Et uformelt møte med kritikkens «jeg»

Referat 15.02.2010

Onsdag 11. februar ble kunstnere, kritikere og andre interesserte invitert til en uformell samtale i Babels lokaler for lansering av katalogen Newspeak. Tre av initiativtakerne til Newspeak var tilstede sammen med flere av skribentene som hadde bidratt med tekster. Lanseringen ble etterfulgt av en diskusjon om kunstkritikk og kritikerens rolle.

Newspeak er et prosjekt som ble arrangert av Babel i fjor og skulle stimulere upubliserte skribenter i Trondheim til å skrive om samtidskunst. I galleriet ble det kuratert tre utstillinger, med titlene Provokasjon, Emosjon og Spekulasjon, som de oppfordret skribenter til å skrive om. Det ble i den anledning arrangert skriveworkshop og utlyst en kritikkonkurranse. Deltakerne ble oppmuntret til å utfordre rammene for kunstkritikken og finne nye måter å skrive om kunst på. Konkurransen hadde kun én begrensning som var en makslengde på 6000 tegn.

Vinneren av konkurransen, Märit Aronsson, var tilstede under møtet på Babel. Hennes tekst Jäg, hatten, koppen och de aldrig torkande fotspåren från ingen besökare alls har, i likhet med de fleste andre av tekstene i katalogen et fremtredende «jeg». Aronsson skrev teksten mens hun satt gallerivakt for utstillingen Spekulasjon som presenterte de tre kunstnerne Lars Morell, Ivan Galuzin og Jan Freuchen. I teksten formidler Aronsson følelsen av å være alene med kunsten. Rushtrafikken og mangel på besøkende gjorde at hun ble grepet av galleriets øde tilstand. Galuzins verk nevnes ikke i Aronssons kritikk, noe som ble kritisert da teksten ble publisert på kunstkritikk.no.

Aronsson fortalte under lanseringen av Newspeak-katalogen at hun valgte å utelukke verk som ikke ga henne noe, og at dette var årsaken til at Galuzins arbeid ikke ble inkludert i kritikken. Hennes motivasjon er å skrive ut fra egen interesse. Ettersom teksten ikke er skrevet på oppdrag, men som et bidrag i en konkurranse kan man i større grad følge egen interesse og intensjon ble det sagt på møtet. Dette kan forklare hvorfor så mange av tekstene i katalogen er skrevet med mer fokus på skribenten enn kunsten.

Handler kunstkritikk om kunsten eller kritikeren? Det å skrive seg selv inn i kritikken er en trend som har preget sjangeren over lengre tid. Men går fokuset på kritikeren på bekostning av kunstens integritet? Det å skrive analytisk og direkte om kunsten man møter i galleriet innebærer ikke å etterstrebe objektivitet. Omfavnelsen av subjektiviteten innebærer at tilstedeværelsen av «jeget» blir mer sentralt enn selve kunstverket. At Brutus kom til tomme vinglass på åpningen av Emosjon blir da viktigere enn selve utstillingen.

På møtet ble kritikerens rolle satt i et fenomenologisk perspektiv hvor kunst er noe som oppleves subjektivt. Det handler om å føle kunsten på kroppen. Det relasjonelle forholdet mellom kunsten og betrakteren blir som en fortrolighetsprosess mellom kunsten og egne tanker. Man observerer verden fra et bestemt ståsted, allerede situert, og fortolker kunsten ut fra egne erfaringer. Samtidig bør man være kritisk til hvor mye av teksten som skal vies til det selvbiografiske eller personlige på bekostning av kunsten.

Skribentene i konkurransen til Newspeak søker ikke objektivitet, men tvert imot bruker sin personlige stemme til å formidle en særegen opplevelse i møte med kunsten. De skriver ærlig og kritisk, i tråd med intensjonen for konkurransen. Med fristilte tekster og skribenter bidrar katalogen til å vise et mangfold av vinklinger og tolkninger av de tre utstillingene. Det som tekstene imidlertid mangler, som ble nevnt på møtet, er et internasjonalt perspektiv hvor kunsten blir satt i en større sammenheng.

3.mars 2010 arrangeres neste møte på Babel hvor kunstnerne Vigdis Haug og Elin Andreassen er invitert til å prate om sin kunst. Møtet starter kl. 19