Eierskap til KI

Et stort, nytt forskningssenter er bevilget 173 millioner. Det skal undersøke skjæringspunktet mellom kunstig intelligens (KI) og kreativitet, blant annet ved å se på bruk av KI i kunstneriske prosesser.

For de fleste kom KI-verktøy som ChatGPT, Midjourney, og DALL-E som et sjokk da de ble lansert for et par år siden. Få visste at utviklingen av kunstig intelligens hadde kommet dit at hvem som helst kan sitte hjemme i stua og generere store mengder tekst, lyd og bilder, kun ved å skrive noen instruksjoner til det aktuelle programmet. Siden den gang har det spredd seg en bekymring for at KI kan overta menneskeskapte uttrykk som musikk, film, litteratur og visuell kunst. I Hollywood resulterte dette i en 3–4 måneder lang streik fra manusforfattere og skuespillere som var redde for å miste levebrødet sitt. 

Som følge av den raske teknologiske utviklingen, annonserte regjeringen i 2023 at de hadde satt av en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi. I starten av juni i år kom beskjeden om hva milliarden skulle brukes på: Seks nyopprettede nasjonale forskningssentre om KI.

– Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt raskt. Vi skal ha kontroll over utviklingen, forstå teknologien og bruke kunstig intelligens for å styrke velferden og verdiskapingen i Norge. Nå får vi seks forskningssentre på toppnivå som skal lede an i dette viktige arbeidet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding fra Forskningsrådet. 

KI og kreativitet

Et av de seks sentrene har fått navnet MishMash, og skal bli et nasjonalt senter som skal utforske skjæringspunktet mellom KI og kreativitet. Senteret vil få 173 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, fordelt over de neste fem årene. Den store pengesummen, kombinert med den svært aktuelle tematikken, vil sannsynligvis gjøre MishMash til en betydningsfull aktør i det norske kunstfeltet fremover. 

Professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo, Alexander Refsum Jensenius, er prosjektleder for MishMash. Samarbeidspartnere inkluderer 19 forskningsaktører, deriblant NTNU og 39 andre partnere, blant annet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Kode kunstmuseer og komponisthjem, i tillegg til NRK. Fra Trøndelag er også Trondheim elektroniske kunstsenter (TEKS) med.

– Målsettingen til MishMash er å skape en nasjonal møteplass der man på ulike måter kan jobbe med KI og kreativitet som hovedtematikk. Møtene vil skje både fysisk og digitalt, men siden samarbeidspartnerne er spredt over hele Norge, vil nettverket hovedsakelig møtes virtuelt, forteller Jensenius.

Sentret skal organiseres i syv såkalte arbeidspakker. Disse vil koordinere aktiviteter innenfor sitt tema, blant annet forskningsprosjekter med ulike partnere. 

To av arbeidspakkene vil fokusere på KI i kunstnerisk utøvelse og produksjon, fire vil se på KI i helse, utdannelse, næringsliv og kulturvern, mens den siste skal fokusere på KI for kreativ problemløsning. 

– Mye av forskningen innenfor disse temaene har foregått på enkeltpersonsnivå, mens vi skal prøve å heve dette til et nasjonalt nivå. Frem til nå har institusjonene og kunstfeltene jobbet for seg selv. Nå er målet å få koblet disse miljøene sammen, sier Jensenius.

Bekymring i bransjen

Det er ikke bare i Hollywood at folk er bekymret for å miste arbeid og rettigheter. Flere i kulturfeltet har vært kritiske til at de fleste KI-verktøy trenes opp på bilder, tekst, lyd og andre kunstverk, uten at opphavspersonene blir bedt om samtykke eller får kompensasjon. I Oslo gikk over 100 kunstnere i protesttog 1. mai, under parolen “Stans KI-tyveriet – vern om opphavsretten”, og den norske forfatterforening har for tiden en pågående underskriftskampanje mot det de mener er “ulovlig KI-trening”. 

Jensenius forteller at blant medlemmene i MishMash som helhet er det en blanding av positive og skeptiske holdninger til KI. Han forteller at i arbeidspakken som går mot næringsliv og frilansere, vil jus og opphavsrett bli en komponent.

– Jeg har ikke noe ønske om å lage KI som skal ta over for mennesker. Det som er utfordringen nå er at utviklingen har vært styrt av store teknologiselskap. Vi kan ikke la dem definere og bestemme hvordan alt skal være. Vi må komme på banen, utvikle egen kreativ KI, regulere den, og rett og slett ta eierskap til alt dette her, sier Jensenius.

KI i kunstneriske prosesser

En av arbeidspakkene har fått tittelen AI for artistic processes. Gruppen knyttet til denne arbeidspakken vil ledes av Budhaditya Chattopadhyay. Han er kunstner, forsker og skribent, og er ansatt som postdoktor ved KMD, Universitetet i Bergen. 

Chattopadhyay savner KI-kunst som kommer med miljømessige, sosiale og politiske perspektiver fra konteksten og situasjonen den befinner seg i. Han ønsker også å se KI-kunst som kritiserer teknologien den er bygget på.

– Det som blir kalt “KI-kunst” er fortsatt hovedsakelig en umoden bruk av ferdiglagde applikasjoner og forhåndsinnstilte algoritmer, der man bruker KI-systemer fra store firma først og fremst som et leketøy, med liten sosiopolitisk påvirkning. Vi ønsker å utfordre dette feltet, særlig gjennom kunstnerdrevne, egenutviklede modeller og datasett. 

Chattopadhyay er opptatt av hvordan prompts og presets former måten vi interagerer med KI. Prompts vil si instruksjonen, teksten eller spørsmålet man gir til KI for å generere det man ønsker. Presets vil si de ferdiglagde innstillingene som styrer hva KI genererer.

– Svært mange bruker nå onlineapplikasjoner som chatGPT til å generere tekst, lyder og bilder gjennom å gi dem prompts. Disse applikasjonene har presets, forhåndsbestemte innstillinger, noe som har konsekvenser. Applikasjonene har kulturelle biaser, siden de kommer fra en vestlig kultur og kan ha mangel på innsikt i og nysgjerrighet for andre regioners kunstformer og kulturelle praksiser, sier Chattopadhyay. 

Forskeren forteller at han håper å finne svar på hvordan man kan bruke presets samtidig som man stiller spørsmål ved forutinntattheten som er flettet inn i dem. 

Arbeidsgruppen vil også se på hvordan man kan bygge KI-systemer selv, fra et kunstnerisk perspektiv.

– Det er en lang tradisjon for DIY (do-it-yourself) innenfor kunstfeltet, så hvordan kan vi inkorporere DIY til KI? Det finnes kunstnere som jobber med KI-systemer de har bygget selv, så det kan være et fokus, forteller Chattopadhyay.

I tillegg vil arbeidsgruppen undersøke KIs agens, der KI blir en skapende aktør i den kunstneriske prosessen.

– Hvordan kan vi se på KI, ikke bare et verktøy med presets, men også som noe eget, noe som kan bli samarbeidet med?, spør Chattopadhyay. 

Bryte begrensningene vi kjenner

Av konkrete aktiviteter forteller Chattopadhyay at arbeidsgruppen blant annet vil støtte medlemmene av nettverket med deres egen kunstneriske produksjon knyttet til KI. Målet er å bygge et stort nettverk av utøvende kunstnere og forskere som kan skape og samarbeide med hverandre. De vil også invitere kodere, kreative ingeniører og kunstnere som stiller spørsmål ved problemene som eksisterer i KI-systemene som finnes i dag, til å ha kunstneropphold ved senteret.

– Sentret er basert i Norge og er nasjonalt, men vi er åpne for å involvere kunstnere fra hele verden og forventer global deltagelse, sier Chattopadhyay.

Han forteller at arbeidsgruppen også skal fokusere på læring, blant annet ved å opprette postdoktorstillinger til relevante forskningsprosjekt, men også ved å støtte studenter fra bachelornivå som er interesserte i KI. Det overordnende målet er å skape mer mangfold innenfor kunst laget med bruk av KI.

– Det har vært en solid fremvekst av kunst laget gjennom bruk av KI, særlig de siste ti årene. Verkene har da blitt laget ved hjelp av prompts. Ofte er de skjermbasert, og det kunstneriske uttrykket er noen ganger litt begrenset. Vi ser etter noe som er mer eksperimentelt enn genererte bilder. Eventyrlige verk, der begrensningene vi kjenner for KI blir brutt. Vi ønsker å bevege oss vekk fra de prompt-baserte verkene, til noe mer utfordrende, sier Chattopadhyay.

Sikre norsk kulturarv

Når det gjelder skjæringspunktet mellom kunstnerisk og vitenskapelig forskning, kjenner ikke prosjektleder Jensenius til andre aktører enn MishMash som har fått bevilget en så stor sum til forskning på KI og kreativitet. Samtidig mener han at Norge ligger på etterskudd når det gjelder forskning og utvikling knyttet til KI generelt. Han påpeker at store teknologigiganter har fått styre utviklingen av KI. De bruker tunge maskinlæringsmodeller som er trent opp på hele internett. 

– Når disse modellene trenes opp på masse materiale som kommer fra hele verden og man ikke tar hensyn til lokale og norske perspektiver, blir det en slags nykolonialisme de store teknologifirmaene driver med, forteller Jensenius.

Spesielt er han opptatt av hvordan man kan sikre norske kulturarv, som norsk design, språk og musikk, nå som bruken av KI øker.

– Det er ingen andre som kommer til å ta vare på det for oss, så det må vi sørge for at vi ivaretar selv i Norge. Nå bruker jeg et litt karikert eksempel, men nye musikkmodeller bygd på KI har for eksempel ikke med hardingfele, så hvis vi ønsker at hardingfele skal inkluderes i den nye teknologien må noen sørge for at det skjer på en god måte. Et annet eksempel er om du ber DALL-E om å tegne en samekofte, da får du veldig merkelige greier, sier Jensenius.

Sentret skal etter planen formelt startes i desember. Neste år vil våren brukes til å rekruttere doktorgrads- og postdoktorstipendiater, før sentret starter opp for fullt høsten 2026.

– Fra et norsk perspektiv må vi vurdere hva som er vår styrke. Vi er et lite land når vi regner i antall mennesker, og det er lett å få samlet et stort antall universiteter og høgskoler til et stort samarbeidsprosjekt. Vi har også en svært gjennomregulert kreativ bransje, med interesseorganisasjoner som snakker sammen ganske godt. 

Jensenius mener dette gjør at man kan jobbe systematisk med vitenskapelig og kunstnerisk forskning, som deretter kan anvendes i det kreative feltet. 

Artikkelbilde F. Alexander Refsum Jensenius, TEDxArendal 2024 F. Universitetet i Oslo