Men, hva betyr det å bli styrt?

Siden 2010 har ArtScene Trondheim gjennom tekstbidrag fra ulike skribenter fokusert på de kunstfaglige og -politiske betingelser, være seg økonomiske, politiske og representative, som er med på å forme de forhold som feltet opererer innenfor.

Som en videreføring av Kunstneriske kompromisser i offentlige rom og Postkulturell næring; kunst, makt, politikk ønsker AST å gripe an diskusjonen om kunstfeltets semi-autonomi, ved å ta ett skritt til siden. Men, hva betyr det å bli styrt? vil forsøke å se på hvordan ulike styringsformer – små, som store oppbygninger – gjør seg gjeldende i kunst- og kunnskapsproduksjonen i dag. På hvilken måte kan disse gjøres bevisst, manøvreres og påvirkes.

AST har også denne gang invitert skribenter til å fordype seg i spørsmål som med forskjellige innfallsvinkler kan tilføre kunnskap om betydningen og/eller effekten av ulike styringsformer; eksempelvis innenfor kunstpolitikken, selvorganiserte initiativ, kunnskapsproduksjon og høyere utdanning, adaptering av kultur innen næringsmodeller, deltagerbasert kunst samt den digitale delingkulturens påvirkningskraft på institusjonelle rammeverk.

I Hva skal man med kunstnerpolitikken? skriver første bidragsyter Hilde Rognskog, tidligere styreleder i fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere, om erfaringer fra arbeidet med den statlige kunstnerpolitikken: «Innovasjon, kreativitet og entreprenørskap er blitt et ideal i et kunnskapssamfunn som konkurrerer med alle andre kunnskapssamfunn. Avregulering av kunstnerpolitikken blir en et mål i seg selv uten at konsekvensene for samfunnet eller hva det innebærer for kunstnerne blir drøftet. Hvordan påvirker “nye ideer og bedre løsninger” kunstnerpolitikken?»