Et møte med kunstbyen Trondheim

Kommentar 17.09.2009

Jeg må innrømme at før jeg begynte på mastergraden på Kunstakademiet i Trondheim, visste jeg lite om kunstlivet i byen. Jeg hadde hørt om Håkon Bleken og har bekjente som har studert på Akademiet, men utover det har ikke Trondheim vært i fokus, og jeg har ikke hatt noen særlig formening om hva som preger Trondheim som kunstby.

Jeg har ikke tenkt å felle noen dom over byens kunstliv med det tynne grunnlaget jeg har nå, men man gjør jo noen refleksjoner. Det ene som slår meg er inntrykket av et litt tafatt etablissement. Det kan virke som om institusjonene her ikke helt tør, eller ser muligheten av, å satse på større prosjekter og nyskaping. På den andre siden møter jeg en underskog av studenter og nyetablerte som er entusiastiske for å få ting til å skje, men som er frustrerte over den manglende satsningsviljen hos institusjonene. På nettsidene til Kunstakademiet kan man lese at «Trondheim befinner seg i yttergrensen av den europeiske kunstverden». Videre skriver de at «tett kontakt med andre kunstmiljøer gjør oss i stand til å reflektere over vår nordlige posisjon». Det er bra at Trondheim nettopp er sentrum for sin egen kunstscene, det er en styrke i seg selv.

Ja, Trondheim ligger utenfor Oslo og kunstscenen er marginal i den store verden, men det finnes mange dyktige innenfor kunstfeltet her. Selv er jeg fra Bergen, en by hvor kunstmiljøet har fått et stort løft de siste årene. Det har blitt merkbart større, mer profesjonelt, og viktigere for resten av kunstfeltet i Norge. Bergen befinner seg også i ytterkanten, men likevel er det en blomstrende kunstscene. Folk har bestemt seg for å utvikle byens kunstliv og 90% av avgangsstudentene velger å bli når de er ferdigutdannet. Det spretter opp atelierplasser og gallerier, og Kunsthøgskolen i Bergen får stadig flere søkere.

Jeg tror dette skyldes en vekselvirkning mellom på den ene siden en bevisst satsning fra kommunen og institusjonene, og på den andre siden en generell optimisme og økt selvtillit blant enkeltaktørene. Kommunen satser mer enn kanskje noen annen norsk by på kultur, og dette skaper optimisme blant kunstnerne som på sin side føler seg tatt på alvor. I Nikolai Strøm-Olsens og Andre Gális artikkel om Bergen på Kunstforum kommer det fram at denne utviklingen en viktig faktor for spredningen av byens definisjonsmakt i det norske kunstfeltet. Bergen er blitt mer uavhengig av den Oslobaserte kunsten og det bidrar til et mangfold på den norske kunstscenen.

Jeg hørte et intervju med Gunnar Danbolt for en tid siden, hvor han hevdet at det ikke lar seg gjøre å snakke om en egen norsk kunst; vår kunst er importert fra Europa og fra USA. Men, sier Danbolt, vi kan muligens snakke om en norsk stil. Kanskje det finnes en Trøndersk variant av denne stilen? Trondheim som kunstby er spennende på sine egne premisser. Ikke fordi det er så mange kunstnere her, eller fordi de er så flinke til å lage kunst som likner på den som lages i Oslo eller resten av verden. Trondheim er spennende i kraft av å være et unikt sted. På samme måte som enhver kunstner er interessant som et unikt kunstnerskap, er også ethvert sted interessant mener jeg. Stedet påvirker kunsten som lages der, det gir den en egenart som kan utnyttes,  Jeg mener ikke at kunstnere i Trondheim skal dyrke provinsialismen for en hver pris, men det er kanskje noe å tenke over. Kunst kan være lokal og global på samme tid. Jeg har en formening av noe eget ved det lille jeg har rukket å få med meg i Trondheim. Noe som gjør at det er en annen kunst enn den jeg ser i resten av landet. Det i seg selv er verdifullt og kan utvikles hvis man tør å satse på en trøndersk egenart, noe som også bidrar til mer mangfold i norsk kunstliv. Vi trenger ikke å etterlikne andre kunstmiljøer, vi trenger noe eget som vi kan dele med de andre.

Dette er grunnen for å starte ArtSceneTrondheim. Det er viktig å vise fram det som skjer her for resten av landet og Norden, men vel så viktig er det å skape et forum for å utvikle den trønderske sensibiliteten, hva den nå måtte være. Trondheim er en storby med mange spennende kunstaktører og et åpent og inkluderende kunstmiljø – en kombinasjon som det er viktig å ta vare på. Det ligger et stort potensial her, og jeg gleder meg til å se hva som skjer etter hvert som flere initiativer på grasrotnivå fanges opp av de som sitter med midlene.