Kunstneriske kompromisser i offentlige rom III

‘Normalisering’ av offentlige rom

– It is, in a way, the last great battle the artists
have to deal with, in order to try to have their work seen, in the way it could be seen. … And I have to say, in a strange kind of way, it also tends to happen between the two of us.

– Liam Gillick til Nicolaus Schafhausen om statlig instrumentalisering av kunsten. Intervju, februar/mars 2011 NICC: New International Cultural Centre, Antwerpen.

Tekstserien kunstneriske kompromisser (…) fortsetter med bidrag av Kristine Jærn Pilgaard og Niels Henriksen (DK). Senere i april venter vi et bidrag av teoretiker Simon Harvey, hvor offentlige rom som scape i motsetning til escape, belyses. Harvey har erfaring fra raserte områder som Libanon og Dublin som han i teksten vil gå inn på. AST har også engasjert seniorrådgiver i KORO Dag Wiersholm på bakgrunn av hans mangeårige engasjement og samarbeid med Lars Ramberg, om et lengre intervju dem i mellom.

Ytringsfrykt

Gjennom erfaring som kurator for Stalin by Picasso av Lene Berg og A K Dolvens Untuned Bell, skriver Kristine Jærn Pilgaard om hvor vrient det er å navigere i, og å få realisert midlertidige prosjekter i offentlige uterom. Pilgaard mener at det eksisterer en nærmest generell skepsis fra politisk hold til denne kunstformen:

«Så lenge man ikke kan kontrollere hvem som er mottaker, slik tilfellet er med kunst som kan nå ut til «alle», virker det som at myndighetspersoner er «redde» for mye av kunsten – at det altså eksisterer en slags frykt for at kritiske offentligheter skal oppstå. Er deres problem at agendaen for debatten ikke settes av beslutningstakerne selv – og at meningsbrytningen ikke kan kontrolleres av dem? Eksisterer det en frykt for reaksjonene, både fra egne overordnede og eventuelt velgere?»
Fra Yringsrett vs. Råderett – i offentlige rom (publisert på AST i mars 2011)

Sing a long …

Utsmykkinger er en del av det offentlige sitt tilbud av opplevelser til samfunnsborgerne – ordbruken i offentlige instanser handler tydligere nå om bestilling av varer, derfor etterlyses det en mer observant kunstoffentlighet.

Det at kunstproduksjonen som tilføres samfunnet har nytte av å være kvalitative og kunstfaglig relevante bidrag, må ses i lys av samtidas commixture offentlighet som med globalt omfang og intensitet presser fram spørsmål om prinsippet ytringsrett. Offenlige kunstordninger bør ha en innebygd funksjon som gjør dem til aktive og oppdaterbare instanser, og det må kunne stilles krav til at utsmykkingsordningene forholder seg til kunstens semi-autonome funksjon, og kunstens, i utgangspunktet, partipolitiske uavhengighet.

De kommunale utsmykkingsordningene bør brette opp armene for å sterkere ivareta de kunstfaglige forutsetningene i møte med den manglende kunstforståelsen hos politikere, og idealene fremmet av styresmaktene: som selvforsterking og identitetsoppbygging av Byrom, Sted, Institusjon, Parti, Bygning med videre.

Den båndlagte rammen utsmykkingsindustrien istedet oppleves å være (tross navnendring: kunst i offentlige rom), er altså moden for utvidelse også i den henseende at «tradisjonell» kunst i offentlige rom så lett sakker ut i forhold til sin egen samtid. (Vi har museer til å dekke den funksjonen.) Så spørsmålet videre er hvor lenge en kunstinteressert offentlighet kan unngå å forholde seg til dette. De kommunale ordningene, RSU (kunstfaglig rådgivende organ) og fagforeningene har foreløbig holdt seg uansvarlig stille.

… with the Common People

«Genopfindelsen af det offentlige rum foregik i høj grad udenfor kunstsfæren, omend der var mange kunstnere som deltog» oppsummerer kunstteoretiker Niels Henriksen i sin tekst Karriere vs Christiania; kunst, offentligt rum og dansk kulturpolitik.

Artikkelens innhold spenner over en tidsperiode på omlag 40 år og gir en innføring i hvordan ulike sosiale og kritiske motbevegelser i offentlige rom har vært av betydning for bevisstheten om, og utviklingen av dansk kunstpolitikk. Karriere vs Christiania, begge private, velkjente initiativ i Københavns byrom, er som ‘polarisert’ eksempelpar med på å belyse et bevissthetsskred i forståelsen av offentlige rom. Det er også et interessant bakgrunnsmateriale når man videre forholder seg til kunstens ‘illustrative’ funksjon i offentligheten, og som en parallell til ideen om nye byrom som foregår i Bjørvika, og nettopp er påbegynt på Brattøra, nasjonalt:

«Karriere og Det Ny Samfund er sammenlignelige på en række punkter, deriblandt at der i begge tilfælde er tale om en idé om et socialt rum, som også er en forretnings-idé.»… «Over de næsten 40 år, der ligger imellem de to projekter, er der dog sket et skred i bevidstheden om kunstens rolle i en sådan udvikling.»  «Karriere var Jeppe Heins projekt en integreret del af planen om at udvikle Kødbyen fra slagteri til samlingspunkt for kreative virksomheder, shopping og restauration med forbillede i New Yorks Meatpacking District»… «Bevidstheden om denne potentielle udvikling virker faktisk til at have gennemsyret både kommunens og Karrieres engagement i en sådan grad, at man kan stille spørgsmålstegn ved om der nogensinde eksisterede et egentlig frirum, eller om frirummet blot var en illusion.»

Illustrasjoner:

Deceptionist at lunch fra Theanyspacewhatever motage system (2008) Liam Gillick / The Illy Caffé bar in Douglas Gordon and Rikrit Tiravanlja´s Cinema Liberté / Bar Lounge, Guggenheim Museum

Steve Lambert, I Will Talk With Anyone, January 2006. Courtesy of the artist.

Tekstene finner du her:

Karriere vs Christiania; kunst, offentligt rum og dansk kulturpolitik.
Yringsrett vs. Råderett – i offentlige rom
Brattøra: Bridging the Gap Between Art and Urban Planning

Om bakgrunn og lenker til andre tekster i serien.