Underkommunisert selvbehandling

Golden Methods på Galleri Blunk preges av manglende fokus på kuratering. Det gjør at det blir vanskelig å foreta en helhetlig lesning og å kunne legitimere tilstedeværelsen av de få verkene man blir presentert med. Addictive Desire #1 og #2 kan trekkes fram som nøkkelverk i utstillingen til Tonje Bartnes Andersson og Aurora Passero, og belyser en populær kjønnsdualitet.

På en så liten kunstscene slik som Trondheim er alternative visningssteder som Blunk nesten like viktig som kunstakademiet. Det føles banalt å si det, men gjentas det ofte nok så tar galleriet det kanskje innover seg. For med posisjonen kommer det også forventninger. Spesielt når Blunk faktisk representerer det eneste alternative galleriet i byen (Babel, det andre ikke-kommersielle, ikke-institusjonelle visningsrommet, er i hovedsak bundet til artist in residence-programmet ved Lademoen kunstnerverksteder). Når sant skal sies så er Blunk et studentdrevet galleri, men ønsker Blunk å profilere seg som et studentgalleri, har de allerede kvelt en eventuell diskusjon omkring kvaliteten på utstillingsproduksjonen.

I et omgjort portrom på knappe 15 kvadratmeter presenteres det utstillinger i en hyppig frekvens, med åpninger annen hver uke. Terskelen for å stille ut er lav og det er nok en god erfaring for studenter og nyutdannede kunstnere, men dessverre er utstillingene erfaringsmessig av varierende kvalitet. Slik jeg ser det burde ildkreftene bak fokusere mer på å produsere gjennomarbeidede utstillinger enn å presentere en begrenset del av en kunstproduksjon. Altfor ofte oppleves åpningen for meg som et møte med kunstobjekter som er hentet fra studioet i første rekke for å fylle gallerirommet, ikke arbeid som underbygger et kunstnerskaps meningsinnhold.

Golden Methods kjennes spontant ikke som et unntak i det jeg prøver å finne et holdepunkt i utstillingen. På grunn av fraværet av symbolbruk og kontekstuelle hint opplever jeg at arbeidene kommuniserer lite. Det er ikke da sagt at det er uforbeholdent negativt å spille på subtilitet. Det er heller en norm i billedkunst, men det blir fort irriterende stille. Særlig når jeg i tillegg må gjette meg fram for å knytte verkstitlene på papiret til arbeidene. Det kan også tenkes at det med kun fire arbeid i utstillingen rett og slett er for få verk til stede for å danne seg et bilde av en kontekst. Men da må det påpekes at objektene langt ifra har plassmangel. Dermed må også denne utstillingen kritiseres for tilsynelatende lite tyngde i og fokus på kurateringen, som også er et ansvar for utstillerne.

Med titler som golden methods og addictive desire ledes jeg til å se et spor av en fascinasjon for håndverket, som i grunn ikke innfris ettersom jeg i så fall kunne tenkt meg mer eksperimentering til stede på dette området. Men man kan se for seg en lekenhet i installeringen av et forheng, bestående av sorte frynser, plassert under dørkarmen inn til galleriet. Et annet objekt som stikker seg frem på samme måte består av magnetbånd hengende fra en ovn på veggen.

Magnetbåndet, som jeg gjetter stammer fra en VHS-kassett, får meg til å tenke at kunstnerne ønsker å understreke en nostalgi for tekstilkunsten gjennom materialvalget. Arbeidet, som jeg i etterkant fikk vite heter Addictive Desire #1, spiller også på en maskulin-feminin dualitet med nummer 2. Addictive Desire #2 henger på veggen med en enkel kleshenger i stål, som fremhever det skjøre og danderte heklede arbeidet. Verket minner mer om et sjal enn noe annet. Det som kulturelt forbindes med feminine uttrykk understrekes også av den rosa gardindekoren som er hengt på kleshengeren som et smykke. Sammen belyser disse to arbeidene, gjennom materialvalg, arbeidsmetodene og installeringen både den gjengse oppfatningen om den flittige og produktive kvinnen og motsatsen som slenger opp det som trengs.

Temaet, eller heller påstanden, behandles på en underfundig måte, men jeg skulle rett og slett ønske at arbeidene risikerte å delta i denne samtalen med mer brennende spørsmål.

Golden Methods
Tonje Bartnes Andersson og Aurora Passero
Galleri Blunk
14.- 16. januar 2011