SAMTIDSLABORATORIUM III

Samtidslaboratorium III ble arrangert av ArtSceneTrondheim 10. november i Kunstarken på Kunstakademiet i Trondheim. Jonathan Watkins, leder av Ikon Gallery i Birmingham og Jason Havneraas, kunstner bosatt i Trondheim, ble invitert til å lede en uformell samtale om premissene for en kunsthall i Trondheim. Tilstede i salen var blant annet kunstnere, kunststudenter, professorer ved kunstakademiet, og ledere av kunstinstitusjoner og visningssteder for kunst i Trondheim.

Jason Havnerås i samtale med Jonathan Watkins. Foto:© Martin Palmer

I januar 2010 la Kultimathule frem sluttrapporten for politikerne i Trondheim etter å ha arbeidet med prosjektet siden 2006. Et av delmålene til Kultimathule var å gjøre forarbeidet til en kunsthall i Trondheim. I sluttrapporten beskrives kunsthallen som en ny felles formidlingsarena for kulturarv, samtidskunst, arkitektur og design. I innledningen til møtet stiller ArtSceneTrondheim spørsmålet om Kultimathules forslag egentlig er den kunsthallen Trondheim trenger.

HVA SKAL EN KUNSTHALL VÆRE?

Kultimathules idé om hva en kunsthall skal være oppfattes som problematisk av flere under Samtidslaboratoriet III. Det kunstnerne ønsker, og Trondheim behøver, er en kunsthall for samtidskunst. Jonathan Watkins påpeker at så lenge kommunikasjonen mellom kunstnere og Kultimathule-gruppa kjører i parallelle spor, har ikke Kultimathule lyktes. Hans erfaring gjennom sine  prosjekter er at fundamentet i å bevege «kunst-evolusjonen» er at det er tillit mellom aktørene, kunstnere og bevilgningshavere. Han sammenligner situasjonen i Trondheim med Birmingham og opprettelsen av Ikon Gallery. Ikon Gallery ble startet av en gruppe nyutdannede kunstnere som mente at byen manglet et aktuelt og interessant visningssted for kunst. I stedet for å flytte til større kunstbyer som London eller New York, ble kunstnerne boende i byen, og brukte mye krefter og energi på frivillig arbeid ved Ikon Gallery. På samme måte er kunsthalldiskusjonen i Trondheim en debatt i regi av  kunstnerne i byen.

ArtScene har, ifølge Havneraas, fått ting til å boble i Trondheim. Han ser likheter mellom den engasjerte kunstnergruppen som etablerte Ikon Gallery, og dem som tok initiativ til å opprette ArtSceneTrondheim. Havneraas forklarer  at nettstedet www.trondheimkunsthall.no idag er byens  virtuelle kunsthall. ArtSceneTrondheim har vært viktig, og er viktig fremover for Trondheim som kunstby. Han spør: Hvordan kan vi bygge videre på det ArtScene har startet?

Daniel Slåttnes, student ved Kunstakademiet i Trondheim og redaksjonsmedlem i AST, har en klar oppfatning av hva han vil ha. Han mener at en kunsthall skal være et sted hvor anerkjente internasjonale kunstnere hentes inn.

HVORDAN SKAL EN KUNSTHALL ORGANISERES?

Nygård mener at en kunsthall skal drives profesjonelt. Det som er viktig, ifølge Havneraas, er at noen tar lederrollen og ansvar for å videreutvikle kunsthall-prosjektet. En kunsthall trenger en «champion». Den som skal ta på seg ansvaret, kan ikke forvente å kunne jobbe som kunstner med høy aktivitet, bemerker Havneraas.
You don’t want a Kunshalle run by the municipality do you? sier Watkins, og er inne på kjernen av hva som er problemet med Kultimathule-modellen.
Kultimathule begynte som en topp-tung og altfor luftig ide om hvorfor byen skal behøve en ny arena for samtidskunst.  Watkins foreslår at det nye initiativet, også  etablerer et styre som ikke bare består av kunstnere, men også andre relevante fagpersoner som gjennom  kunnskap og nettverk arbeider videre for en kunsthall i byen.

HVORDAN SKAL EN KUNSTHALL FINANSIERES?

Jon-Arild Johansen, formidlingsleder ved Trondheim Kunstmuseum, mener at mangel på penger er årsaken til at det ikke ble utarbeidet en plan om en autonom kunsthall for samtidskunst av Kultimathule. Når Kultimathule-prosjektet ble opprettet, og modellen for kunsthallen ble utviklet, var det samtidig et behov for nye lokaler til andre fagmiljøer. Modellen til Kultimathule er tilpasset et behov hos aktørene (MiST, NTNU og ABM), som skulle gjøre det mulig å finansiere prosjektet.

Per Ananiassen, daglig leder av Avant Garden, mener at ettersom det ikke er en ubegrenset mengde med penger må det utarbeides ideer for samarbeid mellom ulike kunstnere og institusjoner. Avant Garden kan for eksempel gjøre et samarbeid med kunsthallen, konkretiserer han. Man bør heller se på det man har, og hvordan man kan styrke strukturene som allerede finnes.

John Murphy, professor ved Kunstakademiet i Trondheim, påpeker at en kunsthall ikke behøver å være stor. Og peker samtidig på at midlene finnes; utsmykkingsordningen, og kultimathule er eksempler på prosjekter i millionklassen, som kanskje ikke er den mest strategiske måten å bruke regionens kulturmidler på. Watkins er enig, og mener at det Trondheim trenger er noe som kan vokse og utvikle seg over tid, i samarbeid med og ikke på tross av kunstnerne.