for samtidskunst. I tillegg ekskluderes temporære prosjekter, som f.eks. video og performance. Som tidligere nevnt så drar hovedparten av nyutdannede kunstnere fra Trondheim. Er politikerne redde for å forsvare kunsten, eller ta diskusjonen!

– Jeg ble først nylig oppmerksom på diskusjonen om utsmykkingsordningen i Trondheim. Min personlige mening er at ordningen må åpnes opp, det er for enkelt å lage noe alle liker – det peker seg heller ikke ut. Vi må ha en utsmykkingsordning som gir rom for det som ikke er allment akseptert og åpne for kunst som sprenger grenser. Jeg leste om en tidligere reklamemann som laget en håndbok i kreativitet der en av teknikkene var at man tenker seg en ytterlighet. I en bokhandel med mange avdelinger med ulike forfattere vil ytterligheten være et stort lokale uten bøker. Teknikken hans var å trekke seg et steg tilbake. Det denne reklamemannen gjorde var å lage en bokhandel som bare solgte hans bok. Overført til kunsten så trenger vi noen som demonstrerer en ytterste konsekvens. En sånn holdning til kunst tror jeg vil være produktiv, og overført til utsmykkingsordningen så kan man på en sånn måte skape interessant kunst også her.

Du påpeker tillit som et viktig aspekt for at man har lykkes i Bergen. Her i Trondheim har vi sett flere prosjekter initiert fra politiker – og administrativt hold i fylke og kommune, som fra kunstfaglig side er gjenstand for mistillit. Med Høyre i posisjon vil man fortsatt sitte med samme administrasjon? Kommer det til å bli utskiftninger i denne?

– Vi må forholde oss til regler i arbeidsmarkedet. Dessuten er det mange dyktige folk i kulturadministrasjonen her. Men vi må se på hvilken rolle politikere, administrasjon og kulturutøvere bør ha og vi må finne en måte og forholde oss de ulike partene. Vi må kunne lykkes i Trondheim også. Jeg har ikke hørt samme skryt av kommune her som i Bergen der man har hatt ”blåruss” i førersete (kulturbyråden kom fra posisjonen som finansbyråd), men de har gått inn i det med holdningen om at dette må vi forstå og gjennom dette opparbeidet seg kompetanse, respekt og forståelse for kunstmiljøet.

Hvorfor skal en kunstner stemme Høyre til høsten?

– Man skal ikke bare stemme ut ifra sitt fagfelt. Men som grunnleggende er Høyre er et parti for individualister, og for mangfold. Vi har ikke én idealløsning men vi er åpne for mennesker som skiller seg ut og gi rom for mange løsninger. Ideologisk sett er det en holdning som passer kunstnere godt. Det er også bakgrunnen for nedenfra og opp holdningen. Politikerne skal legge til rette men initiativene skal komme fra kunstnerne.

Dette er en kritikk av de Rødgrønne!

– Ja deler av det. Men jeg tror ikke Harald Nissen er helt uenig heller. Men Trond Giske kjørte ovenfra og ned. Han økte bevilgningene. Det er bra, men samtidig kombinerte han dette med en sterk vilje til å styre og kontrollere! Dette har ført til og at man har vært redd for å ta debatter fordi man ikke vil kritisere hånden som mater en. Kunstfeltet bør være det siste feltet man skal være redd for dette!

Flere kunstnere har vært med på å opprettholde systemet slik det er drevet de siste tiårene, de undertrykker heller sin misnøye og kritikk, for ikke å havne i unåde hos administrasjonen. Eller som en utrykte det: vi må ikke helle bensin på bålet til FrP!

– Om det stemmer er det uheldig! Da har vi et kulturproblem for vi får ikke frem gode løsninger om vi ikke tar diskusjonen. Personlig blir jeg stimulert av disse diskusjonene og sånn må det være innen kulturen også. Man må ikke føle et avhengighetsforhold der man er redd for konsekvenser.
… Sånn kan vi ikke ha det!

Tekster i sammenheng med intervjuet:

Rødgrønn formidlingskunst eller blå bergensdrømmer?
Hustavle for regionale kunstpolitikere
, Dag Solhjell
Alle skal med, alle skal kunne søke! – i kunsthallen med museumsstrategiske rammer, leder
Vad är samtidskonst? Överallt?, Lars Vilks