Ingen friske midler til Kunstbyen Trondheim

Tidligere i høst opplyste vi om at rådmannen i Trondheim kommune har lagt fram sitt forslag til kulturbudsjettet for 2019. Selv om vi i artikkelen «En god start» kunne fortelle at ArtScene Trondheim nå foreslås å motta driftsstøtte på 100.000 kroner, så er det ingen andre lyspunkter å se i kulturbudsjettet. Totalt sett er det ikke foreslått noen økninger i kulturbevilgningene for 2019.

Dette til tross for et markant påtrykk fra fagfeltet, som ved flere anledninger har synliggjort behovet om økonomisk styrking av en kunstby i vekst. Sterke lovnader fra flere politikere om at det nå er kulturfeltets tur, burde også resultert i et mer ambisiøst budsjett.

Trondheim som kunstby har hatt en betydelig tilkomst av aktører og kunstnerinitiativ de senere årene. Likevel øker ikke kulturbudsjettene, og kommunen har redusert den eneste potten med frie, søkbare midler de har, «Profesjonelle kunst- og kulturtiltak», fra 2 millioner kroner i 2011 til 1,548 millioner kroner i 2018. Denne negative trenden fortsetter i rådmannens budsjettforslag for neste år. Her foreslås potten redusert med ytterligere 64 000 kroner, til 1.484 millioner kroner. Dette er en pott som skal fordeles mellom 70-120 kunstnere og kulturaktører årlig. Dette viser at rådmannen og administrasjonen er helt i utakt med de signaler vi får fra politikerne, samt med utviklingen i andre kulturbyer.

Politikere lover økt ambisjonsnivå

Etter ASTs påpeking om et svekket kulturbudsjett tidligere i år, fulgte Adresseavisen opp og meldte at «Politikere i Trondheim legger seg flate for kulturkritikken» og at «flere politikere erkjenner at det er på tide å gi det frie, profesjonelle kunstfeltet i byen et realt løft.» Ola Lund Renolen, varaordfører (MdG), uttrykte at: “(…)det er vel ikke noe «politisk selvmord» å si at vi må få opp ambisjonsnivået på flere deler av kulturfeltet dersom vi tenker å søke om å bli europeisk kulturhovedstad».

Denne innrømmelsen om at det frie feltet har gått under radaren hos våre politikere førte til at AST involverte fagforeningene for det visuelle kunstfeltet, TBK og NKM, og gikk sammen om Seks tiltak for en bedre kunstpolitikk. Et av forslagene våre for å møte behovene er å «(…)opprette flere typer støtteordninger som tetter hullene mellom kunstnerisk produksjon og etablerte institusjoner, og [at] proffpotten må økes betraktelig.» Denne oppfordringen er inspirert av ordningene til Bergen kommune, som i tillegg til etablerings-, kultur- og arbeidsstipender har støtteordninger for arrangement, formidling, internasjonal kulturutveksling, utstillingsstøtte samt Bergens langt rausere versjon av «proffpotten»: De tilbyr støtte til drift, lokaler og prosjekter innen alle felt på det profesjonelle kulturfeltet. Som om ikke dette er nok, og som påpekt før, har Bergen kommune øremerket friske midler til kunstkritikk, som første by i landet, fra 2018. Vi har med andre ord litt å ta igjen.

I det påfølgende dialogmøtet med politikerne som AST og de to fagforeningene arrangerte, «Morgendagens kunstpolitikk» (23.4.18), ble det derfor tatt til orde for at støtteordningene må bli bedre og mer dekkende for hele kunstfeltet. Dette er nødvendig for at det skal være mulig å etablere seg for flere kunstnere og aktører i Trondheim enn de som er her i dag. Undertegnede uttalte til Adresseavisen at: «Det er god nærings- og samfunnsutvikling å bygge opp under nye aktører som kan vekselvirke med dem som finnes fra før.» Vårt anslag er at Trondheim bør kunne øke kulturbudsjettene med minst 15 – 20 millioner kroner, noe Ragna Vorkinnslien i Rødt, i samme sak, mente at bør være innenfor rekkevidde.

Kommunalråd Erling Moe (V) sa seg også enig i nødvendigheten av å heve blikket for å få kultur opp på et annet nivå i Trondheim: «Den kommende veksten i Trondheim kommune ligger i skjæringspunktet mellom kunst, kultur, teknologi og byutvikling. Og det er rom for en betydelig større satsning her.» Moe understreker til Adresseavisen at det nå er kulturens tur til å få et løft: «Trondheim må bli en by dit folk reiser for å oppleve kunst og kultur(…).»

Ukultur og økonomisk likegyldighet

På tross av det som virker å være en unison enighet, både blant politikere og fagmiljø, så foreslår altså kulturadministrasjonen å videreføre praksisen hvor «Profesjonelle kunst- og kulturtiltak» brukes som buffer for aktører som en sjelden gang flyttes til fast post. Hvis aktører som Trondheim Open, ArtScene Trondheim eller andre rykker opp for driftstilskudd, men uten tilføring av friske midler, så vannes denne viktige støtteordningen ut. På samme tid ser man at taket for tilskudd på fast post holdes minimale, og at de institusjonene som per i dag har driftsstøtte ikke indeksreguleres årlig, eller oppnår andre økninger av betydning. Videre så ser vi at det ikke foreslås å øke støtten til leie av atelier. Rådmannen foreslår heller ikke en innføring av utstillingsstøtte, noe man har en prøveordning på nasjonalt og som Bergen kommune har innført i 2018.

Det er gjennomgående svært vanskelig å spore ambisjoner om å styrke kunstfeltet, eller oppdage noen intensjon om å søke om europeisk kulturhovedstad-status, i rådmannens kulturbudsjett for 2019.

Monica Stendahl Rokne, daglig leder for Cirka Teater, uttrykte tidligere i år overfor AST sin bekymring for det hun mener er en skjevfordeling i politikken: «(…) Hvilke kulturpolitikere i Trondheim kjemper kampen om å øke potten til det frie feltet når kulturbudsjettene i Trondheim forhandles fram?» spurte hun. Charlotte Rostad, billedkunstner og medeier i det kunstner- og arkitektdrevne Rake visningsrom, fortalte at «Vi har jo opplevd at vi blir sett på som en billig merkevare, at kommunen er stolte over at vi får til å gjøre så mye for så lite penger. Det at kunstnere stiller opp uansett, er vel et inntrykk mange gjerne sitter igjen med.» Sommeren 2019 avvikler RAKE visningsrom sin virksomhet.
 

Bekymret fagmiljø

–Vi ser det som uansvarlig kulturpolitikk at proffpotten minker. Denne støtten er nødvendig for at hele kulturlivet i Trondheim skal kunne være kreativt, nytenkende og vitalt, sier Kalle Eriksson, styreleder i Trøndelag Bildende Kunstnere.  

Han forteller at de bare i det siste par månedene har hatt en økning i medlemsmassen på 10% og at nyutdannede kunstnere bidrar til å øke den kulturelle kapitalen til en by med ambisjoner. Han syns det er beklagelig at rådmannen ikke følger opp utviklingen: – Da kommunaldirektør Ola By Rise inviterte ledende aktører i kulturfeltet til workshop om kommunedelplanen i sommer, møtte administrasjonen det samstemte spørsmålet: Ser ikke kommunen behovet for å øke støtten når kulturbudsjettet i flere år har stått stille, og hvor summene bare flyttes mellom aktørene, år etter år?

– I løpet av de siste to årene har vi hatt flere møter med politikere og kulturadministrasjonen i Trondheim Kommune, forteller Brit Dyrnes, leder i Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge. – Vi har vært tydelig og formidlende om kunstnerøkonomien og hvilken situasjon det visuelle fagfeltet befinner seg i. At dette ikke er «hørt» og ikke tatt høyde for i kulturbudsjettet er en total avvisning av fagfeltet. Det er klart det oppleves demotiverende, sier hun.

Thea Meinert, prosjektleder i Trondheim Open og nylig uteksaminert fra Kunstakademiet i Trondheim, uttrykker en særlig bekymring for presset på atelierordningen: – Det blir vanskeligere å leie et atelier om leien stiger, og det rammer hardt fordi man som kunstner har så lav inntekt i utgangspunktet. Vi kunstnere er avhengig av en arbeidsplass å gå til og den viktigste jobben vi gjør er på atelieret. Mange nyutdannede kunstnere står utenfor atelierfelleskapene, og kan ikke dra nytte av denne ordningen i det hele tatt. Hvis noen foreslår å starte egne atelierfelleskap, så blir man fortalt av administrasjonen at det da vil «tas» støtte fra de andre atelierfelleskapene som benytter seg av denne ordningen i dag. Dette fører til enda mer, og unødvendig, konkurranse i feltet.

Både Brit Dyrnes og Kalle Eriksson deler denne bekymringen. Dyrnes forteller at tilskuddet som er satt av til fellesverkstedene, og som enkeltkunstnere skal søke for å leie atelier, har vært det samme beløpet på i alt 160 000 kroner de siste 10 årene: – I praksis betyr jo dette at tildelingen per kunstner minker. Sett i sammenheng med kunstnerøkonomien i sin helhet, gjør jo det sitt til at stadig flere kunstnere får en strengere økonomi, og noen blir nødt til å si opp sin leieavtale. Husleietilskuddet fra Trondheim kommune er i praksis bare en symbolsk støtte og har heller ikke vært indeksregulert på mange år. Kom igjen, vi trenger flere rimelige atelierer i Trondheim!, mener Dyrnes.

Om muligheten til å etablere seg i Trondheim sier Meinert: – Kunstscenen er levende, men det merkes at kulturpolitikken ikke henger med i utviklingen av det profesjonelle kunstfeltet. Det fins hverken nok søkbare stipender eller midler. Samtidig er det kun ett atelier tilgjengelig for nyutdannede kunstnere, og kommunen virker heller ikke engasjert når det gjelder å tilrettelegge for nye arbeidsplasser. Dette er faktorer som gjør det vanskelig å etablere seg i byen for yngre kunstnere.

– Kunstnerne er viktige samfunnsborgere og tilfører Trondheim energi, forskning og kunnskap. Skal kommunen flagge Trondheim som kulturby, så må kunstnerne bli tatt på alvor og forholdene for produksjon og arbeidssituasjonen tilrettelegges og styrkes!, avslutter Brit Dyrnes.

Rådmannens budsjett skal behandles av politikerne innen utgangen av året.