Kunstnerkompetanse under press?

Under kunstfestivalen Trondheim Open i oktober foregikk et tredelt arrangement, hvor hensikten var å definere kunstnerkompetanse. Spørsmålet om hva det er, sparket i gang flere interessante samtaler og møter. Men hvorfor aktualiseres dette spørsmålet nå – er kunstnerkompetansen under press?

Kunstner og initiativtaker Edvine Larssen innledet med å fortelle hvorfor hun er opptatt av å definere kunstnerens kompetanse. Hun mener det er behov for å sette ord på hvilken rolle de kan ha, for eksempel i byutviklingsprosesser eller innenfor utdanningssystemet, og på den måten øke kunstneres innflytelse i samfunnet. Er det for eksempel en forskjell på kunstnerkompetanse og annen kunstfaglig kompetanse?

Første del av seansen, en tretimers samtalebasert workshop, foregikk i Gymsal-bygget ved Lademoen kunstnerverksteder. Deltakerne var valgt ut på bakgrunn av sin rolle i kunstmiljøet, enten som skapende kunstnere eller fagpersoner tilknyttet ulike kunst- og kulturinstitusjoner.  Gruppen som jeg inngikk i bestod av fire generasjoner kunststudenter, med studieforløp henholdsvis på 1980-tallet, 00-tallet, 10-tallet og 20-tallet. Dette spennet gav et bredt grunnlag for å snakke om utviklingen innenfor kunstfaget og utdanningen de siste femti årene, og om oppfatningen av kunstnerkompetanse har endret seg i løpet av disse årene. Det workshop-deltakerne kom frem til dannet grunnlaget for en påfølgende offentlig samtale i Kapellet på Rotvoll kunstnerkollektiv en måned senere.  

Hvorvidt kunstnerkompetanse er under press vil det nok være ulike meninger om. Det er for eksempel en vesensforskjell mellom å betegne kunst som noe som skapes på fritt grunnlag, av kunstners egen overbevisning eller drivkraft, og det å definere kunsten som et redskap for samfunnsnyttig forskning og for en økonomisk eller politisk agenda. De siste tjue årene har målbarheten og nytteperspektivet bredt om seg i den ikke-kommersielle delen av kunstfeltet. Det er ulike oppfatninger om hvorvidt dette støtter kunstens rammevilkår og mulighetsrom.

Stedet hvor endringene har vært mest merkbare er i akademia, gjennom nedprioritering av fagressurser. Ane Hjort Guttu, kunstner og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, har beskrevet utviklingen ettertrykkelig. Et annet sted er i kunstmuseene, hvor utstrakt publikumsfrieri kritiseres for å pulverisere kunstneriske ambisjoner, slik kritiker Nicholas Norton angriper MUNCH for i saken Museer uten innhold (12.09.24). Ytterligere et eksempel er kurator Sissel Lillebostads tekst «Kunstarbeid og fellesskap» i Kunstsentrenes vekselstrøm, 2023 (red. Flåtter) utgitt på Museumsforlaget. Lillebostad problematiserer at kunstinstitusjoner stadig oftere pålegges kulturpolitiske føringer oppå det kunstfaglige mandatet, eksemplifisert blant annet gjennom Museumsmeldingen, men også Visuell kunst-meldinga (Meld.St. 23 (2011-2012 s. 59) hvor kunstens nytteverdi artikuleres eksplisitt som å bidra til mer inkludering: «Kulturinstitusjoner, det frie kunstfeltet og frivillige kunst- og kulturorganisasjoner har et stort potensial når det gjelder å tilby møtesteder og fellesskapsarenaer som kan bidra til inkludering». Det at kulturaktører henvender seg til flere publikumsgrupper, er oppmerksomme på hierarki og blindsoner, eller har slagside mot sosialt arbeid har selvsagt sine fordeler. Diskusjonen handler snarere om at sterke politiske føringer vil lede til at de kunstneriske ambisjonene havner i siste rekke hos mange. Dette påvirker både de kunstneriske valgmulighetene og det økonomiske handlingsrommet til kunstaktører i det frie feltet (som kunstnere og kunstnergrupper) samt institusjonene. 

Ved Rosendal Teater (tidligere Teaterhuset Avant Garden) utspiller en slik praksis seg allerede. Eline Bjerkan, kritiker og redaksjonsmedarbeider i Artscene Trondheim, beskriver i teksten Et forsvar for kvalitet (09.05.23) noen radikale endringer hun synes går utover den kunstneriske kompromissløsheten som teateret tidligere var kjent for. De senere årene har Rosendal Teater blitt tilgodesett økt statlig støtte på bakgrunn av sitt mangfoldsarbeid. Leder Alexander Roberts sier følgende til Adresseavisen om den økte støtten: «Rosendal Teater er en 40 år gammel institusjon, som har hatt tradisjon for eksperimentell kunst på scenen. Nå er vi inne i en ny æra, der vi henvender oss til samfunnet.» Signalene blir tydelige: Pengene følger institusjonens evne til å innfri samfunnsnyttige formål om mangfold og inkludering. 

Det kritiske aspektet for Edvine Larssen i Trondheim Open er at kunstnere har gitt fra seg definisjonsmakten over hva kunstnerkompetanse er. Diskusjonen om kunstfaget domineres av andre kunstfaglige miljøer, mener hun. I løpet av workshopen fikk vi et eksempel på en slik blindsone: En av deltakerne spurte om det ikke snarere er kunsthistorikeres og kritikeres rolle å definere hva kunstnerkompetanse er, da kunstnere har mer enn nok med å lage kunst. Larssen parerte med å spørre tilbake: Har ikke kunstnere egeninteresse av å påvirke hvilken retning kunstfaget utvikler seg? 

Et eksempel som støtter opp om Larssen argument, er at praktiske ferdigheter de siste tredve årene er som visket ut av kunststudiet, samtidig som kunsthåndverket og den materialbaserte kunsten aldri har vært mer populær utenfor utdanningssektoren. Dette skaper et paradoks, for samtidig som det insisteres på forestillingen om akademia som det fremste nivået i kunstfag og -forskning, er ikke studiene nødvendigvis i takt med vesentlige tendenser i fagfeltet. Selv studenter etterspør mer grunnleggende ferdigheter i undervisningen. Kunstutdanninger som opprettholder en variasjon av verkstedsfasiliteter synes å ha et fortrinn. En tydeligere stillingstagen om hva som definerer kunstnerkompetanse, samt mer offentlig diskusjon mellom kunstnere og fagfeltet for øvrig kunne nok vært fruktbart for å minke avstanden mellom de ulike sjiktene.

Deltakerne i workshopen mente at teoretiske og praktiske ferdigheter er noe som kjennetegner kunstnerkompetanse. Gapet mellom hva som forventes av kunstnere og hva de faktisk gjør, med fare for kapitalisering av kunsten, ble fremhevet. Dette vil eksempelvis kunne gjelde i sammenhenger som offentlig kunst eller forskningskunst, sistnevnte er godt beskrevet av Claire Bishop i artikkelen Information Overload fra 2023. En annen gruppe mente at kunstnerkompetanse består i å kunne løfte frem det som ellers er usynlig for andre deler av samfunnet. Kunstnere kan stille spørsmål ved vedtatte sannheter. Et eksempel på et kunstnerskap med slike kvaliteter er Anna Odell og hennes nye film Rekonstruksjon – Psyket, som for tiden er å se på Trondheim kunstmuseum.

Panelsamtalen i kapellet på Rotvoll foregikk en måneds tid senere. Her deltok kunstner Tobias Liljedahl, kurator Anne-Gro Erikstad, kulturbyråkrat Martin Palmer, kunsthåndverker Monika Mørck og kunstner/kurator Marie Nerland – alle representanter fra de opprinnelige gruppene fra workshopen. Edvine Larssen modererte. Her ble det på nytt snakket om at det sannsynligvis er en forskjell på hva kunstnere mener om egen kompetanse og det folk utenfor feltet oppfatter det som. Det ble sagt at i andre fagfelt tenkes det mer instrumentelt og målbart om kompetanseoppnåelse enn i kunstfeltet. Det særegne, frie rommet som kunsten innehar ble trukket frem, og med det, fagfellevurdering som en nøkkel for å vedlikeholde dette potensialet ved kunsten. Flere bemerket at kunstnerkompetanse er subjektivt og erfaringsbasert, og ikke kan erverves gjennom utdanning alene.

Parallelt med Trondheim Opens arrangement om kunstnerkompetanse arrangerte NTNU, i anledning Artistic Research Week, sin egen panelsamtale med den nærklingende tittelen “NTNUs Kunstkompetanse – for en bedre kulturby” på Litteraturhuset. Der var det påfallende nok ingen kunstnere i panelet, noe kunstneren Lars Ø. Ramberg lot seg ergre over i en kommentar under Facebook-invitasjonen til arrangementet. Signalene om at det kun er institusjonsledere og ikke kunstnere eller kunstforskere som kan uttale seg om kunstkompetanse, bekrefter en avstand mellom det akademiske miljøet og det øvrige kunstfeltet. På Rotvoll var det bred enighet i at denne glippen hos NTNU ytterligere aktualiserte behovet for å definere hva kunstnerens kvalifikasjoner består i.

Larssen avrundet seansen på Rotvoll med å gjenta sitt standpunkt: En er tjent med større balanse mellom aktører i feltet for at kunstnerkompetansen ikke skal overkjøres av fagpersoner med kunstkompetanse. Artikulasjonen om faget og dets rolle tilhører naturligvis også kunstnere – de må være seg bevisst egen definisjonsmakt. Samtidig er det på sin plass å nevne at det er flere faggrupper i kunstfeltet hvis status er i fritt fall. Mange har ropt høyt om degraderingen av kunsthistorisk kompetanse i museumssektorens toppsjikt; kunsttidsskriftene når ikke gjennom algoritmene og marginaliseres, samt at flere kunstutdanninger både i videregående skole og på høgskolenivå trues med, og vedtas å legges ned. På toppen av dette har det vært en svak budsjetthøst for kulturen over hele landet, slik at regjeringens arbeid med Kulturloven og økt kulturstøtte til regionene blekner helt. Distinksjonen mellom kunstnerkompetanse og kunstkompetanse synes altså å være mer omfattende enn hva som var plass til å diskutere under Trondheim Open.  

Arrangementet Kunstnerkompetanse var isolert sett et kjærkomment faglig og diskursivt innslag i kunstfestivalen, som for øvrig består av åpne atelier, omvisninger og kunstmarked. Fordypningen i dette temaet var givende å ta del i, og vil forhåpentligvis anspore til flere samtaler og engasjement. I videre arbeid med tematikken kunne Trondheim Open vurdert å utvide deltakergruppen ytterligere. Å invitere NTNU-miljøet som holdt sitt eget arrangement om kunstkompetanse – fritt for kunstnere i panelet, er et naturlig sted å begynne!

Kunstnerkompetanse – hva er det og hva kan det være

Trondheim Open
Workshop 25. september og panelsamtale 30. oktober 2024.
Produsent: Edvine Larssen

(Det inngikk også en kunstnersamtale mellom Larssen og Toril Johanssen i arrangementerekken, som skribenten ikke overvar.) 

Artikkelfoto: Fra workshop om kunstnerkompetanse på Lademoen kunstnerverksteder. F. Inga Skålnes / Trondheim Open