Tvangsregional proteksjonisme

I Adresseavisen 28.05.14 opplyses det om en overraskende snuoperasjon fra Sør-Trøndelag Fylkeskommunes side, vedrørende det mangeårige forsøket på etablering av Kunsthall Trondheim. Til tross for at fylket, sammen med Trondheim kommune, både er bestillere av forprosjektet (siden 2005) og har bevilget midler i etableringsfasen (ut 2014) gir fylkesrådmann Odd Inge Mjøens innstilling denne uke signaler om at fylkeskommunen med bredbent stilling velger å hoppe av i svingen.

Til grunn for avgjørelsen legges økonomiske forhold og en oppsiktsvekkende reduksjonisme hva gjelder ambisjonsnivå på vegne av “Kreative Trøndelag”. – Denne snubletråden av et begrep som fylket selv er ansvarlig for, men som samme etat sjelden forplikter seg til å fylle med innhold.

Mjøens saksbehandler, rådgiver Astrid Fuglås, kommer med (bort)forklaringer for innstillingen som i kunstsammenheng må kunne kalles den mest regressive evver. Med overskriften “Det regionale perspektivet“ lyder unnskyldningen: “Kunsthallen forutsettes å være et kunstfaglig referansepunkt for regionens kunstnere og den må utvikle samarbeid med andre visningsarenaer og kunstprosjekter i regionen. For fylkeskommunen vil det være viktig at kunsthallen må planlegge en regional virksomhet i form av samarbeid med institusjoner/galleri og kulturhus i distriktet og vandreutstillinger.“ (Min understrekning). Argumentasjonen fra Fuglås/Mjøen må sees som et forsøk på å spenne beina under det arbeidet som fagmiljøet har bidratt med – og som gravla (de like regionalt fokuserte) Kultimathuleplanene – siden forprosjektets oppstart, hvor premissene fra fagmiljøet har vært at kunsthallen skal være en faglig autonom og uavhengig institusjon. Derav følger det (naturlig nok) at vandreutstillinger og kulturhus-oppsetninger i ymse utkantstrøk ikke skal være en del av denne virksomhetens pålagte oppgaver. – Det finnes nok av aktører og institusjoner å ta av som har et rent regionalt/nasjonalt fokus.

Ordlyden i innstillingen gir dessuten uttrykk for å forsøke å underkjenne interimstyret i Kunsthall Trondheims arbeid, som konkret har ledet til kunsthallokaler (tidl. Brannstasjonen), et retningsgivende dokument med internasjonale ambisiøse planer samt invitasjon om samarbeid med Midt-Norges største kunnskapsinstitusjon, NTNU. For fylkets administrasjon later det tvangsregionale perspektivet nå helt å overskygge dette arbeidet og Kultimathuleskrivet med dets utraderende flerbrukshallfunksjon spøker i formuleringene: “Fylkeskommunen ser det som viktig at en kunsthall har et formelt og aktivt samarbeid med kunstmuseene innen MIST, Trøndelag Senter for Samtidskunst og TEKS, og at den ivaretar en regional rolle som utvikler tilbud til den øvrige delen av fylket.»

Når det atter en gang lanseres et så snevert perspektiv som i denne innstillingen er det grunn til å spørre om det virkelig er slik at fylkeskommunens administrasjon mener en internasjonal satsning per se vil gå på bekostning av lokale forhold? Vil det ikke tvert i mot kunne sørge for at hele regionens kunstmiljøer kan oppleve et faglig løft, noe som i sin tur vil kunne gagne både Levanger kunstforening i nord og Oppdal kulturhus lenger sør. Hvorfor denne proteksjonismen? Og hvilken saksgang er man egentlig vitne til når fylkets administrasjon forsøker å klemme inn og pålegge kunsthallen flere oppgaver i denne runden?

Hva gjelder Fuglås/Mjøens økonomiske forbehold synes saksbehandlingen å transformeres fra regionalt navlebeskuende til forstoppet. Det lave antallet allerede etablerte kunstinstitusjoner i regionen skyves foran i venstrehåndsbeskrivelsen av hvorfor en satsning på kunsthall vanskelig vil la seg gjøre med fylkeskommunen på laget: «I dette må det vurderes hva som skal gis prioritet og hvilke eksisterende tilskudd/ordninger som må avvikles dersom nye prosjekter/tiltak skal prioriteres økonomisk.(…) Fylkeskommunen bidrar i dag med 2,230 mill kr til Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) og Trøndelagsutstillingen. STFK yter tilskudd til Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som del av samlet tilskudd til MIST. TSSK er en kunstnerstyrt utstillingsinstitusjon, eies av Trøndelag Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge, som har eksistert siden begynnelsen av 80-tallet, TSSK mottar driftstilskudd fra fylkeskommunen, Trondheim kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Til forskjell fra en planlagt ny institusjon som skal ha et internasjonalt/nasjonalt fokus, har TSSK primært et nasjonalt/regionalt fokus. En ny kunsthall skal bidra til å kunne vise mer kunst og skal ikke være en konkurrent til eller komme i stedet for en eksisterende institusjon.”

Denne rotete formulerte forklaringen er relativt avslørende hva gjelder hvor få kunstinstitusjoner som mottar faste bevilgninger av fylkeskommunen og som diskuteres i sammenheng med utvikling av regionens kunstscene. Og det er grunn til å stille spørsmål ved om Mjøen/Fuglås står inne for at en eventuelt (fylkeskommunal) satsning på en kunsthall – fylkets bidrag til kunsthallen anslås å ligge mellom 1,2 mill. kr til 1,5 mill. kr årlig – vil måtte erstatte (eller føre til redusert støtte til)  allerede etablerte institusjoner som eksempelene de selv legger på bordet; TSSK, eller MiST (som fylket selv eier). Hvis så er tilfelle, synes forprosjektsperioden og planene om etablering av kunsthall å kun være et (forventet) spill for galleriet. For det kan da umulig ha kommet som en overraskelse på fylkeskommunens administrasjon –  i løpet av disse snart ti årene med vidløftige kunsthallplaner – at investering i og drift av en kunsthall vil måtte koste noe?

Fylkesrådmannes ansvarsfraskrivende konklusjon om at fylkeskommunen “ikke kan forplikte seg til å delta i etableringen av Kunsthall Trondheim” (til tross for en setning om at stedet nok vil sies å bidra positivt til utvikling av kunstlivet i regionen) bør både overses og overprøves av politikerne som skal fatte endelig beslutning om fylkets ambisjoner den 17. juni 2014.