Kunstneriske kompromisser i offentlige rom

Hvis kunst i offentlige rom har en ideologisk politisk avsender med det formål å kontrollere kunstens utrykk og funksjon, hvorfor står kunstnere da i kø for utsmykkingsoppdrag?

ArtSceneTrondheim starter nå tekstsamlingen Kunstneriske kompromisser i offentlig rom og vil gjennom den løfte fram diskusjonen om premissene for denne kunstformen. Vi spør: Kan det fortsatt neglisjeres at kunst i offentlige rom avviker i kvalitet og styrke fra kunst i andre visningssituasjoner?

Det oppleves som at mange kunstnere er innstilt på å svelge unna det faktum at statlig/kommunalt initierte kunstneriske ytringer i offentlig rom beveger seg langt unna utviklingen og forståelsen for ulike meninger og uttrykk i samfunnet generelt. Det at utsmykking i stor grad er gjenstand for ytringsbegrensninger møter ikke mange avgjørende reaksjoner fra kunstfaglig hold. AST spør derfor om det er utopisk å tenke seg at man skal kunne overskride hvilke kategorier samtidskunst som aksepteres som utsmykking, i forhold til en konformitet man erfarer i dag.

Utfaset integritet. En annen grunn til å fronte diskusjonen er den tunge satsningen på utsmykking i regionen. Trondheim er blitt kjent for sin omfattende ordning, som i løpet av sitt tiårige virke promoterer seg som «Norges største samling» av samtidskunst i offentlig rom, uten at det forteller noe om kvaliteten på kunsten. Kan det argumenteres for at samlingen har vært en skjødesløs bruk av fagkunnskap og midler? Marit K. Flåtter tok for seg utsmykkingsguiden til Trondheim kommune i en oppsummerende artikkel tidligere i høst, som kan leses her. Samtidig erfarer man en ublu instrumentalisering av kunsten fra politikerhold. Oppleves ikke det hele da, som en klam afære? Gjennom tekstsamlingen vil vi også berøre hva ordningen kan ha betydd for kunstfeltet i Trondheim, og inviterer til dialog om hvordan ordningen bør utvikles videre.

Gjennom tekstsamlingen vil vi gå nærmere inn på organiseringen av kunst i offentlig rom og tydliggjøre hvilke rammer oppdragskunsten inngår i. Vi vil invitere skribenter fra ulik faglig bakgrunn til å kommentere og belyse problemstillinger de har erfart fra sitt virke, innenfor offentlig og privat finansiert oppdragskunst.

Først ute er Dag Wiersholm, seniorrådgiver i KORO (statens fagorgan for kunst i offentlige rom).

I artikkelen Demokrati som samfunnsmessig kontroll uttdyper han at KOROs politisk formaterte dobbeltrolle, – som både et statsorgan og en kunstinstitusjon, gjennom sin organisatoriske innretning, i praksis kan ha vært med på å svekke samtidskunsten som eget fagfelt og dens posisjon i samfunnet. Videre spør Wiersholm om det er den statsfinansierte kunstens oppgave å bringe inn ”mer” estetikk i et samfunn som allerede er gjennomestetisert og formålsstyrt. I relasjon til KORO blir altså spørsmålet hvordan institusjonens kunst kan være kunst, og ikke inngå i en avledende og kontrollerende estetikk.

Kunstneriske kompromisser i offentlige rom vil bestå av artikler og essays som fram mot våren 2011 vil publiseres månedlig på ArtSceneTrondheim. Det vil også publiseres kritikker av utvalgte utsmykkinger. Avslutningsvis vil tekstbidragene samles i en publikasjon. Prosjektet planlegges å utvides med tekstserien kunst, makt, politikk (arbtittel) som har et utvidet fokus på fagområdet kunst i relasjon til statlig og regionale bevilgningshavere og samarbeidspartnere.

Prosjektet er støttet av Institusjonen Fritt Ord.

Redaksjonen

Tekster i serien:

Dag Wiersholm, Demokrati som samfunnsmessig kontroll
Per Formo, Skepsis og entusiasme: blandede konsulenterfaringer
Anne Helga Henning, Stedets kompleksitet
Märit Aronssons anmeldelse av Rubiks kurve
Leder: konsulenterfaringer januar 2011, Kunstneriske kompromisser II
Kristine Jærn Pilgaard, YTRINGSRETT vs. RÅDERETT – i offentlige rom
Niels Henriksen, Karriere vs Christiania; Kunst, Offentligt rum og dansk kulturpolitik
Simon Harvey, Brattøra: Bridging the Gap Between Art and Urban Planning
Leder: ‘Normalisering’ av offentlige rom mars 2011, kunstneriske kompromisser III

Foto fra utsmykkinger av Erlend Leirdal, Gjørtlerveien barnehage 2006/07 og Erik Gjedrem, Byåsen skole 2007/08, begge Trondheim