Lisa C. B. Lie – Blue Motell

Forfatter og performancekunstner Lisa C. B. Lie er for tiden aktuell med Blue Motell på Trøndelag Teater. Martin Palmer har intervjuet kunstneren om forestillingen.

– Hva er Blue Motell?

Blue Motell er et stykke med en kompleks dramaturgi, der flere narrative linjer veves inn i hverandre i et rhizomatisk nettverk. Publikum er medskapere av verket ved at deres egne assosiasjoner, knyttet opp til individuelle historier og referanser, inkluderes.

Blue Motell ligger ved verdens ende. Det er i ørkenen til St. Jude Thaddeus, helgenen for tapte slag og håpløse saker. Et sted der vi trekkes mot det lovende lyset i enden av tunnelen, det lokkende lyset fra et leirbål eller et vindu i skogen som insinuerer at vi er reddet, foreløpig. Men vil man egentlig dit? Hva skjer der? Denne drivkraften er forbundet med drømmen om fellesskapet og varmen som man forestiller seg at vil finnes der. – Men jeg vil påstå at det i grunnen er der de verste overgrepene skjer. Man vil ha nærhet, men få takler mangelen på kontroll.

Blue Motell er samtidig et Limbo, et sted mellom livet og døden, der heisen ned til helvete har sluttet å virke. De som forsvinner kommer tilbake i en karnevalsloop, det blir fler og fler inne i heisen. Menneskene brenner ikke opp. Samtidig suger motellet til seg folk gjennom eteren for å bruke dem som batterier – det er her publikum kommer inn. Ørkenen de trekkes gjennom gir opphav til hallusinasjoner fra vår kollektive historie og det ubevisste. Der alt du trodde du visste kommer tilbake i en overraskende form.

– Fortell om arbeidsprosessen bak Blue Motell?

Jeg har jobbet en stund med Blue Motell. Det har utviklet seg fra å være skisser til en roman, for så i tillegg å være et sceneprosjekt. Deler av Blue Motell er forsåvidt fremdeles utkastet til en roman, men prosjektet har tatt to ulike retninger.

Scenekunstprosjektet er et visuelt og narrativt landskap, og jeg har invitert inn andre kunstnere som skal bebo og utvikle dette landskapet sammen med meg. Jeg ønsker å skape ”et tredje rom” der verket er det vesentlige. Det rommer et materiale som kvernes og bearbeides, for så å begynne å leve mellom oss. Jeg søker alltid det punktet i en prosess der verket begynner å ta over.

Billedkunstner Maja Nilsen arbeider som scenograf på prosjektet for å bygge opp den visuelle delen av stykket. Jeg har også involvert skuespillerne Helga K. Edvindsen, Kenneth Homstad og Ivar Furre Aam, og sammen har vi drevet frem «Blue Motell-verdenen» på bakgrunn av tekster og tematiske skisser som jeg har utarbeidet. Dramaturg Elin Amundsen Grinaker og performancekunstner Kate Pendry har vært involvert som outside-eye mot slutten av prosessen.

– Stykket har rikelig med referanser. Er det et bevisst valg at få skal ha anledning til å henge med på hele narrativet?

Ja. Jeg jobber ofte med overinformasjon. Jeg åpner opp for en bred tolkningsramme, samtidig som kjernen i situasjonene, stemningene og bildene er gjenkjennelig. For eksempel scenen der karakteren Robinson Crusoe forsøker å ha en strandfest. Ingenting blir som planlagt og han må hele tiden drepe de andre for at det skal bli bra. Det blir allikevel aldri bra nok. Maktesløshet fører til grusomhet og kontrollbehov. Problematikken denne scenen berører kan overføres assosiativt til andre historiske og konkrete hendelser.

Det er videre et poeng for meg å aktivere publikum som medskapere. Det å høre hvilke bilder og historier som gjør inntrykk, med utgangspunkt i deres egne fortellinger. Det hender jeg har fått gjenfortalt stykket, og det har vært interessant.

– Når bestemte du deg for å lage teater, sett i forhold til at du tidligere arbeidet tekstbasert?

Jeg har hele tiden jobbet med teater. Jeg er utdannet skuespiller ved Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold, og var på utveksling ved Kunstakademiet i Reykjavik. Senere tok jeg regiutdannelse i Stockholm.

Jeg fant tidlig ut at grunnen til at jeg ville jobbe med teater ikke først og fremst var for å stå på scenen, men for å skape narrative landskap man kan møtes i.

– Hvor ligger skjæringspunktet mellom teater og samtidskunst i arbeidene dine?

Scenekunstbegrepet i Norge beskriver et felt som lenge har stått sterkt. Det har røtter fra performancekunst og det postmoderne teateret, og grensene er flytende. I Sverige ville nok det jeg gjør bli beskrevet som koreografi og komposisjon, i måten å tenke form, innhold og funksjon på, eller som performance.

Selv om scenekunstfeltet er sterkt fundert mangler teateret en sterkere ”kuratorrolle”, noe som har vanskeliggjort kunstfaglig debatt. Scenekunstfeltet behøver en sterkere analytisk tilnærming og diskusjon som kan sette kunstnerne og verkene i perspektiv og historisk sammenheng. Det er vanskelig å forstå eller se disse verkene i en større sammenheng kun ut i fra publikumsreaksjoner eller fra enkeltstående kritikker. Ettersom teateret i større grad en galleriet er et rom som forventes å skulle underholde publikum, kan det lett bli det eneste kriteriet for om stykket har lykkes. Og det gir ikke rettferdighet til verken feltet eller verkene.

– Du har også jobbet med operaregi?

Opera er et felt hvor det finnes store muligheter. Musikken er det bærende elementet, og man har en annen holdning til narrativ som gir frihet til å skape alternative bilder. Historiene er ofte kjent for publikum fra før, og må derfor ikke illustreres. Dessuten er teksten allerede musikalsk.

Jeg jobber med musikalitet i mitt arbeid. For meg er verkene tidsbaserte skulpturer. De materialiseres i det øyeblikket de ulike komponerte og koreograferte bestanddelene møtes. Det visuelle, tekstlige, lydlige, aksjons- og handlingsmessige materialet må fungere melodisk og rytmisk i den dramaturgiske komposisjonen. Bilde og handling blir en del av den sammen musikaliteten.

– Det er mye hedonisme og trash i uttrykket ditt.

Jeg sier som John Waters: ”Hva er trash?” Jeg leter etter en spesifikk estetikk, i likhet med alle andre som jobber med estetiske uttrykk. Jeg bruker materialer som kavring og Spenol, men det handler om materialiteten og effekten av det. Bildene det skaper, og sporene som er igjen etter en handling.

Lisa C. B. Lie er aktuell med Blue Motell på Trøndelag Teater.
Stykket vises i Black Box i Oslo 22. – 26. mai 2013.