Grenseløs på Grensen

Dersom du gikk forbi Grensen de to første ukene av august, så du kanskje en optimistisk gjeng som snekret i vei, uavhengig av trønderværets omskiftelighet. Hvis du tok mot til deg og pratet med dem, ville du fort fått noen flammende innlegg om områdets potensial, at spennende arkitektur faktisk kan komme ut av ressursbegrensninger, og hvordan det å samle Trondheims kreative studenter under felles tak opprinnelig var en god idé, med dårlig gjennomføring. Velkommen til TreStykker 2022.

TreStykker er en uavhengig studentworkshop som samler studenter fra de tre arkitektskolene i Oslo, Bergen og Trondheim, samt landskapsarkitekter fra Ås. Sammen har de, siden 2003, planlagt, designet og gjennomført prosjekter i de ulike regionene, og i år var turen igjen kommet til Trøndelag, nærmere bestemt det omdiskuterte Campus NTNU. Resultatet fra årets workshop, som åpnet 14. august, er visningsrommet Grenseløs, med ambisjoner om å samle kunst-, arkitektur, musikk- og designstudenter i en revitalisering av et område som ingen helt vet hva de skal gjøre med.  

Hvor sa du at Grensen gikk?
Grenseløs ligger på Grensen, det øvre trehusområdet mellom Studentersamfundet og Hovedbygget på Gløshaugen, NTNU. Fram til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i vår trakk i sparespaken, var det her at studentene for kunst, arkitektur, musikk og design skulle samles i KAMD-senteret. Isteden finner du nå en rektangelformet trekonstruksjon med pulttak, tenkt som et flerbruksrom og galleri, nettopp for de studentene som likevel ikke skal samles – for kanskje kan det samskapes likevel?

–  Vi syntes visjonen bak KAMD var god, og ideen om samarbeid på tvers av de ulike studentgruppene, sier arkitektstudent og markedsansvarlig for årets TreStykker, Fredrik Lundberg Paulsen.

– Selv om utførelsen av prosjektet så ut til å gå litt i alle mulige retninger, med mangel på arkitektkonkurranse og mye usikkerhet, er ikke ideen om å samle de kreative fagene så dum. Vi ville vise at det er mulig, og produktivt, å få til noe på tvers av de ulike linjene, fortsetter han. 

Nå som KAMD er nedskalert fra en samling av alle de kreative studentene til en mulig samling av kun musikk og kunst, har området på Grensen igjen falt ut av planprogrammet, og det er usikkert hva som skal skje med både bygg og grøntarealer – og hvem som egentlig bryr seg.

– Det har blitt slik som Bakklandet var før her. Et område man bare har latt stå og forfalle i påvente av at noe annet skal skje, uttaler byggeleder Karoline Grande.

Økonomiansvarlig Andreas Fink Nicolaysen skyter inn:

– Det er utrolig mange studenter som går forbi dette området, men ingen vet hva du snakker om dersom du nevner «Grensen». Det er som om området ikke eksisterer, hverken i bevisstheten til folk, til NTNU selv, eller i byplanleggingen. Det har blitt et et «ingenmannsland».

Grande nikker.

– Mens vi har jobbet her på tomten, de siste to ukene, har det vært utrolig mange som har kommet bort og lurt på hva vi arbeider med, og vi håper den interessen er mulig å holde på.

– Vi vil vise hva som er mulig i 1:1-skala, sier Lundberg Paulsen, det er et mål for oss å synliggjøre at Grensen kan være en del av byen!

Tomt og materiale med mening
TreStykker har som mål å gi studenter byggeerfaring, og samtidig være en arena hvor de kan møtes på tvers av de ulike skolene for å dra nytte av hverandres kunnskap. For årets styre var det likevel tydelig fra starten at det skulle handle om mer enn kunnskapsutveksling og praktisk erfaring: 

– Vi var tidlig enige om at vi ville ha en tomt som betyr noe, og være synlige i bybildet. Vi ønsket å lage noe mer enn et område for rekreasjon eller en installasjon – Det har vært viktig for oss at det vi bygde skulle ha en nyttefunksjon etterpå, sier Lundberg Paulsen. 

– Og når vi begynte å høre litt rundt, så fikk vi utrolig mange tips om dette området. Det er en debatt vi som arkitektstudenter har vært særlig tett oppi, og det er også flere av kursene som har gått ved NTNU de siste årene, som har arbeidet med dette området og en potensiell KAMD-samling, påpeker Nicolaysen. 

Slik kom årets TreStykker-prosjekt på plass. I tillegg til å være et innlegg i den politiske byutviklings- og Campusdebatten fokuserer årets prosjekt på gjenbruk, og alt utenom selve reisverket og den indre kryssfinerkledningen er gjenbruksmateriale hentet fra BrukOm, kommunens gjenbruksportal. 

En varig innvirkning
For de som har bodd i byen en stund, minner Grenseløs kanskje om et annet galleri og TreStykker-prosjekt: RAKE visningsrom. Dette ble reist i Elgeseter gate 30b i 2011 – og som visningsrom av gjenbruksmateriale stilte også dette seg i en aktuell byutviklingsdebatt: Utviklingen av «Miljøgate Elgeseter» og trusselen om rivning av blant annet «Jugenddronninga», som nabogården til RAKE ble kalt. Visningsrommet ble en viktig møteplass mellom studentmassen og kunstmiljøet, og holdt koken under ledelse av Charlotte Rostad og Trygve Ohren fram til 2019. På spørsmål om de er inspirert av dette prosjektet svarer gjengen at selve utformingen av bygget ikke er direkte inspirert av RAKE.

– Men vi har latt oss inspirere av det at et TreStykker-prosjekt kan være noe som kan brukes, som kan driftes og ha en viss varighet, sier Fink Nicolaysen.

Som de fleste av TreStykkers prosjekter er byggetillatelsen foreløpig på to år, men studentene håper å få på plass en organisasjon som klarer å ta prosjektet videre, også etter dette.

Med Grenseløs har studentene levert sitt innlegg i debatten på Grensen, med et visningsrom som søker å utfordre grenser både mellom ulike studielinjer, uterom, befolkningsgrupper og fordommer overfor rom og materialbruk. Med tid og stunder håper de også å få på plass elektrisitet, slik at det kan bli lys og varme inn i trondheimsvinteren – og mulighet til å fortsette diskusjonen uansett vær. Det er bare å komme innom.