Konsekvente tilsløringer

Etter bare to års drift har Dropsfabrikken på Ila befestet seg som en viktig del av kunstfeltet. Med flere sterke separat- og duo-utstillinger har galleriet, under ledelse av Anniken Storhaug, som oftest maktet å balansere fremvisningen av kunst for salgets skyld og det å skape meningsfulle møter kunstnerskap imellom. 

Der grunntanken synes å være det å løfte frem kvalitativ, norsk samtidskunst for det pengesterke næringsliv – uten tvil en svært viktig oppgave – avtar et eventuelt messepreg i de mer gjennomtenkte utstillingene. Her skapes synergier mellom verk og kunstnerskap som overskrider oppfatningen av kunst som salgs- og investeringsobjekt. På den måten gis det rom for immaterielle verdier som undring, meningsbrytning, læring eller erkjennelse.  

Under utstillingsåpningen forrige helg ble det stiftet bekjentskap med ytterligere to solide kunstnerskap. Ane Mette Hol og Gerd Tinglum er som grunnforskere å regne; de introduserer omverdenen for nye materialer og begreper med sine tidskonsumerende arbeider.

I utstillingen kan man finstudere arbeidsmetoder og få innblikk i filosofiske betraktninger som på underfundig vis underbygger eller kommenterer hverandre. Tinglums Kollapset sokkel (2019), i tre fargesterke deler bomullstoff, har bokstavelig talt tapt formen og synes å nikke gjenkjennelig til Hols 12 color Drawing (Paper Roll) (2019) i tørket pastell og fargeblyant på papir, som ørkesløst er rullet utover gulvet like ved. 

I det andre hjørnet, på tvers av rommet, henger Tinglums Innvandrere (2018). Her har kunstneren listet opp navn over uønskede planter fra islandsk flora. Silketrykkene er plassert like ved Hols tredimensjonale, tegnede oppbevaringsbokser Untitled (From the Archives) (2019), potensielt sett et yndet sted for nettopp katalogisering av fremmede, invaderende arter. 

Tinglums lister inneholder dog en viktig detalj som bryter med enhver trang til orden. Som for å hacke systemet har kunstneren i oversettelsen fra islandsk til engelsk anvendt Google Translate. De nye plantenavnene skaper dermed bare forvirring, både språklig og kulturelt sett. På den måten billedliggjør de tapet av mening (og verdier) som oppstår når man stadig vekk mates med feilinformasjon.

Der hvor vi lar oss fascinere av manuelle portrettegnere og landskapsmalere som gjør næring av sin nøyaktighet, inntreffer en tilsvarende wow-effekt i møte med Ane Mette Hols så til de grader virkelighetsnære, men langt mer usedvanlige, papirarbeider. Her er det et innbitt fokus på gjenstander vi vanligvis overser, som papir- og kopiark, pappesker og annen emballasje. Det er objekter som fremstilles i store kvanta for i neste øyeblikk å ende opp som avfall. Selv merkelapper og produktinformasjon er hos Hol møysommelig gjenskapt i forholdet 1:1. Bruk-og-kast-samfunnet brettes frem gjennom tegningene. 

En innvending mot Hols uttrykk vil måtte ta for seg presisjonen i meningsinnholdet. Den iboende kritikken mot konsumerismen er ikke like treffende når objektene som gjenskapes er såpass utidsmessige at de i seg selv er forvist til arkivene. Det er derfor interessant å følge med på om kunstneren også vil respondere på samtidens kraftig reduserte papirforbruk til fordel for gjenstander i plast, mineraler og ymse elektronikk.

Gerd Tinglum viser deler av sitt fargealfabet; visstnok et konsekvent og høyst personlig system utviklet over flere år, hvor hver farge har sin bestemte betydning. Med sine uendelige muligheter for visuelle kombinasjoner oppleves prosjektet åpent og kommuniserende. Relatert til det samme alfabetet finner vi serien Dwarfs Queen (2018), som straks er mer komplisert og gåtefullt. Malingen er påført intensivt, i lag på lag, på de elleve lerrettrutene. Tittelen er hentet fra Innvandrere, som en av de mangelfullt oversatte plantenavnene. Verket har en umiddelbar tiltrekningskraft ved seg, formalt sett, men det er vanskelig, for ikke å si helt umulig, å skulle forstå sammenhengen mellom komponentene som serien er oppbygd av.

Tinglums siste to verker kommenterer også forhold ved naturen. Om jord (2017-18) er gamle skoleplansjer illustrert med vekster, som helt eller delvis er overmalt med akryl og jordfarger. Her presenteres på nokså tilfeldig vis «Engsoleie», «Heg», «Potetplanten», “Liljekonval», med flere. På en av disse kan «Marie nøklebaand» såvidt skimtes under malingsstrøkene. Verken fargeflatene som dekker over illustrasjonene eller utvalget planter synes å inngå i noen bestemt kategori eller artssammenheng. Nok en gang presenteres vi for noe uforklart eller skjult. For meg fremstår det derfor like kaotisk og uferdig som en oversikt over svartelistede arter vil måtte være. Avdekkingen er aldri komplett og inntreffer for sent. 

Klistersvineblom (2018), et vevd teppe i ull og silke, tar også for seg vekster. Teppet, hvis primærfunksjon er å tildekke, er plassert oppe på en forhøyning eller rampe like utenfor hovedrommet i galleriet. Som fabrikkbygninger flest er lokalet kaldt og avvisende, og verket får dermed en foruroligende kvalitet over seg. Det minner om et forseggjort likklede. Plantearten som har gitt teppet navn, og som er vevd på stoffet, er et svartelistet ugress, et giftig sådan. 

Ute i foajeen viser Ane Mette Hol det selvrefererende Grey Literature #4. Her har hun tegnet og gjenskapt plakaten fra sin forrige utstilling i byen, nemlig «I samlingen: Ane Mette Hol» på Trondheim kunstmuseum for fem år tilbake. Dette er en snedig måte å kontekstualisere eget kunstnerskap inn i tematikken som undersøkes. Tilsiktet eller ei går dermed den nevnte kapitalismekritikken like mye tilbake på henne selv, og det markedet man uunngåelig blir en del av om man lykkes som kunstner.  

Utstillingen med Ane Mette Hol og Gerd Tinglum på Dropsfabrikken har flere interessante koblinger og innbyr til gjentagende besøk. Både for det kjøpesterke publikum, og alle oss andre.

Ane Mette Hol og Gerd Tinglum
2. november – 12. desember 2019
Dropsfabrikken