Music While We Work

Lydkunsten faller ofte litt utenfor den overordnede samtidskunstdiskursen. Selv etter 30 år som definert kunstform blir slike arbeider ofte ansett som ekspansjoner (eller forstyrrelser) av visuelle verk, eller som kompositoriske, akademiske eller teknologiske eksperimenter.

I tillegg skaper lydkunsten ofte hodebry for galleriene, og utfordringer for publikum. Arbeidene krever gjerne tid, stillhet og konsentrasjon for å komme til sin rett, og mange velger derfor å isolere tilskueren, eller snarere lytteren, ved hjelp av hodetelefoner eller lukkede rom i håp om at dette skal skje. Men i likhet med mye videokunst, så vet man at det selv da er få som blir sittende gjennom det tidsrommet som kreves av slike verk. Det er fortellende at selv med den særskilte rollen som flere amerikanske kunstnere har hatt for utviklingen av dette feltet, og med den økende bruken av begrepet de siste to tiårene, så er det først i 2013 at en stor institusjon som MoMA i New York har dedikert en egen gruppeutstilling til lydkunst.

Blant arbeidene som for tiden vises der finner vi Hong-Kai Wangs Music While We Work. Verket består av to filmer – et flerkanals videoarbeid, og en dokumentasjon av prosjektets tilblivelse. Det er også dette som blir vist i Kunsthall Trondheims midlertidige prosjektlokaler:

På en TV-skjerm plassert i passasjen inn til kunsthallens hovedrom følges en gruppe pensjonerte arbeidere og deres ektefeller fra Wangs hjemby i Sentral-Taiwan. De pleide å jobbe på byens sukkerfabrikk, som i sin tid drev med internasjonal eksport, men som i dag har redusert produksjonen til å dekke det lokale markedet. Fabrikken er en av to slike arbeidsplasser som fremdeles eksisterer i Taiwan – det pleide å være over 50. Nå er gruppen samlet rundt et bord hvor de lærer å bruke lydopptaksutstyr, før de går ut og gjør ulike lytteøvelser.

I rommet innenfor vises hovedverket. Med splittet bilde projiseres parvise klipp fra en arbeidsdag i sukkerfabrikken, mens pensjonistene gjør feltopptak av ulike maskiner, vifter og andre lydkilder som har omgitt de gjennom en hel yrkeskarriere. De er instruert til å fokusere på lydene de selv husker særlig godt, lyder som representerer deres egen historie. I gallerirommet spilles en bearbeidet versjon av disse opptakene for publikum. Dessverre så sørger lokalets begrensning for at lydsporet fra hovedfilmen overdøver dokumentaren.

I introduksjonsskriften om Music While We Work lærer vi at Hong-Kai Wangs arbeid inneholder prosesser som involverer produksjon og fremføring av lyd, politiske og sosiale kontekster, og ikke minst hvordan lytting er organisert. Også tidligere har Wang, i likhet med dette arbeidet, tatt i bruk kollektive prosesser, diskusjoner og workshops. Hun er opprinnelig statsviter, og for henne har det å jobbe kollektivt med lyd politiske implikasjoner. Arbeidet handler ikke kun om det enkelte narrativet til hvert prosjekt, men også om hvem som har kontroll over prosessen. I Music While We Work er det arbeiderne som tar på seg rollene som formidlere og fortolkere. De erindrer lydene fra sine egne historier ved hjelp av sin forståelse av lydene i fabrikken, oppnådd gjennom inngående kjennskap til prosessene som skaper de, og den kollektive erfaringen de har fått gjennom et langt arbeidsliv.

Denne redegjørelsen er en nødvendig rettferdiggjøring av det som på overflaten kan fremstå som et naivt kunstverk. Det forutsettes en viss bakgrunnskunnskap for å forholde seg til verket. Mens den inkluderte dokumentarfilmen er med på å antyde noen av Wangs underliggende idéer, så står ikke arbeidet like sterkt uten en ekstern utdypning.

Music While We Work er allikevel et godt kuratert verk i Kunsthall Trondheims forprogram – hvis intensjon er å ha en internasjonal orientering og vise nye tendenser innen samtidskunsten. Wangs lavmælte arbeid handler i stor grad om å benytte kunstneriske intervensjoner og å dokumentere disse for å danne grunnlag for en bredere politisk og sosiologisk diskurs. Hun bruker sitt kunstnerskap til å gi intelligente og flerfasetterte bidrag til den øvrige samfunnsdebatten, og aktualiserer med det sitt eget arbeid og samtidskunstens posisjon, om enn mer i innhold enn i form.

Hong-Kai Wang,
Music While We Work 10. okt – 8. november 2013
Kunsthall Trondheim

The Broken Orchestra Live in Trondheim av Wang, foregikk 9. oktober på Dokkhuset.