I spranget mellom tro og tvil

“Eeh”, “øh”, “uhm”. Jeg leste en gang at slike fyllord blir brukt av folk som ikke vet hvordan de skal fortsette resonnementet sitt, samtidig som de er for glad i sin egen stemme til å gi stafettpinnen videre. En mer sympatisk forklaring er at disse lydene er ærlige, nærmest primitive, uttrykk for usikkerhet i møte med noe ukjent. De fungerer som språklige livbøyer mens vi leter etter de rette ordene.

Inne på Babel visningsrom for kunst holder jeg stadig fast i disse livbøyene, for utstillingen Eeehs ursprung er i stor grad åpen for tolkning. Abstrakte verk er satt sammen ved hjelp av en eklektisk bruk av materialer. Kunstner Hans Egede Scherer anerkjenner betrakterens tvil, gjennom tituleringen, samtidig som han påberoper seg en kontakt med noe opprinnelig. 

Et arbeid som speiler begge disse holdepunktene er Re-write II. Verket består av bambuskvister og pigmenter laget av oppskjærte historiebøker. Måten det er montert på skaper en illusjon om at motivet med pigmentflekkene holdes oppe av kvistene, hvorav den lengste lener seg skrått inn fra gulvet mot veggen hvor bildet henger. Ved nærmere ettersyn ser jeg at også “lerretet” som flekkene sitter på egentlig er oppkappede bøker. Bruken av historiebøker skaper en viss patos, men her virker det i tillegg som at historien når som helst kan knekke under sin egen vekt. Det er et virkningsfullt bilde.

Trykksaker brukes også som materiale i Trickle, som er hengt opp på motstående vegg. To rektangulære trerammer krysser hverandre, og inne i rammene er det stablet mange lag med avispapir. Det er noe utdatert over avispapiret, klippet opp og stuet sammen som det er. I midten ligger det imidlertid noen skinnende kobberrør, de løper som en slags puls gjennom utklippene. Kanskje kan kobberets energiførende kvaliteter atter tenne nyhetsgnisten, eventuelt sørge for bokbål. 

Uansett kommer vi ikke unna liv og død her, for trerammene er satt opp slik at de ligner et liggende, skjevt kors. Om det er papiravisens død det vises til, eller selveste Jesus Kristus’, er ikke godt å si. Den religiøse symbolikken går igjen. Lenger inn i lokalet henger noe som ligner en moderne altertavle. På en turkis bakgrunn, i en sekskantet ramme, sprenger geometriske former seg frem. Bak noen sorte, prismelignende figurer vises søyler og et tempeltak. Fra dette taket strekker fargerike solstråler seg, lik soloppgangen som ofte lyser opp hvitmalte, protestantiske kirkevegger. 

Et par av arbeidene har en tiltalende form og er laget av interessante materialer, uten at jeg greier å få tak på meningen med dem. Det er litt morsomt og uforutsigbart når metallrør plutselig er festet til en billedramme, slik at rørene blir en forlengelse av selve motivet. Et annet verk ser ut som en liten seilduk, med slitasje fra det man kan forestille seg er eventyrlige turer til sjøs. Eller kanskje det bare er merker etter morgenkaffen. Likevel er det i dette tilfellet vanskelig å trenge forbi verkenes utseende, og de blir derfor ikke så veldig engasjerende.  

Babels innerste rom er mørklagt. Etter å ha fulgt korridoren inn står jeg i møte med en enslig skulptur, sobert plassert midt på gulvet. Precursor består av en høy base av betong, hvor flere balltre stikker ut fra den grå sementblandingen. Også her er det først og fremst materialenes kvaliteter som peker seg ut: Den grove, matte og hullete betongen mot den glattpussede, skinnende trestrukturen skaper et levende spill seg imellom. Samtidig utstråler begge elementene utvilsomt hardhet. Hvem eller hva hardheten er en reaksjon på, forblir åpent.

Utstillingens religiøse og historiske assosiasjoner, sammen med arkivet som avisutklippene danner, sender tankene tilbake til fortiden og ideen om noe opprinnelig. Men der stopper det også opp. På samme måte som at teksten i bøkene og avisutklippene ikke er lesbar for publikum, er det noe ufullendt med måten tematikken behandles på. Selv om det åpenbart er meningen at Eeehs ursprung skal være ikke-hierarkisk, mangslungen og tvetydig, skulle jeg gjerne hatt et mer solid grunnlag for grubling. Flere knagger og litt mer fokus hadde nok skapt en tydeligere bro mellom tro og tvil.

Hans Egede Scherer,
Eeehs ursprung
12.–28. mars 2021
Babel visningsrom for kunst

Artikkelbilde: Hans Egede Scherer. F. Susann Jamtøy/Babel