Rom for utforskning

Årets masterutstilling viser seg å inneholde flere sterke selvstendige verk som strekker seg ut og henvender seg direkte til oss som diskusjonspartnere. På den annen side er prosessuell utforskning av teknikk og materiale og en introvert søken innover mot kunstens kjerne det sentrale for flere av avgangsstudentene. Dette til tross for at orienteringen forøvrig i samtidskunstfeltet etter ”den sosiale vendingen” er langt mer sosialt interagerende og etisk konfronterende. Selv om studentene kun sporadisk nærmer seg en slik orientering, er dette helhetlig sett likevel den mest utadvendte utstillingen fra masterstudenter ved Kunstakademiet i Trondheim på flere år.

En utforskning av tegning som medium danner et utgangspunkt for både Maria Garred og Marit Roland. Maria Garred nærmer seg det nordiske landskapet og utfører en forskning på terrenget i sine minimalistiske fotorealistiske tegninger og sort-hvitt foto i ulike størrelser. Motivene repeteres med små forskyvninger og variasjoner over samme tema, og Garred viser seg som en habil fotorealistisk tegner. For Marit Roland utgjør tegning et konsept, der et massivt industrielt papir drapert ned langs veggen kan betraktes som en tegnet skulpturell linje. I Paper Drawing er den eksperimentelle tegningen tatt til sin ytterste konsekvens ved at papirets rolle er forskjøvet fra å være et materiale for å tegne på til å bli et middel for å tegne med. Verket fungerer slik som en nedbrytning av tegningens mediespesifisitet – dens todimensjonalitet, og er ett brudd med 60-tallets Greenbergianske autonomi hvor enhver kunstform må finne det unike og ureduserbare ved seg selv.

Greger Stolt Nilsen forsker tilsvarende på filmen som medium og programvarers muligheter. I sitt videoverk Routed, utgjør tittelen et anagram på Hollywoodfilmen Detour fra 1945. Filmen er stykket opp i sekunderlange kaotiske klipp, som viser seg å ha en streng logisk oppbygning hvor klippene er arrangert etter grad av lys/mørke. Det kan spores en parallell til amerikanske Christian Marclay sitt verk ved fjorårets Veneziabiennale, The Clock. Men der Marclays collage med referanser til hvert minutt av døgnet fengsler betrakterne med sitt fascinerende narrativ, er det vanskelig å beholde tålmodigheten ovenfor Nilsens arbeid der den formale logikken skal utgjøre drivet.

Det abstrakte maleriet aktiviseres i Ingunn Ystads komposisjoner Ma/ The Space In-Between. Gjennom lag på lag med akryl malt over ulike sjablonger har Ystad formet delvis kontrollerte abstrakte komposisjoner med nær tilknytning til organiske strukturer i naturen. Ystad er den eneste i årets kull som tar utgangspunkt i maleriet. Det som gjør maleriet interessant her er at Ystad fremviser en usedvanelig rombevissthet, noe som rettferdiggjør bruken og betydningen av det japanske begrepet ”Ma”.

Joakim Blattmann Moldestads arbeid Treverk, en installasjon med opptak fra trærs bevegelser i skogen, får en visuell dimensjon ved at flere trestammer er plassert i rommet. Prosjektet vitner om et ønske om å fange opp nyanser i vår hastige og bråkete tilværelse, og det å være mer i pakt med naturen. Bruken av field recording forsterker hos Moldestad et økologisk perspektiv på hvordan naturlige lydmiljøer endres som et resultat av klimatiske forandringer i samfunnet og naturen. Tilsvarende retter Andreas Schille med Kartet og terrenget (rødlista 2012) oppmerksomheten mot klimaendringers redusering av biologisk mangfold, gjennom å kartlegge truede plante- og dyrearter i Norge. Den håndskrevne rødlista inneholder over 3 800 artsnavn av planter og dyr, katalogisert i fargekoder etter grad av sårbarhet og bringer på umiddelbar vis det som benevnes inn i bevisstheten. Både Moldestad og Schille viser slik et aktivt engasjement for miljøet og menneskets påvirkning på naturen.

En utstilling er fremfor alt et sosialt rom, påpeker kurator Jonathan Watkins i sin korte katalogtekst. Der de fleste møtene i Gråmølna er strengt kunstfaglig selvrefererende, har Ane Fornes formet et mer utpreget sosialt møte med kunsten i installasjonen WHO AM I IF NOT MYSELF? tilrettelagt for folkebiblioteket. Arbeidet oppfordrer til deltakelse blant et bredere publikum, fremfor en formal estetisk opplevelse. En vegg med 5 dører er plassert i bibliotekets 2. etasje, og som i en labyrint må man velge hvilken man vil gå gjennom. På den andre siden av døren kan man lete seg frem til romaner anbefalt av et antall tilfeldig utvalgte mennesker. Verket skaper slik en mellommenneskelig situasjon, i møte mellom den som anbefaler og den som får anbefalt.

For Jasmin Hurst er interaksjon i det offentlige rom et mer kritisk prosjekt. Ved å plassere bensinpumper, LED-lys, røde helium-zeppelinere og grønnkledde vakter ved Gråmølnas fasade er galleriet for anledningen transformert til en bensinstasjon. I denne overgangen er det rom for ulike fortolkninger, sosial interaksjon og flytende betydninger. Verket skiller seg ut i så måte fra de andre arbeidene, ved å operere i det sosiale og politiske rom. Tanke har forøvrig fått en uforutsett publikumsinteraksjon, blant annet ved at et par skal ha holdt en bryllupsseremoni på taket natten før utstillingsåpningen for så å stjele med seg de røde heliumballongene hjem, og hele opptredenen, inkludert den lykkelige slutten med de gjenfunnede ballongene, har blitt utførlig dekket av byens ene lokalavis.

Masterutstillingen 2012 viser en velkommen variasjon mellom det ettertenksomt lavmælte og det noe mer konfronterende. Det er forfriskende at flere av kunststudentene i år arbeider mindre selvsentrert og mer aktivt forsker på sine omgivelser gjennom sosiale, kulturelle og miljømessige refleksjoner. Likevel er det påfallende hvor sterk den formale orienteringen er fundert, og det kan diskuteres hvorvidt dette er en positiv særegenhet ved Kunstakademiet i Trondheim, eller om det uttrykker et kunstfaglig etterslep.

Masterutstillingen 2012
Gråmølna og Trondheim Folkebibliotek
19. – 29. mai 2012

Marit Roland, Maria Garred, Ingunn Ystad, Håvard Stamnes, Tonje Bjartnes Andersson, Ane Fornes, Joakim Blattmann Moldestad, Jasmin Hurst, Greger Stolt Nilsen, Silje Hammer og Andreas Schille.