Utfoldet tid

Slowly Backwards er først og fremst en betagende utstilling. Linjene er rene, fargene (stort sett) enkle og naturnære. Samtidig spenner assosiasjonene i flere retninger. Hans Egede Scherers første utstilling i Norge vekker tanker om tid og tilbakeblikk, form og funksjonalitet, museumsstemning og japansk estetikk. Scherer er født i 1975 i Helsingborg og har studert ved Malmö Konsthögskola. Han bor og arbeider i Malmø og Helsingborg. Utstillingen inngår i RAKEs The Collaborative Curating Project, en utstillingsserie der samarbeidet står sentralt (Per Kristian Nygård er co-kurator for denne utstillingen).

Det første man ser når man kommer inn i visningsrommet på RAKE, er to bambusstaver. De er skjøtet sammen med svart snøre, dermed forlenget, og står lent opp mot veggen. En potensiell sterk konstruksjon, bambus og tau, ser her skjør ut. Ved siden av henger en veggskulptur som har skjoldets form og som samtidig minner om organisk materiale, lik et fossilt sneglehus. Eller et vepsebol. Tett på ser man de små bokstavene; dette er ordboksider sirlig limet sammen til en spiral. Verket Webster’s third international dictionary 1 er laget av materialet fra denne gedigne ordboken, som ifølge Amazon veier over fem kg. Ved siden av dette skjoldet minner bambusstavene om spyd, og assosiasjonene går til krig og kamp langt tilbake i tid, i land fjernt fra vårt. Det er også påfallende hvordan et verk som Webster’s third … smuldrer opp språket på en så konkret måte.

Midt i utstillingsrommet står en monter. Øverst troner en betongkube, under denne er en hvit håndvifte støpt inn, fra den henger igjen en hvit pendel hvis omvendte kjegleform sender små, dråpeformede skygger ned på den hvite sokkelen. Kontraster mellom tungt og lett, skjørt og sterkt blir slående. En annen betongkube henger på veggen imot. Også her er en vifte faststøpt, denne er i metall og valnøttre, i tillegg til at lange hårlokker er limt fast i viftens spiler. Her kan man assosiere til noe kvinnelig som er fastlåst og innestengt, eller mer universielt, som stereotype kjønnsroller, men også til tanker om funksjonelle objekter som får endret sin form og blir funksjonsløse.

De store, støpte betongkubene har luftbobler i strukturen. Denne strukturen er hentet opp igjen i verket Untitled (book piece), der en rekke gamle historiebøker er satt på hylle med ryggene inn mot veggen. Permene er skåret av på nivå med papiret, slik at det hele danner en flate. Her har Scherer tegnet mønster med blyant, som kan alludere natur – elveløp og steiner – og som altså minner om overflaten i støpt betong. Også her er bøkenes opprinnelige funksjon bokstavelig talt vendt bort, og en annen, rent estetisk funksjon har tatt over.

Flere av verkene innebærer en endring i form som fjerner objektets funksjonalitet. Inn mot veggen av visningsrommet ligger to papirfly i A4-størrelse. De er imidlertid brettet i aluminiumsplater og spraylakket hvite, og ser ut som fly et barn nettopp har kastet i lufta. Dette er en handling vi vet er umuliggjort av gjenstandens materiale. En liten veggskulptur er det siste verket i hovedrommet. Her er permene fra den store ordboka limt lagvis i en smal spalte, formet som en avlang kloss. Farger fra bokas forside henger igjen, mens sidene er pappgrå. Så enkel og så pen.

I passasjen mellom den hvite kuben og RAKEs vindusvegger er det siste verket plassert: Untitled (waterfalls). Kunstneren har samlet gamle svart-hvitt-bilder av fosser – postkort antakelig – som han har rammet inn bak pleksiglass og spredt rundt på veggen. Hvert av bildene har i tillegg en bit farget akrylglass festet i vinkel ut fra bildet, i farger som peker mot en helt annen tid enn den bildene assosierer til: Fargene er neon-toner av gult, rosa, rødt, brunt og oransje. Kanskje vil disse bitene, når lyset faller riktig, lage fargerike skygger over de gamle bildene?

Håndverket til Scherer er pent. Sirlig utført, tidkrevende og nøyaktig. Veggskulpturen i papir skal det ha tatt et halvt år å lime sammen. Selv om kunstneren bruker mye tid i verkstedet for å framsette de objektene han lager, skiller han seg fra den tradisjonelle håndverkeren ved å lage gjenstander som er rent estetiske og ikke-funksjonelle. Det å bruke veldig mye tid på å skape noe «fånyttes» inngår som en del av Scherers estetikk. Tidsbruken legger seg oveni arbeidene hans og blir del av verket. Men kan det være ledd i en konsepttankegang, heller enn å bunne i et ønske om å vende tilbake til en tid der kunstneren er håndverker? Kanskje kan man si at tiden som benyttes i verkstedet blir en performance som del av kunstarbeidet.

Tid er et essensielt stikkord for utstillingen. Bare tittelen Slowly Backwards omhandler tidens ulike substanser: den langsomme tiden, som også kan være en referanse til hvordan arbeidene blir til, men også det å vende bakover i tid. Verkene som stilles ut assosierer til en svunnen tid, til historie, til aldrende objekter, til tider da man drev med tømmerfløting ned elva, da man kjempet med skjold og spyd, eller da kjønnsroller var kontrollerte og fastlåste. Det er noe rustikt over gjenstandene, over fargene, og enkelheten gjør at de de minner om tradisjonelt, japansk kunsthåndverk. I tillegg greier den vesle utstillingen å vekke en museumsfølelse.

Hans Egede Scherer
Slowly Backwards
RAKE visningsrom, 8.–17. april 2016
Co-kurator Per Kristian Nygård
Flere bilder fra utstillingen.