Book Burning

En sort kiste opplyses på et ellers forlatt scenegulv. En dresskledd mann med en kattehale limt under nesen titter forsiktig frem, før han faller ned bak kisten igjen, og overlater oss til stillheten. Han prøver på nytt, og trer frem denne gangen. Han nærmer seg publikum. Betrakter oss. Han prater lavmælt, betroende, uten mikrofon, tenker seg om, ler litt av seg selv, eller oss, og vet ikke helt hvor han skal begynne. Han er en katt, forteller han. Han tar kattehalebarten av. Han er en mann. Han setter den på plass igjen. Han er en katt. Den forrige sjefen hans het Schrödinger, betror han oss. Publikum ler.

Book Burning er et samarbeidsprosjekt mellom den belgiske forfatteren og skuespilleren Pieter De Buysser og multikunstneren Hans Op de Beeck. De Buysser har skrevet en, eller flere historier, mens de Beeck har bygd en av sine særegne installasjoner for å bistå fortellingen. De er autonome verk, understreker De Buysser, men som to transparenter som legges over hverandre, er tanken at de skal skape et tredje verk, selve forestillingen.

Schrödingers katt forlater oss og går tilbake til den lukkede kisten. Han forteller om sitt første møte med Occupy-bevegelsen i Belgia, om alle menneskene, og hvordan han der for første gang så fortellingens neste skikkelse, Sebastian. Han åpner lokket. Musikk fra en europeisk fortauskafé møter oss, og på innsiden åpenbarer det seg et blekt landskap. Vi blir tatt med bakover i tid. Sebastian er alltid omgitt av møll, fordi han gjennom en komplisert prosess, som kan ha med tilegnelsen av for mye kunnskap å gjøre, og fordi han ikke har noen hemmeligheter, har begynt å lyse. Kattemannen, vår historieforteller og protagonist, åpner nye sider av kisten, avslører nye rom, og maler en barnlig historie om seg selv, sin vise venn Sebastian og hans datter Tilda. Teaterrommet lukter Brussel, menneskemasser, uro, eventyr og revolusjon, og vi er på de godes lag.

De Buysser leker med de fiktive elementene i fortellingen ved å underveis lese fra brev han har fått fra Sebastian, som er adressert til ham selv – Pieter. Sebastian pleide tidligere å være involvert i Wikileaks, lærer vi, og han sitter på mengder av informasjon. Det er han som dikterer historien, og som blant annet har fortalt Pieter at Wikileaks, CIA og barnepornografene – friheten, kontrollorganet og ondskapen – deler den samme dataserveren i Sverige. Sebastian har sendt e-poster med enorme vedlegg, og Pieter vet ikke hvor han skal begynne. Det er så mye informasjon. Han har svart på e-posten for å be Sebastian fortelle ham hva som kan slettes eller hva han ikke behøver å lese. Allerede neste dag får han et brev i postboken sin med instruksjon om at alt må leses. Og det har han gjort. Det er derfor han vet det han vet, og som han nå må formidle.

De Buysser tar en pause, betrakter oss igjen, ser på brevet sitt, og ler litt. Fiktive karakterer legger aldri noe i mellom, sier han.

Historien som utspiller seg videre er tidvis vanskelig å få tak i. På den ene siden følger vi vår helt, og blir fortalt en levende historie, som i all sin absurditet er lett å tro på, i kraft av De Buyssers innlevelse, sjarm og fortellerkunst. Dramaturgien er skåret ned til sine enkleste bestanddeler, og peker tilbake til de gamle markedsteatrene, hvor én mann og hans kasse med mystiske gjenstander kunne spinne de mest fantastiske eventyr. På den andre siden bryter Op de Beecks installasjon med De Buyssers enkelhet, og fortsetter å overraske oss med stadig mer intrikate utvidelser av sine egne rammer, og rettferdiggjør gradvis sin posisjon som et autonomt kunstverk.

De Buyssers budskap er åpenbart politisk. Sebastian fremstår som sjelen til Occupy-bevegelsen, Wikileaks og andre krefter som motarbeider «korporismen.» Alle kan trå inn i dette lyset, lærer vi. Verkets tittelreferanse viser til våre historiske bokbål, og maner frem bilder fra Tysklands tredje rike og andre overgrep menneskeheten har gjort mot seg selv, men i De Buyssers fortelling viser det til en annen ideologi. Han forteller om en bevegelse som ønsker å brenne informasjon i det godes navn. Det er for mye av den, vi drukner i informasjonen vi har frigjort. Alt skal arkiveres, inkludert ditt eget liv. Men de vakreste historiene er de som er lest av flammene, de som gjenstår som et minne. Kunnskap er makt, og informasjonstidsalderens fane, som handler om å klassifisere, arkivere og bevare alt, er et tveegget sverd. I vår tid, hvor historien om Schrödingers katt, Sebastian og Tilda utspiller seg, har denne noble hensikten rotfestet seg i hvert av våre liv. Vi har hver vår bok som blir skrevet utenfor vår kontroll, gjennom handlingene vi gjør.

Dette er grunnlaget for De Buysser og Op de Beecks historie. Den flørter med samtidsmyten om de 99%, med folkemakt og retten til å brenne sin egen bok, og selv å vende seg mot sine egne for å sikre sin egen frihet. Den er et resultat av en verden i omveltning, og de politiske ideologiers lett konspiratoriske retorikk. Book Burning er et solid stykke samtidsteater. Det er velskrevet, overbevisende, og godt utført. Stykkets minimalisme gagner historien. Allikevel så sitter jeg igjen med en følelse av at mye har gått tapt i dets egne strøm av informasjon. De Buyssers barnlige fortelling om en katt og hans to venner eksploderer i et nett av dagsaktuelle og mangefasettede hendelser og problemstillinger, men lykkes aldri i å samle trådene på en tilfredsstillende måte før Tilda brenner sin egen bok og lyset går opp.

Here, have an opinion! Have two! Go wild! – Kat Schrödinger (Pieter De Buysser)

Book Burning av Pieter De Buysser og Hans Op de Beeck
8. – 9. september 2012, Bastardfestivalen
Teaterhuset Avant Garden