Det enestående kunstverk – ArtScene Trondheim


Det enestående kunstverk

Intervju, 04.03.2013

I en serie korte intervjuer vil ArtScene Trondheim framover samtale med aktuelle kunstnere om spesifikke verk i deres kommende eller pågående utstilling. Først ute er Karianne Stensland, aktuell med Storhetstid i Rake visningsrom, t.o.m 10. mars 2013.

Marit K. Flåtter: Hva skjedde på Rake i DSC_7190utstillingen Storhetstid, under åpningsperformancen den 1. mars?

Karianne Stensland: Det ser ut som jeg trenger tid til å fordøye det som skjedde fredag. Forhåpentligvis blir svarene mer utfyllende under samtalen mellom hypnoterapeut Ina Thorbjørnsen, førsteamanuensis i kunsthistorie Ulla Angkjær Jørgensen og meg, lørdag 9. mars kl. 14 på Rake.

Det som skjedde konkret, var at jeg ble hypnotisert av hypnoterapeut Ina Thorbjørnsen til å gjøre et enestående kunstverk i stein. Det var gledelig at det kom så utrolig masse folk. Svaret på hva som egentlig skjedde på Rake under performancen den 1. mars, er det kanskje det gode publikum som vet best.

MF: Det er en forskjell mellom å benytte seg av hypnose som teknikk, og det å la denne tilstanden utgjøre hovedbestanddelen i en performance. Kan du fortelle litt om valget om å la seg hypnotisere som del av performancen?

KS: Jeg har aldri tidligere latt meg hypnotisere, og kan vel karakteriseres som en skeptiker. Jeg ønsket å oppnå en inderlighet og en oppriktighet. I tillegg ville jeg utfordre kropp og sjel ved å benytte hypnosen direkte i en kunstnerisk prosess. Så kan jeg håpe at dette har allmenn interesse utover en selv.

MF: Det ligger et underholdningsaspekt i det å invitere publikum til å overvære en hypnoseseanse som skal eksponere din søken etter autentisk kunstproduksjon. – Kan du si noe om ditt forhold til publikum?

KS: Publikum er essensielle i en performancesammenheng. Den umiddelbare reaksjonen som oppstår underveis. Kjeder de seg, morer de seg, føler de noe? Underholdningsbiten i Storhetstid er viktig. Publikum inne i visningsrommet var utrolig nærværende. Uten denne tilstedeværelsen og energien fra publikum hadde ikke performancen blitt det den ble.

Synd å høre i etterkant at ikke alle fikk plass inne på Rake under performancen. Vi burde vurdert å legge inn ekstranummer, som de gjør på rockekonserter.

MF: Er det andre elementer utenfor kunstnerselvet du vil belyse med dette arbeidet?

KS: Storpolitikken, individet, samfunnet, fattigdommen, rikdommen, krisen, skapelsen.

MF: ‘Det Enestående Kunstverk’ som later til å være et ønskelig resultat av performancen kan også framstå som en practical joke. Hvilken betydning har det ferdige produktet – et godt kunstverk – i arbeidet Storhetstid?

KS: Det enestående kunstverket er ingen practical joke fra min side. Det er et oppriktig ønske om å skape noe av betydning. Jeg ønsker kanskje å belyse en nummenhet eller en tvil som ofte kan følge en kunstnerisk prosess. Har jeg noe viktig å si? Om hva? Forøvrig er jeg godt fornøyd med det endelige resultatet av steinene.

MF: Hva ønsker du å undersøke med begrepene Velstand og Hypnose, som i Storhetstid er satt opp i mot hverandre?

KS: Vi lever i et velstående land på toppen av verden, mens svært mange land omkring kollapser. Norge – det forjettede land, som atskillige mennesker drømmer om å nå fram til, skaffe seg et arbeid i og leve et anstendig liv i. Velstand og hypnose er ikke nødvendigvis satt opp mot hverandre, kanskje mer satt sammen i higen etter å ta pulsen på samtiden i moderlandet. Kanskje hypnosen blir en teknikk for å håndtere nummenheten.