KiT´s Loss of Ultimate Trolls

Det er visstnok en trussel mot kritikerfaget for en skribent å skrive om bekjente, ifølge en kollega og talsmann i kritikerlaget. Å skrive om kunstnere man ved et tidligere tidspunkt semibevisst har lobba inn på et ustillingssted, vil kanskje også karakteriseres som å tøtsje habilitetsnerven? Jeg vil påstå at den reelle trusselen mot den noe utopiske forestillingen om kritikerens nøkterne og objektive ståsted, oppstår om man skal skrive om noen man platonisk hemningsløst elsker arbeidsmetoden hos. Av pur fornøyelse har jeg da også planer om å gjøre nettopp det.

The Borings
Den selv-reproduserende enheten The Borings besitter tross navnet, et overskuddslager som fortjener den medisinske betegnelsen ADHD for sin anmasende og tverrvisuelle produksjon, som tilforlatelig og uten hemninger har utfoldet seg og praktisk talt veltet ut av kunstnerduoens atelier i den korte perioden de har lattergass-infisert 6. etasjen på kunstakademiet. Studioet deres kan også beskrives som et meme-laboratorium som observerer og vekselsvis responderer med den kulturelle evolusjonen i commixture- samfunnet de har vokst opp i. Som nevnt i gatemagasinet Sorgenfri er det ingen overdrivelse å si at guttene lett kunne ha fylt et akademi helt på egenhånd, istedet utleverer de oss i Babel.

Utdannings Su(c)kk
Som en stor parantes er det uungåelig å nevne at i utvelgelse av masterstudenter på KiT (som visstnok foregikk noe hastig og rotete-i- retningslinjene, uten studentrepresentant i juryen og i fraværet av enkelte professorer) har skolen valgt å takke nei til å ha med seg The Borings (blant flere) videre. Man kan forestille seg at akademiet nå slipper det uforutsigbare ved å ha studenter som ikke passer inn i utdanningsprofil-malen. At de kanskje får skiftet gir fra det latent opprørske til ryddig pep-talk i gangene, og derfor kan konsentrere seg om studentene som arbeider i sjiktet grått, hvitt og sort. Svenskene som altså er på snarvisitt innom Norge og trives best i København, anses av juryen for å være annensortert frukt. En annen konklusjon kan være at de er plukket ut av kurven fordi de obviously er too pranky for school. KiT, om det.

Dry Martini
I avdelingen «rekreasjonscruise» med en utgave av Hurtigruta: Relax, en meter høy imponerende Dry Martini i treplank og akryl, og en softpastell popart-ish beach, er omgivelser man kan se for seg at ledelsen i en innsovnende utdanningsinstitusjon sikter seg mot. Evt. er det helt enkelt The Borings hjemmesnekrede definisjon av akk så koselige Norway sett fra en turist sine øyne, hvor ufine taklinger bare er lov om man er flink til å skjule sporene, eller markeres på forhånd med Parental Advisory forskrifter.

Fooling Around
Som i neste sceneskifte rett over gulvet tar oss med til «lulz på lerret», bare avbrutt av Rasmus Klump i styrofoam. The Borings er meningsbærere i «reproduksjonalderen på speed»: GiVE US OUR BALL BACK, JESUS, NO. LOL, hvor eksempelvis et av maleriene TUNNAN OG MOROTEN TRIBUE kommer med lydspor, og er en I Owe You, til et svensk könsrock-fenomen med hiter som Kings of Poop, 100% homo, Greatest Shitz osv. Og Kjärring jävel er feks ikke lite bra, dum. Fresh Prince in bel air tagget med PARENTS JUST DON´T UNDERSTAND er et eksempel på noe kommersielt oppbrukt og derfor like uttømmende som det at de norske hip hop heltene Karpe Diem, heter karpe diem.

I avdelingen «propagandaens smeltedigel» dekker verket Batho/Pentacat en vegg i et detaljert kaos. Her utsettes vi for en visuell tegnforvirring i form av et ladet alter, et pentagram og en mandala, hvor konspirasjonsteorier – som meningshungrige søker seg mot når kaoset rår – smelter sammen, og skiftende ståsted dirrer i lufta. The Borings lever av og sprer seg som virus jo mer hyklersk eller meningstom «tingenes tilstand» oppleves. Forøvrig, ikke ulikt performancekonseptet Mom & Jerry av Kjersti Vetterstad og Monica Winther, som også legger hodet frivillig på hoggestabben. Det er silly og upolert. Det er nettopp det som er dets styrke.

The Borings
Haters Gonna Hate
Babel visningsrom for kunst
13. april – 26. april 2011